Sopp kan også utvikle resistens

Antibiotikaresistens har vært i søkelyset en stund, av god grunn. Men visste du at sopp, på samme måte som bakterier, også kan utvikle resistens?

Sopp finnes overalt i miljøet rundt oss og i vår normalflora uten å gi symptomer. Friske personer får sjelden alvorlige soppinfeksjoner, men det kan være et problem for de svakeste av oss, for eksempel de med svekket immunforsvar etter kreftbehandling.

Når vi hører om antimikrobiell resistens (AMR), er det nesten alltid om antibakteriell resistens. Utvikling av resistens mot soppmidler (antimykotika) er imidlertid også et folkehelseproblem av økende betydning.

Soppinfeksjoner kan bli svært alvorlige

Soppinfeksjoner kan forekomme som lokale infeksjoner, som i munnhulen (trøske), eller som systemiske soppinfeksjoner. Ved systemisk soppinfeksjon kommer soppen over i blodet og kan spres rundt i kroppen. Det er en meget alvorlig tilstand.

Cellegift kan gi tørre og såre slimhinner lokalt, noe som kan medføre risiko for infeksjon.

Infeksjon med Candida-gjærsopper er den vanligste årsaken til systemiske soppinfeksjoner, men infeksjoner med Aspergillus og andre muggsopparter er økende.

Soppinfeksjoner har økt sterkt de siste 20–30 år i alle vestlige land.

Soppinfeksjoner behandles med soppmidler

Soppmidler dreper eller stopper veksten av farlig sopp i kroppen. En gruppe av slike medisiner er azoler som er effektive soppdrepende midler. Azoler benyttes både for å behandle og forhindre soppsykdommer hos mennesker og dyr. Azolene brukes også som plantevernmidler for å kontrollere soppsykdommer i landbruket og er meget viktige for å produsere nok og trygg mat.

Soppmiddelresistens er et økende helseproblem

En utfordring er at sopp, på samme måte som bakterier, kan utvikle resistens. Når soppen utvikler motstand mot de midlene som brukes til behandling og forebygging blir soppinfeksjoner et stadig større problem. I Norge er det fortsatt få infeksjoner med resistent sopp, men som for annen resistens kreves årvåkenhet og fornuftig bruk av antimykotika.

Soppmiddelresistens gjør at sopp ikke lenger reagerer på antimykotika. Det finnes få typer antimykotika, så soppresistens kan begrense behandlingsmulighetene vesentlig. Det kan få store konsekvenser for pasientbehandling.

Resistens eller motstand kan utvikle seg over tid når sopp utsettes for antimykotika. Det kan oppstå ved unødvendig bruk, men også når antimykotika brukes til å behandle syke mennesker. De azoler som benyttes mot soppangrep i landbruket er ikke identiske med de som brukes for å behandle infeksjoner hos mennesker, men bruk i miljøet kan medføre utvikling av resistens hos sopp som kan gi infeksjoner hos mennesker.

Unødvendig og langvarig bruk av antibiotika disponerer også for soppinfeksjoner med ulike candidaarter, fordi antibiotika i tillegg til å drepe de sykdomsfremkallende bakteriene også reduserer de gode og nødvendige bakteriene i tarmen. Det skaper gunstige forhold for vekst av gjærsopp som Candida. På samme måte vil bruk av antimykotika fremme vekst av naturlig resistente sopparter. Derfor er riktig bruk av antibiotika og antimykotika en av de viktigste faktorene i bekjempelse av resistens.

Kreftpasienter er utsatt for soppinfeksjoner

Soppinfeksjoner kan være svært alvorlige, til og med livstruende. Kreftpasienter, mennesker som lever med HIV, personer som er innlagt på sykehus, personer som er kritisk syke etter traumer eller operasjoner og for tidlig fødte barn er blant de mest utsatte.

Kreftpasienter og andre som behandles med immundempende medisiner eller har svekket immunsystem er mer utsatt for infeksjoner, inkludert de som skyldes sopp. En av fem kreftpasienter får en infeksjon under behandlingen. Pasienter med blodkreft, som leukemi eller beinmargskreft, har større risiko for å få en soppinfeksjon enn pasienter med andre typer kreft.

Lungebetennelse og sepsis (blodforgiftning) er blant de vanligste årsakene til at kreftpasienter legges inn på intensivavdelinger. Det er vist at 8,5 prosent av dødsfall blant kreftpasienter skyldes alvorlig sepsis.

Det haster med å sette inn tiltak

Heldigvis er soppinfeksjoner fortsatt relativt uvanlig i Norge sammenlignet i med mange andre land. Men antallet som dør av soppinfeksjoner kan komme til å øke hvis resistente stammer får fotfeste i Norge. Det er derfor viktig å unngå utvikling av slik resistens. Hvis soppen først blir resistent er det svært vanskelig å unngå at den sprer seg i miljøet. Riktige tiltak må derfor settes i gang nå.

SE OGSÅ

Antibiotikaresistens

1 av 5 kreftpasienter trenger antibiotika. Hvis bruk av antibiotika ikke begrenses til de som virkelig trenger det, vil antibiotikaresistens bli en av de største truslene mot mennesker med kreft og andre alvorlige sykdommer.

Var dette nyttig?