Symptomer

  • sår i huden som blør lett og ikke gror
  • rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
  • misfargede knuter i huden som vokser
  • eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer over tre uker bør du kontakte lege. Disse hudkrefttypene betegnes som ikke-melanom hudkreft.

Melanom, som også kalles føflekkreft, er den mest alvorlige formen for hudkreft og omtales for seg.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.45 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.45

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler), fra sol og solarium. 

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Lys hudtype som blir lett solbrent, og hud med fregner og mange føflekker
  • Langvarig bruk av medikamenter som demper immunforsvaret (for eksempel etter organtransplantasjon)
  • Tidligere strålebehandling
  • Kroniske irritasjonstilstander samt de arvelige tilstandene Gorlin syndrom og Xeroderma Pigmentosum
  • Forekomsten øker med alderen

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om basalcelle- eller plateepitelkreft vil hudområdet bli nøye undersøkt. Dersom kreft mistenkes, skjæres forandringen ut og sendes inn for undersøkelse. I tillegg gjøres en undersøkelse av nærliggende lymfeknuter. Er det mistanke om spredning, vil du bli utredet videre med bildeundersøkelser, som for eksempel CT eller MR

Man skal ikke vente lenge med å gå til lege med symptomer på basalcellekreft. Sykdommen er bare helt unntaksvis er dødelig, men hvis svulsten får vokse, vil den bli stadig vanskeligere å behandle.

Plateepitelkreft kan i sjeldne tilfeller spre seg. 

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Her finner du flere råd i møte med helsevesenet.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut og som kanskje kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

  • Kirurgi
  • Frysing og avskrapning med varmebehandling (kyrettering)
  • Fotodynamisk behandling, PDT
  • Krembehandling
  • Strålebehandling
  • Cellegift

Valg av behandling avhenger blant annet av hvor på kroppen hudkreften er, størrelse og om du har andre sykdommer i tillegg som kan påvirke behandlingen.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Kirurgi

Målsetningen med kirurgi er å forhindre at kreften kommer tilbake og videre spredning av sykdommen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken operasjonsmetode som blir brukt, varierer noe og er avhengig av krefttype og om det er fare for tilbakefall. Dette er den vanligste måten å behandle hudkreft på.

Frysing og avskrapning med varmebehandling (kyrettering)

Ved overfladisk basalcellekreft kan svulsten fjernes ved frysing. Hudområdet fryses da ned med flytende nitrogen.
Avskraping med varmebehandling vil si at man får lokalbedøvelse, deretter skrapes det syke vevet bort. Til slutt brennes «roten» som er igjen i huden ved hjelp av varme.

Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling (Photodynamic treatment – PDT), også kalt krem og lysbehandling, kan ha god effekt ved basalcellekreft. Huden smøres med en krem som inneholder et stoff som gjør cellene mer lysømfintlige, og lyset ødelegges kreftcellene. PDT må vanligvis utføres to ganger med 1-2 ukers intervall.

Krembehandling

Krembehandling er også en behandlingsform som kan benyttes ved overfladisk basalcellekreft. Kremen stimulerer immunforsvaret i huden og angriper og ødelegger kreftcellene. 

Strålebehandling

Ved utbredt basalcellekreft kan strålebehandling være et alternativ, vanligvis i ansiktet og fortrinnsvis hos eldre. Behandlingen brukes også ved plateepitelkreft, men da som regel ved mer langtkommet sykdom og hvis andre sykdommer i tillegg gjør operasjon vanskelig. 

Cellegift

Cellegift brukes kun som lindrende behandling, og ved spredning til mange steder i kroppen.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Kliniske studier for hudkreft Studier som er åpne for rekruttering i Norge (helsenorge.no).

Etter behandling

Basalcellekreft kontrolleres vanligvis 6 til 8 uker etter behandling. Videre oppfølging vurderes individuelt. Basalcellekreft kan ofte oppstå på nytt i nærheten eller andre steder på kroppen, som oftest der huden ikke er beskyttet av klær. Den kan også komme som et tilbakefall i kanten eller på samme sted, hvis ikke første behandling var effektiv nok. Det er viktig å følge med på huden, slik at et eventuelt nytt tilfelle blir oppdaget så tidlig som mulig (se symptomer over). Kreften er vanligvis ikke mer hissig neste gang den oppstår.

Plateepitelkreft, hvor svulsten har blitt fjernet, bør kontrolleres etter 3, 6 og 12 måneder, og deretter én gang i året i 5 år. Ved kontroll undersøkes det behandlede området for eventuelle nye svulster. Lymfeknutene som sitter i nærheten blir også undersøkt. Kontrollen kan gjøres av fastlegen.

Senskader

Seneffekter er sjeldent ved hudkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium. I noen tilfeller kan det være aktuelt med hudtransplantasjon, som for eksempel hvis hudområdet som skal dekkes er stort eller risikoen for tilbakefall anses som stor.

Du kan lese mer om senskader her.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. 

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 2461 mennesker ikke-melanom hudkreft (i hovedsak plateepitelkreft) i Norge, 1342 menn og 1119 kvinner.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret