Hvilke konsekvenser kan antibiotikaresistens få for kreftpasienter?

At antibiotika ikke virker på resistente bakterier, har svært stor betydning for kreftbehandling, og vil bli enda farligere framover.

I forbindelse med kreftbehandling trenger omtrent én av fem pasienter antibiotika. I Norge oppgir Oslo Universitetssykehus at 20 prosent av deres pasienter får antibiotika i forbindelse med kreftbehandling.

Noen kreftsykdommer kan faktisk ikke behandles uten antibiotika, som dagens behandling av pasienter med akutt leukemi og benmargskreft (myelomatose).

3 av 4 overlever kreft i Norge i dag – hvordan blir det i fremtiden?

Antibiotikaresistente bakterier vil sette kreftbehandlingen flere tiår tilbake i tid, samtidig som antall krefttilfeller vil øke i årene som kommer. Det vil gi høyere dødelighet, vanskeligere og dyrere behandling og flere bivirkninger og seneffekter. Flere behandlingsmuligheter vil også forsvinne helt.

Bare i Norge får nesten 35 000 mennesker hvert år meldingen «du har kreft» – 100 hver dag. Og rundt 11 000 dør av kreft hvert år. Over hele verden er det hvert år mer enn 18,2 millioner nye tilfeller og mer enn 9,6 millioner kreftpasienter som dør. Det er veldig mange pasienter og deres nærmeste som vil påvirkes dersom antibiotika ikke kan behandle infeksjoner.

Antibiotikaresistens vil også få store konsekvenser ved at samværet med helsepersonell og pårørende i stor grad vil bli preget av «gule frakker», enerom og isolat.

Livskvalitet er et annet aspekt. De fleste av oss er enige i at under den viruspandemien vi nå står i gjør at de strikte smittevernstiltakene og fysisk fravær av andre er nødvendige. Men det fører til redusert livskvalitet for oss alle. Pasienter som smittes av resistente bakterier vil over lang tid oppleve at livskvaliteten blir dramatisk påvirket på grunn av smittefare med å være sammen med familie og venner. På sykehuset vil de møtes av «gule frakker» og legges i isolasjon. All behandling kompliseres når man har en resistent bakteriell infeksjon. Dette igjen vil bety at helsevesenet blir dyrere og kreve mer personressurser.

Hvordan påvirker antibiotikaresistens de ulike behandlingsmetodene?

Bakterielle infeksjoner er en av de vanligste komplikasjonene for kreftpasienter. Svekket immunsystem og infeksjoner kan være livstruende ved alvorlig sykdom. I forbindelse med kirurgiske inngrep trenger mange antibiotika for å behandle sårinfeksjoner. Stråleterapi og cellegift dreper ikke bare kreftcellene, men også celler som er en del av vårt forsvar mot infeksjoner. Det fører til at pasienter som får strålebehandling eller cellegift ofte får infeksjoner og trenger antibiotika. Transplantasjoner og immunterapi er umulig å gjennomføre uten å gi antibiotika.

Behandling for akutt leukemi er ikke mulig å gjennomføre dersom det ikke finnes effektiv infeksjonsbehandling. Dette gjelder for rundt 200 til 250 voksne pasienter hvert år i Norge.

I Norge fikk rundt 50 barn mellom 0 og 15 år akutt leukemi i 2015 – disse vil ikke kunne få dagens behandling uten antibiotika eller annen virksom behandling mot infeksjoner.

Kreftsykdom som behandles med høydose autolog stamcellestøtte (HMAS), slik som benmargskreft, utføres på 150 til 200 pasienter hvert år i Norge. I tillegg kommer allogen stamcelletransplantasjon med omtrent 120 til 130 voksne og barn. Også disse pasientene er avhengig av infeksjonsbehandling.

Kreftdiagnostisering kan også bli mer krevende: Allerede uttrykkes det stor bekymring for at prostatabiopsi kan være farlig dersom en pasient er bærer av antibiotikaresistente bakterier i tarmen og biopsien tas gjennom den.

Hva er antibiotikaresisens?

Feil bruk av antibiotika kan føre til resistente bakterier, slik at antibiotika ikke fungerer.

Hvordan forhindre antibiotikaresistens?

Vi må begrense bruken av antibiotika slik at vi også i fremtiden kan behandle syke.

Var dette nyttig?