EU tar sats: Mission on Cancer

en mann i hvit labfrakk.

Hvert år får 3,5 millioner europeere diagnosen kreft. Om utviklingen fortsetter som nå, vil tallet være 4,3 millioner i 2035. Kreft er en enorm belastning for enkeltpersoner, familier og samfunnet i stort. Norge deler denne utfordringen med resten av Europa.

EU har gitt seg selv en frist til 2030 med å gi tre millioner europeere som rammes av kreft, et bedre liv. EUs mission on cancer samler innsats fra alle som kan bidra til å nå målet.  Kreftforeningen engasjerer seg slik at satsingen også kommer pasienter og pårørende i Norge til gode.

Cancer Mission Hub Norway

En norsk hub skal bidra til at ressurser og miljøer finner hverandre i samfunnsoppdraget på kreft.

Hvordan kan jeg bidra?

Astrid Bjerke

kontaktperson i Kreftforeningen

astrid.bjerke@kreftforeningen.no

EUs samfunnsoppdrag på kreft

Samfunnsoppdraget på kreft går hånd i hånd med EUs kreftplan (pdf, europa.eu). Innbyggere, pasienter, forskere, helsepersonell, næringsliv og myndigheter skal jobbe sammen for å bedre forstå og forebygge kreft, gi bedre behandling og økt livskvalitet for de som rammes av kreft. Forskning og innovasjon skal legge grunn for bedre lovverk, forebyggende tiltak, og mer effektive metoder for å behandle kreft.  

Kreft rammer europeere ulikt. Sosiale forskjeller i befolkningen, og ulikheter i helsetilbud mellom land, gjør at risiko for kreft og mulighetene for å overleve kreft varierer enormt. Med et europeisk ulikhetsregister (europa.eu) for kreft kan vi sammenligne risikofaktorer, forekomst og overlevelse mellom land og regioner i EU, Norge og Island. Kreftplanen og samfunnsoppdraget for kreft skal bidra til at færre får kreft, flere overlever og har bedre livskvalitet, uavhengig av sosial status og geografi. 

Fire milliarder euro skal investeres i årene som kommer. 

EU definerer målrettede samfunnsoppdrag / «missions» som konkrete, målbare og tidfestede løsninger på globale samfunnsutfordringer. Næringsliv og myndigheter skal ta løsningene i bruk, og resultatene skal komme innbyggerne til gode. Målrettede samfunnsoppdrag skal utløse et bredt engasjement, finansiering fra ulike sektorer, og spille sammen med endringer i lovverk og politikk. De skal involvere en stor bredde av aktører fra FoU-sektoren, næringsliv, utdanningsinstitusjoner, frivillig sektor, innbyggere og myndigheter. 

Fire av de fem samfunnsoppdragene handler om klima og miljø, mens det femte handler om kreft.  

Mer om EUs missions (europa.eu) 

Kreft påvirker alle uavhengig av alder, kjønn eller sosial status og representerer en enorm belastning for pasienter, familier og samfunnet.  

25 prosent av alle verdens krefttilfeller forekommer i Europa, selv om europeere bare utgjør en tidel av verdens befolkning. Uten tiltak vil antallet personer som får ny kreftdiagnose hvert år i Europa øke fra dagens 3,5 millioner til mer enn 4,3 millioner innen 2035.  

Kreftsatsingen er en del av EUs helseunion (europa.eu), og et viktig lokomotiv for å få trygge og forutsigbare pasientforløp for alle sykdommer. 

Mer om EUs helseunion? Covid-19-pandemien utløste ambisjonen om et tettere samarbeid om helse i Europa: en europeisk helseunion. Økt kriseberedskap og robuste helsetjenester er mål for helseunionen. Innbyggere vil merke samarbeidet ved å få tilgang til egne helsedata og resepter hvor som helst i Europa.  

Felles europeisk innsats skal bidra til å nå fire mål: i) Økt forståelse for kreft, ii) bedre forebygging og tidligere diagnostisering, iii) bedre behandling og iv) forbedring av kreftpasienters livskvalitet under og etter behandling. 

Satsingen skal også bidra til rettferdig og lik tilgang på kunnskap, forskning og behandling på tvers av land, regioner og samfunnsgrupper.  

EU ser for seg store investeringer i kreftsatsingen – rundt fire milliarder euro (ca 40 milliarder kroner). Noe vil gå til forskning og innovasjon, noe vil gå til bedre lovverk, noe til felles kampanjer og datadeling, eller til å løse flaskehalser i helsesystemet for kreftpasienter.  

Som EØS-medlem deltar Norge på lik linje med EU-land i de fleste av programmene som finansierer tiltak i kreftsatsingen, som for eksempel forskningsprosjekter og europeiske plattformer for data- og kunnskapsdeling.  

Kreftforeningen har vært med å definere utfordringene og peke på løsninger i den første fasen av «mission»-arbeidet i EU. EUs mål for kreftsatsingen og våre mål er de samme – visjonen er et liv uten kreft: at færre skal få, flere skal overleve og bedre livskvalitet for de som overlever.  

Som brukerorganisasjon har Kreftforeningen også tatt en rolle fordi EU så tydelig setter innbyggere og pasienter i kjernen av satsingen. Den felles europeiske innsatsen skal merkes av oss innbyggere i Norge og i Europa. 

EUs kreftoppdrag løses ikke uten at vi som innbyggere vet hva vi kan og må gjøre for å forebygge kreft, eller for å oppdage kreft tidlig. Innbyggerne skal høres tydelig i dialogen om kreft, delta i utvikling av løsninger og få innsikt i hvordan vi selv kan ta nødvendige grep før, under eller etter sykdom.  

Kreftforeningen har en sterk stemme som bruker- og interesseorganisasjon, med 128 000 medlemmer, 25 000 frivillige, 1200 pasienter og pårørende i vårt brukerpanel. Vi har også et tett samarbeid med pasient- og likepersonsorganisasjoner. Vi fremmer brukernes behov i forskning, og formidler kunnskap til hele befolkningen gjennom kampanjer og politisk påvirkningsarbeid. Dette bruker vi til beste for kreftsaken, også i EUs mission on cancer.  

Var dette nyttig?