I fjor sommer døde bestevenninnen min av føflekkreft. Det har definitivt gjort noe med hvordan jeg skal nyte solen i år.
Av: Henriette Aasberg, 27 år
Sommeren er her, og tusenvis av nordmenn gjør seg klare for å ta fatt på en etterlengtet ferie. Det skal reises, det skal nytes, og det skal soles. Sånn er det jo. Vi nordmenn vil gjerne nyte solen når den først er her.
Sånn tenkte vi også før. Jeg sier vi, for Camilla og jeg var et vi. Vi var bestevenner og bodde sammen. Jeg så på henne som søsteren min. Vi utfylte hverandre så bra. Hun var strukturert og ryddig, mens jeg var mer all over the place. Jeg gikk i dusjen, mens hun satte på eggene. Så skrelte jeg dem, mens hun gikk i dusjen. Vi var som et gammelt ektepar.
For fire år siden la Camilla merke til en føflekk på ryggen som hadde endret form. Hun gikk til legen og fikk beskjed om at det var føflekkreft. Denne beskjeden var ekstra skremmende for Camilla, som hadde opplevd føflekkreft i familien tidligere. Heldigvis var det ikke spredning. Vi pustet lettet ut. Men så dukket det plutselig opp to nye flekker på kragebeinet hennes. Hun fikk fjernet dem ganske raskt, men denne gangen var det mer alvorlig. Det var føflekkreft med spredning til halsen.
For meg var det helt forferdelig å stå på sidelinjen og se Camilla vri seg i smerter, få juling på juling gjennom omfattende og lange operasjoner, og få nedslående beskjeder om at hun ikke responderte på behandlingen. Jeg unner absolutt ingen å gå gjennom det hun gjorde.
Sommeren 2021 var vi på ferie sammen da hun plutselig fikk veldig vondt i nakken. Hun klarte nesten ikke å bevege den. Det ble ekstra skummelt da hun fikk dobbeltsyn. Kreften hadde spredd seg til nakken og hjernen, og derfra gikk det raskt. I fjor fikk hun vite at det ikke var mer å gjøre, og hun døde 6. mai, bare 26 år gammel.
Savnet etter Camilla er enormt. Jeg tenker på henne hver eneste dag, og hun vil alltid være med meg. Også tenker jeg ofte på at det helt sykt at det kan være kreft i en liten flekk på huden, og at det kan få så store konsekvenser.
9 av 10 hudkrefttilfeller skyldes for mye sol. Å miste Camilla har derfor endret solvanene mine totalt. I vennegjengen vår tok vi solarium før sydenturene og hadde en tanke om at man må bli litt rød før man blir brun. Vi kunne ligge åtte timer i strekk på solsengen hver dag. Nå bruker vi faktor 50 alle sammen. Solarium har vi sluttet helt med. Vi er fortsatt opptatt av å være brune, men nå vet vi at vi kan bli det selv om vi bruker solkrem, sitter i skyggen midt på dagen eller bruker selvbruningskrem.
Hvis Camilla hadde vært her nå, hadde hun rådet deg til å være forsiktig i sola. Som Kreftforeningen også anbefaler i sine solråd, ville hun oppfordret deg til å begrense tiden i de sterkeste solstrålene, bruke klær og skygge som beskyttelse, smøre deg rikelig med solfaktor og å ikke bruke solarium.
For det er ikke verdt å miste livet for å være solbrun.
Dette er hudkreft
Hudkreft deles ofte inn i tre grupper:
- Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige formen for hudkreft. I 2022 ble det registrert 2911 tilfeller av sykdommen (1462 menn og 1449 kvinner). 295 døde av sykdommen i 2021. Melanom er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-50 år.
- Ikke-melanom hudkreft, som inkluderer to typer kreft.
Plateepitelkreft kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles. I 2021 ble det registrert 3097 tilfeller (1669 menn og 1428 kvinner). 58 døde av sykdommen.
Basalcellekreft, som er den hudkreftformen som flest får. Basalcellekreft er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis man ikke kommer tidlig til lege. Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk. Basert på forekomsten i Sverige kan vi anslå at vi har 20 000-25 000 nye tilfeller årlig i Norge.
Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen. Refleksjon fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense.
Skyggen fjerner mer enn halvparten av solstrålingen.
Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.
Flere tips om klær:
- Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke kaste klærne for brått.
- Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.
- Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
- Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
- Hatt med brem gir bedre skygge enn caps, som ikke beskytter nakken og ørene.
Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med – ikke i stedet for – skygge og klær. Ikke forleng tiden i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.
Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.
Dette bør du passe på for å unngå hudkreft
Sol er bra for helsa i små mengder, men rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft i Norge har sammenheng med for mye intens sol og solarium