Hudkreft

Basalcellecarcinom / Plateepitelcarcinom

Symptomer

  • sår i huden som blør lett og ikke gror
  • rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
  • misfargede knuter i huden som vokser
  • eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt

Melanom, som også kalles føflekkreft, er den mest alvorlige formen for hudkreft. Du kan lese om denne kreftformen på en egen side som omtaler melanom (føflekkreft).

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.45

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler), fra sol og solarium. 

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Lys hudtype som blir lett solbrent, og hud med fregner og mange føflekker
  • Langvarig bruk av medikamenter som demper immunforsvaret (for eksempel etter organtransplantasjon)
  • Tidligere strålebehandling
  • Kroniske irritasjonstilstander samt de arvelige tilstandene Gorlin syndrom og Xeroderma Pigmentosum
  • Forekomsten øker med alderen

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om basalcelle- eller plateepitelkreft vil affisert hudområde bli nøye undersøkt. Dersom kreft mistenkes, tas det en vevsprøve som sendes inn for undersøkelse. I tillegg gjøres klinisk undersøkelse av nærliggende lymfeknuter.

Er det mistanke om spredning, vil du bli utredet videre med bildeundersøkelser, som for eksempel CT eller MR

Man skal ikke vente lenge med å gå til lege med symptomer på basalcellekreft. Sykdommen er unntaksvis dødelig, men hvis svulsten får vokse, vil den etter hvert gi plager og bli stadig vanskeligere å behandle. Det er sjeldent at basalcellekreft sprer seg til lymfeknuter eller andre organer.

Plateepitelkreft sprer seg hyppigere til nærliggende lymfeknutet enn basalcellekreft, og kan i sjeldne tilfeller spre seg til andre organer. 

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Valg av behandling avhenger blant annet av hvor på kroppen hudkreften er, størrelse og om pasienten har andre sykdommer i tillegg som kan påvirke behandlingsvalget.

Kirurgi, frysing og avskrapning, fotodynamisk behandling, krembehandling, strålebehandling og cellegift er behandlingsformer som brukes.

Kirurgi

Målsetningen med kirurgi er å forhindre at kreften kommer tilbake, samt videre spredning av sykdommen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken operasjonsmetode som blir brukt, varierer og er avhengig av krefttype og faren for tilbakefall. Dette er den vanligste måten å behandle hudkreft på.

Frysing og avskrapning med varmebehandling (kyrettering)

Ved overfladisk basalcellekreft kan svulsten fjernes ved frysing. Hudområdet fryses da ned med flytende nitrogen.
Avskraping med varmebehandling vil si at man får lokalbedøvelse, deretter skrapes det syke vevet bort. Til slutt brennes «roten» som er igjen i huden ved hjelp av varme.

Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling (Photodynamic treatment – PDT), også kalt krem og lysbehandling, kan ha god effekt ved basalcellekreft. Huden smøres med en krem som inneholder et stoff som gjør cellene mer lysømfintlige, og lyset ødelegges kreftcellene. PDT må vanligvis utføres to ganger med 1-2 ukers intervall.

Krembehandling

Krembehandling er også en behandlingsform som kan benyttes ved overfladisk basalcellekreft. Kremen stimulerer immunforsvaret i huden og angriper og ødelegger kreftcellene. 

Strålebehandling

Ved utbredt basalcellekreft kan strålebehandling være et alternativ, vanligvis ved svulster i ansiktet og fortrinnsvis hos eldre. Behandlingen brukes også ved plateepitelkreft, men da som regel ved mer avansert sykdom og hvis andre sykdommer gjør operasjon vanskelig.

Strålebehandling gis også etter kirurgi (postoperativt) i situasjoner der det er vanskelig å fjerne svulsten i sin helhet, og der det ikke oppnås gode marginer til omliggende vev.  

Cellegift

Cellegift brukes kun som lindrende behandling ved hudkreft, og da hovedsaklig ved tilbakefall eller spredning som ikke kan behandles med kirurgi eller stråling.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Basalcellekreft : Oppfølging vurderes individuelt. Basalcellekreft kan ofte oppstå på nytt i nærheten eller andre steder på kroppen, som oftest der huden ikke er beskyttet av klær. Den kan også komme som et tilbakefall i kanten eller på samme sted, hvis ikke første behandling var effektiv nok. Det er viktig å følge med på huden, slik at et eventuelt nytt tilfelle blir oppdaget så tidlig som mulig (se symptomer over). Kreften er vanligvis ikke mer hissig neste gang den oppstår.

Plateepitelkreft: Oppfølging vurderes individuelt. Ved kontroll undersøkes det behandlede området for eventuelle nye svulster. Lymfeknutene som sitter i nærheten blir også undersøkt. Kontrollen kan gjøres av fastlegen.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Senskader er sjeldent ved hudkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium. I noen tilfeller kan det være aktuelt med hudtransplantasjon, for eksempel hvis hudområdet som skal dekkes er stort eller risikoen for tilbakefall anses som stor.

Utbredelse og overlevelse

I 2019 fikk 2741 mennesker plateepitelkreft i Norge, 1485 menn og 1256 kvinner. Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk, men det anslås at det er over 20 000 nye tilfeller årlig.

Melanom er en annen hudkrefttype, og er ikke en del av denne statistikken.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2019 ble publisert 22. oktober 2020. Det er ventet at tallene vil justere seg noe, på grunn av forsinkelser i registrering i forbindelse med korona-situasjonen.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?