Erstatning

Det er i hovedsak to typer erstatning som kan være aktuelle for mennesker som rammes av kreft.

Har svikt i helsevesenet ført til skade eller økonomisk tap, kan du søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning.

Etter skadevirkninger i arbeidslivet kan du søke om å få godkjent yrkesskade eller yrkessykdom fra NAV hvilket kan gi deg rett til ulike ytelser. Du kan også ha rett til yrkesskadeerstatning fra ditt forsikringsselskap.

Norsk pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat som objektivt utreder og vurderer saken din gratis.

For å kunne få erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning må disse vilkårene være oppfylt:

  • Skaden må skyldes behandlingen.
  • Skaden må skyldes svikt i behandlingen.
  • Skaden må ha ført til et økonomisk tap.
  • Skaden må ikke være for gammel.

Skaden må altså ha skjedd på grunn av svikt i helsetjenesten enten ved undersøkelse, diagnose, behandling eller oppfølging.

Du kan ikke få erstatning for en skade som oppstår der det er kjent risiko for at en skade kan oppstå som følge av behandling eller undersøkelse.

Noen generell oppreisning for «tort og svie» finnes ikke innenfor denne ordningen. I helt spesielle tilfeller, kan det gis erstatning selv om det ikke foreligger behandlingssvikt. Skaden må i så fall være særlig stor eller særlig uventet.

NPE behandler legemiddelskader. I utgangspunktet må skaden skyldes bivirkninger av legemiddel som det ikke er rimelig at du selv bærer følgene av.

Krav om økonomisk tap

Det er et vilkår at du har et økonomisk tap på minst 10 000 kroner. Dette kan for eksempel være utgifter til legebehandling, medisiner, transport og lignende. Du kan også få erstatning for inntektstap eller ved tap av forsørger.

Hvis det økonomiske tapet er under 10 000 kroner, så kan du ikke kreve erstatning fra NPE. Da kan du henvende deg direkte til behandlingstedet.

Selv om du ikke har hatt et økonomisk tap, kan du likevel ha rett til ménerstatning. Du må da ha fått en varig (vanligvis minst ti år) og betydelig skade som må vurderes til å gi minst 15 prosent medisinsk invaliditet. Menerstatning skal være en økonomisk kompensasjon for tapt livsutfoldelse.

Du kan søke om pasientskadeerstatning senest tre år etter at du burde ha forstått at det er behandlingen eller mangel på behandling som har ført til skaden. Dersom du søker for sent, vil kravet kunne være foreldet. 

En skade som er eldre enn 20 år er normalt uansett foreldet.

Det eneste du trenger å gjøre for å søke om erstatning er å fylle ut et skademeldingsskjema hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Under punkt 4 – «saken gjelder –  i søknadsskjemaet er det spesielt viktig å få frem hvilke symptomer som har blitt presentert for legen, og hvor lenge dette har pågått.

Du kan også ringe NPE på telefon 22 99 45 00, for å få nærmere informasjon om ordningen.

Når du har meldt inn skaden vil NPE innhente alle relevante opplysninger, og sørge for at saken din blir tilstrekkelig utredet.

NPE innhenter blant annet:

  • Journaler og uttalelser fra innklaget behandlingssted.
  • Uttalelser fra rådgivende leger i NPE eller andre sakkyndige.

Du får tilsendt dokumentene i saken underveis, og kan uttale deg. Det er viktig at du sier ifra hvis opplysningene om deg ikke er riktige, eller at hendelsesforløpet ikke er godt nok beskrevet.

Det er du som pasient som søker. Det kan være tilfeller der andre søker:

  • Foreldre som søker for barn under 18 år.
  • Pasienten kan ikke søke selv på grunn av manglende samtykkekompetanse, for eksempel på grunn av demens.
  • Pasienten velger å la seg representere ved andre etter fullmakt eller ved en advokat.
  • Pasienten er død.

Yrkesskade og yrkessykdom

Godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan gi fordeler ved ytelser fra NAV. Gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikring vil du også kunne ha rett til erstatning.

En yrkesskade må meldes senest innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må meldes innen ett år etter at du ble klar over årsaken til sykdommen.

Har du fått kreft som følge av skadelige påvirkninger i arbeidslivet, kan kreftsykdommen godkjennes som en yrkessykdom likestilt med yrkesskade. Unntaksvis kan en kreftsykdom også anses som en yrkesskade, fordi årsaken til utviklingen av kreft er en plutselig hendelse, for eksempel en strålingsulykke.

Kreftsykdom som oppstår under avtjening av verneplikt kommer inn under reglene for yrkesskade i folketrygden.

Godkjennelse av sykdom som en yrkessykdom skjer ved en medisinsk og juridisk vurdering.

Dersom du lurer på om du kan ha fått kreft på grunn av arbeidet ditt, kan du spørre spesialisten som behandler deg. Du kan kontakte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) eller Kreftregisteret, som også kan gi deg informasjon om kreftfremkallende stoffer i arbeid.

Ytelser fra NAV

Godkjenning av sykdommen som yrkessykdom kan gi deg rettigheter fra NAV der ytelser som for eksempel arbeidsavklaringspenger beregnes etter særregler. Den beregningen som er mest gunstig for deg, vil automatisk bli valgt. Hvordan beregningen er gjort, skal komme frem i vedtaket du mottar. Andre ytelser er:

Menerstatning er ment å kompensere for ikke-økonomisk tap. Hvor høy menerstatningen blir, er avhengig av hvilken medisinsk invaliditetsprosent du får. Nav vil be en spesialist utrede deg og fastsette en invaliditetsgrad på bakgrunn av undersøkelser.

Etterlatte kan ha rett på gjenlevendepensjon eller barnepensjon frem til fylte 21 år. Etterlatte kan selv fremme krav om godkjenning av kreftsykdommen som yrkessykdom. Etterlatte kan ikke fremme krav om menerstatning.

Hvis du mener at vedtaket du har fått er feil, kan du klage til NAV.

Det er viktig å fremme krav både om godkjenning av yrkesskade/yrkessykdom og menerstatning. Vær oppmerksom på at det er flere ulike forskjellige skjemaer, og skal du få rett til menerstatning må du også levere eget kravskjemaet for dette.

Erstatning fra yrkesskadeforsikring

Fra 1.1.1990 har alle arbeidsgivere en obligatorisk plikt til å forsikre sine ansatte for yrkesskader og yrkessykdom. Eventuelle utbetalinger fra forsikringsselskapet kommer i tillegg til det du kan fra NAV.

Meld ifra til arbeidsgiverens forsikringsselskap snarest mulig om du blir rammet av en sykdom eller en skade på jobben. Kravet blir som hovedregel foreldet etter tre år, regnet fra det tidspunkt du fikk greie på at din skade eller sykdom kunne sammenheng med ditt arbeid.

Hvis din arbeidsgiver har forsømt sin plikt til å tegne yrkesskadeforsikring, kan du henvende deg til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Denne foreningen er opprettet for å ta seg av skadetilfeller der arbeidsgiver er uforsikret.

Hvorvidt du har rett på erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven er en objektiv vurdering. Det skal derfor ikke vurderes om arbeidsgiver er å bebreide for den skadelige påvirkningen du ble utsatt for mens du var i arbeid.

Dersom NAV har godkjent din yrkessykdom, vil ofte forsikringsselskapet også godkjenne den. Hva som er en yrkessykdom etter yrkesskadeforsikringsloven, følger i hovedsak folketrygdlovens regler. Forsikringsselskapene er likevel ikke bundet av NAV sin vurdering, slik at det kan forekomme tilfeller hvor NAV godkjenner, men forsikringsselskapet avslår, og omvendt.

Ofte venter forsikringsselskapet til utredningen fra spesialisten NAV har benyttet, er ferdig. Selskapet kan da velge om de vil legge denne til grunn for sin behandling av ditt krav. Det hender imidlertid også at forsikringsselskapet ønsker å bruke egne sakkyndige.

Selv om du har fått avslag på godkjenning fra NAV, bør du fremme krav overfor forsikringsselskapet, da de to lovene har ulike årsakskrav.

Sykdommen skal meldes til det forsikringsselskapet som din arbeidsgiver hadde da sykdommen ble konstatert. Det er dette forsikringsselskapet som er ansvarlig for å utbetale erstatningen. Dette gjelder selv om kreftsykdommen skyldes skadelig påvirkning på et tidligere tidspunkt hos en annen arbeidsgiver.

Dersom du ikke lenger er i arbeid, er det forsikringsselskapet hos din siste arbeidsgiver som skal utbetale erstatning. Personalavdelingen kan opplyse i hvilket selskap de hadde tegnet den obligatoriske yrkesskadeforsikringen når sykdommen ble konstatert.

Sykdommen anses som hovedregel konstatert første gang du søkte legehjelp på grunn av symptomer eller da du fikk diagnosen.

  • Du kan få erstattet inntekt frem til oppgjørstidspunktet og fremtidig inntektstap.
  • Du kan få erstattet utgifter du har på grunn av sykdommen.
  • Du har rett til menerstatning dersom sykdommen har gitt en varig medisinsk invaliditet. Menerstatningen beregnes på samme måte som hos NAV.
  • Forsørgertapserstatning kan gis til ektefelle, samboer og barn.
  • Begravelseskostnader kan dekkes.

Får du avslag på kravet til forsikringsselskapet kan du klage til Finansklagenemda eller bringe saken inn for domstolene. Forsikringsselskapet har plikt til å informere om klage- og søksmålsadgangen, samt foreldelse. Det skal også komme frem i avslaget du mottar.

Snakk med oss om kreft og rettigheter

Mandag–Fredag: 09.00–15.45

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Dine rettigheter som pasient

Som pasient har du flere rettigheter når det gjelder hvor lenge du skal vente for å få behandling og hvem som skal behandle deg.

Var dette nyttig?