Kreftforeningen finansierer et nytt forskningssenter for klinisk behandling av kreft med 64 millioner kroner. – Jeg er helt satt ut, har knapt ord, jubler Åslaug Helland, som skal lede senteret.
For Kreftforeningen har klinisk forskning vært et prioritert satsingsområde i mange år.
– Vi ønsker at så mange pasienter som mulig skal inkluderes i kliniske studier. Når vi i et spleiselag med Forskningsrådet bevilger så mye penger for å få dette senteret på plass, er det i visshet om at resultatet blir bedre behandling for kreftsyke over hele landet, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Dette er kliniske studier
Kliniske studier eller utprøvende behandling, betyr at medisinen testes ut i mennesker for å se om virkningen er som forventet, og om bivirkningene er akseptable. Målet med kliniske studier er å få økt kunnskap om sykdommer som kan ramme oss, hvilke typer behandling som kan gis, og hvilken behandling som er den beste. Les mer om kliniske studier.
– Samtidig kommer den fremragende forskningen ved senteret til å gi masse ny kunnskap og skape store framskritt for kreftsaken, legger hun til.
Lokalt er sentralt
Professor Åslaug Helland forteller at senterets overordnete mål er å få kreftpasienter til å leve lenger, med høyere livskvalitet. 13 norske sykehus, fra alle helseregionene, deltar i satsingen.
– Dette er et stort løft som muliggjør videreutvikling og utprøving av nye og målrettede behandlinger, og det kan altså skje nær kreftpasientenes hjemsted, slår hun fast.
Det skaper unison begeistring blant kreftleger fra sør til nord.
–Veldig viktig, veldig bra! Satsingen vil komme pasientene ved vårt lille kreftsenter til gode, samtidig som vi også selv kommer til å få masse ny kompetanse, sier Marte Cameron ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.
– Juhu, utrolig kult! Nå kommer behandlingen nærmere og nærmere pasienter som har måttet reise langt for å få delta i studier. Mer lykkelig enn dette kan ikke en kreftlege bli, sier Dalia Dietzel ved Sykehuset Telemark i Skien.
– Dette blir et flott tilbud til mange pasienter, og vi som behandler kreft, vil få økt kunnskap. Jeg vil berømme Åslaug Helland for å trekke med seg hele landet, sier Egil Blix ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
Pasientorientert
Åslaug Helland er også leder av IMPRESS-Norway, Norges hittil største kliniske kreftstudie. Der gentestes pasientene før de tilbys medikamentell behandling skreddersydd for sin unike kreftsykdom.
Ved det nye forskningssenteret – som foreløpig bærer navnet MATRIX – vil denne tilnærmingen komme mange flere pasienter med aggressiv kreft til gode.
– Vi kan komme inn tidligere i forløpet og ved hjelp av avansert diagnostikk gi en enda mer persontilpasset behandling til en pasientgruppe som i dag har for dårlig tilbud, sier hun.
Hun understreker at brukermedvirkning vil stå helt sentralt.
– Pasientene inkluderes både i planlegging og gjennomføring av studiene. Dessuten kommer verdensledende eksperter på pasientsentrert kreftbehandling og -omsorg til å delta i satsingen, sier hun.
Livsavgjørende
En pasient som liker det hun hører, er Kari Grønås. Hun ble syk for ni år siden og har kreft med spredning i både lunger og skjoldbruskkjertel. Hun tror deltagelsen i to kliniske studier er grunnen til at hun fortsatt er her.
– Det er forskning i slike studier som flytter grenser og gir ny og bedre behandling. Jeg kan ikke få fullrost denne satsingen. Den er så viktig for helsetjenesten i hele Norge. Dessuten blir det gøy for legene, sier hun.
Ingrid Stenstadvold Ross sier at Kreftforeningens håp er at senteret vil bidra til at flere kreftpasienter overlever sin sykdom.
– Både direkte fordi de inkluderes i studier, og indirekte fordi dette øker kompetansen om persontilpasset kreftbehandling ved 13 norske sykehus.
Fornøyd statsråd
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ønsker forskningssenteret hjertelig velkommen.
– Jeg er glad for at vi får et flaggskipsenter på persontilpasset kreftbehandling. Vi har svært gode kreftforskningsmiljøer i Norge, og dette senteret vil styrke dem også inn i «Mission Cancer»-satsingen til EU, og inn mot næringslivet, sier hun.
Kjerkol liker godt at Kreftforeningen og Forskningsrådet tar regningen på 128 millioner kroner sammen.
– Samfinansiering med pasient- og brukerorganisasjonene gir synergier og bidrar til at vi får mer ut av ressursene, sier hun.
Forskningsrådet støtter også etableringen av to andre forskningssentre for klinisk behandling. Ett for hodepine, ett for revmatisme. Til sammen får de tre fagmiljøene 384 millioner kroner fordelt over åtte år.
– Forskningssentrene er en viktig langsiktig satsing for å styrke og videreutvikle fremragende og nyskapende forsknings- og innovasjonsmiljøer. Jeg har store forventninger til at de vil løfte norsk klinisk forskning på hodepine, kreft og revmatisme til et nytt nivå, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
