Spørsmål og svar: Hvordan forklare kreft til barn og ungdom?

Studier og erfaring viser at barn og ungdom bør få informasjon om hva som skjer når noen får kreft, enten det er dem selv eller andre. Finn svar på spørsmål som andre barn og ungdommer har lurt på.

Kreft starter med at en celle blir syk, slik at den ikke klarer å gjøre det den egentlig skal i kroppen. Noen syke celler begynner å dele seg i full fart. Når det blir for mange kreftceller et sted, kan det bli en klump eller svulst.

Av og til kan noen av kreftcellene rive seg løs fra svulsten og flytte seg til andre deler av kroppen. Det kalles spredning.

Ikke alle kreftceller lager svulster. Ved for eksempel leukemi, holder cellene seg i blodet, men virker så dårlig at kroppen blir syk likevel.

Heldigvis finnes det god behandling for kreft, for eksempel cellegift, operasjon, stråling og immunterapi.

Alle mennesker kan få kreft, også barn, men de fleste er eldre mennesker. Derfor har pappaen din vært veldig uheldig som har fått kreft når han er ung. Det er en veldig liten sjanse for at også mammaen din skal få kreft. Barn kan også få kreft, men det er heldigvis sjeldent. Og husk, kreft er ikke smittsomt.

Strålene som brukes i strålebehandling kommer fra en stor maskin på sykehuset. Disse strålene er veldig sterke, og det er viktig at de treffer kreftsvulsten helt presist. Derfor må den som får behandling ligge ganske stille på en smal benk de få minuttene strålingen tar. Målet er at strålene skal drepe kreftcellene i svulsten eller gjøre svulsten mindre slik at den enten kan opereres ut eller bli så liten at den ikke gjør skade på kroppen.

Strålebehandlingen må gjøres nesten hver dag i tre til fem uker, men de fleste bor hjemme og reiser til og fra sykehuset. Det er ikke vondt å få strålebehandling, men man kan bli litt rød og sår i huden på det området som stråles. Det kan nesten se ut som om man er solbrent. Det hjelper ofte å smøre huden med en krem. Noen kan få vondt i magen eller diarè hvis de stråles mot magen. De fleste blir ganske trøtte og slitne og må sove litt etter strålebehandlingen.

I dag vet vi at røyking kan gjøre at du får kreft, men det gjelder ikke alle typer kreft. Kreft er mange ulike sykdommer, og den kreftsykdommen vi vet helt sikkert kan komme av røyking, er lungekreft.

Det finnes heldigvis mange forskjellige behandlinger man kan gi for å gjøre noen friske av kreft, for eksempel operasjon, cellegift, strålebehandling og immunterapi. Dessverre er det ikke alltid medisinene virker godt nok. Av og til er kreftcellene så sterke og blir så mange at behandlingen ikke klarer å få bort alle. Da kan man dø.

Når noen man er glad i får en alvorlig sykdom, blir de fleste redde og lei seg. Kanskje du sover dårlig om natten fordi du er redd for hvordan det skal gå med den du kjenner, eller du er redd for hvordan det skal gå med deg hvis den som er syk dør.

Å være redd og engstelig er slitsomt, og når vi er slitne har vi ofte lettere for å bli sinte. Sinne kan være en måte å få ut mange andre følelser på også. Noen blir sinte i stedet for å gråte.

Les mer om sorgreaksjoner hos barn og ungdom

Når noen vi er glade i blir alvorlig syk kan vi bli både redde, sinte, lei oss og fortvilet. Dette er følelser som er helt vanlige å ha i en slik situasjon. Men det er ganske slitsomt å være redd og lei seg hele tiden, og det kan også gjøre at man sover dårlig om natten. Alt dette gjør at mange synes det er vanskelig å konsentrere seg enten de går på skole eller jobber. Når en vi bryr oss om blir syk kan det være vanskelig å konsentrere seg om andre ting fordi man hele tiden tenker på den som er syk, eller kanskje man er redd for at den som er syk skal dø.

Cellegift er en sterk medisin som skal ødelegge kreftcellene. Medisinen gis gjennom en tynn plastslange på hånden (veneflon), halsen (SVK) eller som tabletter. Den kalles gift og er så sterk at også friske celler blir ødelagt. Derfor kan man miste håret, bli sår i munnen, kvalm, få vondt i magen og bli veldig trøtte og slitne.

Når man får cellegift, er det veldig mange som ikke orker å spise fordi de blir kvalme. Det finnes heldigvis medisiner som hjelper mot kvalme.

Mange synes maten smaker rart når de får cellegift og får derfor ikke lyst på mat. Mat som de før syntes var kjempegod, smaker plutselig ikke godt mer.

Dessuten er det noen som har en del vondt i munnen når de får cellegift. Når man har vondt, mister man ofte lysten på mat. Noen mister også matlysten bare fordi de er syke og lei seg.

Når behandlingen er ferdig, blir kvalmen, den rare smaken og det vonde i munnen borte etter en stund. Håret vokser ut igjen, men det kan ta lang tid, så de fleste voksne bruker parykk en stund.

«Kjemomannen Kasper» er en bok som på en god måte forklarer hva som skjer med kroppen når en får cellegift. Bestill boken gratis her.

De som jobber på sykehuset bruker ofte mange vanskelige ord. Det er fordi mange sykehus-ord er på latin. Når legen skal snakke med deg skal han/hun snakke et språk som du forstår og hvis legen ikke gjør det, må du si ifra.

Det er veldig fint hvis du sier «nå forstår ikke jeg hva du mener, så du må forklare det en gang til» når noe er vanskelig. Det kan mamma og pappa også gjøre. Det er viktig at dere forstår det legen forteller dere.

Mange som har kreft blir veldig trøtte og slitne. Både sykdommen og behandlingen kan gjøre mamma trøtt. Cellegift er en sterk medisin som gjør at mange føler seg slitne og trøtte.

Man kan også bli veldig sliten av å få strålebehandling. Kroppen får mye å jobbe med når man får cellegift og stråling, og derfor blir man sliten. Dessuten er det mange som ikke orker å spise så mye når man får cellegift og stråling, og kan derfor bli slappe og slitne.

Vi kan godt forstå at du blir lei av at det kommer mange fremmede mennesker hjem til dere. Det hadde vært veldig fint hvis det alltid var den samme som kom, slik at dere kunne bli godt kjent. Men de sykepleierne som kommer hjem til dere jobber kanskje ikke hver dag, noen ganger må de jobbe på kvelden og natten. De jobber også noen helger, og da har de fri andre dager midt i uken.

Bilde av en dame som jobber i vår rådgivningstjeneste

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.30

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Barn og ungdom

Kreft endrer hverdagen for hele familien. Finn ut mer om barn og ungdom som blir pårørende eller som får kreft selv.

Var dette nyttig?