Kreftforeningen jobber for at arbeidstakere kan bli stående lenger i arbeid under og etter kreftsykdom og behandling, og at flere kan komme inn på arbeidsmarkedet.
– Det er et kontinuerlig informasjons- og påvirkningsarbeid, sier Elin Stoermann-Næss, spesialrådgiver i Kreftforeningen og fagansvarlig for arbeidsliv. Hun har mange års bakgrunn som sykehussosionom, og er også leder av sentralt brukerutvalg i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Hvert år får om lag 35 000 mennesker i Norge kreft, og antallet er stigende. 40 prosent av de som får kreft er i arbeidsfør alder. Kreftforeningen jobber for at flere av disse skal få muligheten til å stå i arbeid.
Mange kreftsyke som kommer tilbake i jobb blir svært lojale arbeidstagere – de har behov for å vise at de kan bidra og hopper ikke så snart videre til nye arbeidsplasser.
Elin Stoermann-Næss, spesialrådgiver i Kreftforeningen
God inkludering er ikke så vanskelig som noen ledere tror
Elin forteller at mange arbeidsgivere og ledere trenger å vite at inkludering av kreftsyke ikke behøver å være så vanskelig. Dialog fra start og underveis er nøkkelen, og at arbeidsgiver bidrar til en forventningsavklaring.
«Hva trenger du?» er et godt utgangspunkt. Som arbeidsgiver må man ikke skygge unna den «vanskelige samtalen» – den legger grunnlag for viktige justeringer i sykdomsforløpet og når arbeidstaker kommer tilbake til jobb. Mange som har gjennomgått kreftsykdom og behandling får god kompetanse på områder som blant annet krisehåndtering, mestring og fleksibilitet – en kompetanse arbeidsgiver kan ha stor glede av og som man ikke får innsikt i uten dialog.
– Mange kreftsyke som kommer tilbake i jobb blir svært lojale arbeidstagere – de har behov for å vise at de kan bidra og hopper ikke så snart videre til nye arbeidsplasser. Det finnes ulike typer arbeidsplasser, og noen steder er det lettere å tilrettelegge enn andre. Men at det er utfordrende enkelte steder skal ikke være til hinder for at man prøver. Forskning viser at det å være i jobb er veldig viktig for oss mennesker, både for det sosiale og tilhørighet, vår identitet og levestandard.
En utilsiktet effekt av koronapandemien har vært synliggjøringen av hvor effektivt mange kan arbeide hjemmefra. Hjemmekontor, fleksibel arbeidstid og mulighet for hvile i løpet av arbeidsdagen, har lenge vært gode inkluderingsverktøy – det er derfor ingen grunn at arbeidstakere med behov for tilrettelegging ikke skal kunne fortsette med disse mulighetene.
– Jeg har snakket med flere som forteller at de endelig får ytt mer og bedre når de ikke må bruke krefter på reisevei, utfordrende kontorlandskap, mange mennesker rundt seg og lignende, forteller Elin.
Viktig med dialog om tilrettelegging
Elin oppfordrer alle ledere til å ha tett dialog med langtidssykemeldte arbeidstagere.
– Det kan slå uheldig ut at ansatte med kreft nærmest blir «fredet» og ikke blir kontaktet mens de er sykemeldte. Nøkkelen til god tilrettelegging og mobilisering av ressurser er mer åpenhet om hva som er mulig og ønskelig, både for arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Elin.
God dialog mellom partene er viktig. Arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt, men den ansatte kan heller ikke melde seg helt ut av arbeidslivet selv om man blir syk. Arbeidsgiver er pålagt å lage en oppfølgingsplan med den sykemeldte. Noen ansatte trenger kanskje endrede arbeidsoppgaver for en periode, men det behøver ikke alltid å være så store forandringer som skal til for at det skal fungere.
– Mange som har vært ute av arbeidslivet en stund synes det er vanskelig å returnere. Isolasjon og fravær har gjort noe med dem. Det har dessverre skjedd at kreftsyke har blitt tilbudt sluttpakke når de kommer tilbake, uten at det har vært grunnlag for oppsigelse. Det kunne vært unngått med bedre kommunikasjon mellom partene, mener Elin.
Noen ledere har behov for bistand for å få til god dialog. De kan oppleve det å snakke med en som er alvorlig syk som litt skummelt og er redd for å si noe galt. Da er det viktig å påpeke at ledere kan og bør få hjelp til slike samtaler fra eksempelvis bedriftshelsetjenesten, HR-avdeling eller andre med erfaring.
Involvering av kollegene
Kollegene bør også involveres – særlig der ansatte utfører arbeidsoppgaver på vegne av den som er syk. Kollegers vilje til å bidra har mye å si, særlig dersom de blir sittende med ekstra jobb over tid. Her bør leder være våken og oppmerksom på slitasje. Men får man til en god involvering og forståelse, kan det styrke arbeidsmiljøet og skape synergier av samhold og utvikling for alle.
– Den som kommer tilbake er kanskje ikke helt den samme som før man fikk kreft, de fleste har gått gjennom tøffe tak og noen har seneffekter av behandlingen. Derfor er det så viktig å avstemme forventninger og behov hos begge parter, sier Elin.
Pårørende har også behov for støtte
Pårørende er en viktig ressurs for den som er syk, men de er også arbeidstakere. Mange pårørende opplever både emosjonelle og praktiske utfordringer i hverdagen, og det er å håpe at mange flere arbeidsgivere vil bidra til å lette denne perioden for sine ansatte. Man kan ta i bruk permisjonsordninger og sørge for fleksibilitet med hensyn til arbeidstid og oppgaver.
– I det lange løp tror jeg det vil være lønnsomt for arbeidsgiver – hvem vil ikke yte sitt beste for en slik arbeidsplass? spør Elin med et smil.
Hva gjør Kreftforeningen for å få kreftsyke ut i jobb?
Vi i Kreftforeningen jobber kontinuerlig med informasjonsarbeid og har god kontakt med ulike deler av offentlig og privat arbeidsliv. I tillegg jobber vi med politisk påvirkningsarbeid. Ett eksempel på det siste er et ønske om en mer fleksibel sykepengeordning. Vi jobber for at færre med langvarig og alvorlig sykdoms- og behandlingsforløp skal falle ut av arbeidslivet.
– Dersom du har behov for bistand og råd når det gjelder arbeidsinkludering av ansatte med kreft eller annen alvorlig sykdom, finner du god informasjon på våre nettsider om arbeid og utdanning.
Alle, både arbeidsgivere og arbeidstakere er velkomne til å ta kontakt med fagpersoner på Kreftforeningens rådgivningstjeneste, gratis og anonymt, avslutter Elin.
Snakk med oss
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten