Basalcellekreft og plateepitelkreft er de vanligste formene for hudkreft, og oppstår ofte som følge av for mye sol eller solarium. De fleste tilfeller kan behandles effektivt – særlig når de oppdages tidlig. Her finner du informasjon om symptomer og behandling av hudkreft.
Kort fortalt
- Hudkreft (ikke-melanom) omfatter basalcellekreft og plateepitelkreft.
- Symptomer på hudkreft inkluderer sår som ikke gror, hudfortykkelser, knuter, utslett eller andre endringer i huden.
- Hudkreft oppstår oftest på deler av kroppen som er mye utsatt for sol.
- Oppdages sykdommen tidlig, er prognosen vanligvis svært god.
Hva er hudkreft (ikke-melanom)?
Hudkreft er kreft som oppstår i hudens øverste lag. Basalcellekreft er den vanligste hudkrefttypen. Den er mindre alvorlig enn plateepitelkreft, men symptomene kan ligne hverandre.
Den mest alvorlige formen for hudkreft er melanom (føflekkreft) og omtales på egen side.
| Basalcellekreft | Plateepitelkreft |
| Mindre alvorlig | Mer alvorlig |
| Vokser sakte | Vokser fort |
| Sprer seg sjelden | Sprer seg hyppigere til lymfeknuter og i noen tilfeller andre organer |
Basalcellekreft og plateepitelkreft kommer ofte i ansiktet og andre områder av kroppen som har vært mye i sol.
Opp mot 9 av 10 tilfeller av hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler) fra sol og solarium.
Langvarig soleksponering kan skade huden og føre til forstadier til hudkreft. Den vanligste formen er aktiniske keratoser, som er ru og skjellende forandringer i huden.
Slike forandringer bør vurderes av lege, fordi det kan utvikle seg til plateepitelkreft. Noen tilfeller krever behandling med krem, lys, frysing eller skraping. I andre tilfeller vil man bare følge med på utviklingen.
- Lys hudtype som blir lett solbrent, og hud med fregner og mange føflekker
- Langvarig bruk av medikamenter som demper immunforsvaret (for eksempel etter organtransplantasjon)
- Tidligere strålebehandling
- Kroniske irritasjonstilstander samt de arvelige tilstandene Gorlins syndrom (oslo-universitetssykehus.no) og xeroderma pigmentosum (snl.no)
- Forekomsten øker med alderen
- Ha gode solvaner – begrens tiden i intens sol og beskytt huden med klær og solkrem når du er i sola
- Ikke bruk solarium
- Følg regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, som kan medføre hudkontakt
Hva er symptomer på hudkreft (ikke-melanom)?
- sår i huden som blør lett og ikke gror
- rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
- misfargede knuter i huden som vokser
- eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
Symptomene på basalcellekreft og plateepitelkreft kan ligne på hverandre. Generelt vokser basalcellekreft langsomt, mens plateepitelkreft kan vokse fort. Hvis en utvekst eller knute vokser raskt, skal man oppsøke lege.
Ved symptomer på basalcellekreft bør du også få en snarlig vurdering av lege. Hvis svulsten får vokse, vil den etter hvert gi plager, og det kan bli vanskeligere å behandle svulsten.
Hode og ansikt er ekstra utsatt for hudkreft
Hudkreft oppstår ofte i områder som er utsatt for mye sol, som ansikt, nese, ører og hodebunn. Hudforandringer i disse eller andre soleksponerte deler av kroppen bør du undersøke hos lege.
Når bør jeg kontakte lege?
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Likevel er det viktig å ta dem på alvor. Har du en hudforandring som ikke går bort, anbefaler vi at du kontakter legen din for en vurdering.
Snakk med oss om kreft
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenestenHvordan utredes hudkreft (ikke-melanom)?
Undersøkelser
Ved mistanke om basalcelle- eller plateepitelkreft vil det aktuelle hudområdet bli nøye undersøkt.
Dersom det er mistanke om kreft, tar legen en vevsprøve (biopsi) som sendes inn til undersøkelse.
Legen kjenner på nærliggende lymfeknuter for å sjekke om de er forstørret. Forstørrede lymfeknuter kan være et tegn på at kreften har spredt seg.
Hva betyr stadium ved kreft?
Stadium beskriver utbredelse av kreftsykdommen i kroppen når diagnosen stilles. Informasjon om stadium brukes for å planlegge behandling og si noe om prognose.
For mange krefttyper deles sykdommen inn i stadier fra 1 til 4, der lavere stadium betyr mindre utbredt sykdom. Samtidig er ikke inndelingen lik for alle krefttyper. Spør kreftlegen hvis du har spørsmål om stadium for din diagnose.
Møte med legen
- Skriv ned på forhånd det du lurer på.
- Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
- Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
Pakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft beskriver hva som skal skje fra legen mistenker kreft, til eventuell behandling starter. Pakkeforløpet inneholder veiledende frister, slik at du kan følge med på hva som skal skje – og når. Har du praktiske spørsmål underveis, kan du ringe forløpskoordinator som er din kontaktperson gjennom hele pakkeforløpet.
Det finnes ikke et eget pakkeforløp for basalcellekreft og/eller plateepitelkreft.
Noen pasienter med plateepitelkreft i huden blir i visse tilfeller henvist til pakkeforløp for hode-og halskreft. Dette gjelder ved spredning til lymfeknuter på halsen.
Psykiske reaksjoner
Allerede ved mistanke om kreft kan tiden før du får svar gi uvisshet, bekymring og indre uro. Mange sitter med spørsmål om hva som skjer videre og hvordan hverdagen vil bli. Når kreft blir en del av livet, kan det påvirke både tanker, følelser og praktiske ting i hverdagen.
- Vi har samlet råd og enkle teknikker som kan hjelpe i en krevende periode.
- Å være pårørende kan også være utfordrende, og det finnes mange måter å reagere på. Derfor har vi samlet egne råd spesielt for pårørende.
Før behandlingen starter
Prehabilitering
Før kreftbehandlingen starter kan du styrke kroppen fysisk og mentalt slik at du tåler behandlingen bedre. Dette kalles prehabilitering og handler om
- å være fysisk aktiv
- spise sunt
- søke mestring
- slutte å røyke
Forskning viser at prehabilitering gir økt livskvalitet, færre komplikasjoner, og at du kommer deg raskere etter behandling.
Fertilitetsbevarende behandling
Kreftbehandling kan påvirke evnen til å få barn (fruktbarheten). Noen kan derfor få tilbud om fertilitetsbevarende behandling for å ta vare på muligheten til å få barn senere.
Hvis du ønsker å få barn, er det viktig at du tar dette opp med legen før kreftbehandlingen starter. Når behandlingen er i gang eller ferdig, kan det være for sent å gjøre fertilitetsbevarende tiltak.
Behandling av hudkreft (ikke-melanom)
Hva avgjør hvilken behandling du får?
Valg av behandling avhenger blant annet av hvor på kroppen hudkreften er, utbredelse av svulsten, og om du har andre sykdommer i tillegg.
Kirurgi, frysing og avskrapning, fotodynamisk behandling, krembehandling, strålebehandling, cellegift, målrettet behandling og immunterapi er behandlingsformer som brukes.
Samvalg – du skal være med å bestemme
Samvalg betyr at du og helsepersonell sammen finner ut hvilken behandling som passer best for deg.
For noen er det ett alternativ som gir best resultat. For andre finnes det flere muligheter, og da spiller dine verdier og hvordan du ønsker å leve en viktig rolle.
For å gjøre valget enklere finnes det et samvalgsverktøy på helsenorge.no. Der får du informasjon om hvordan du kan være med å bestemme.
Kirurgi
Målsetningen med kirurgi er å fjerne svulsten og forhindre at kreften kommer tilbake, samt unngå spredning av sykdommen. Hvor omfattende operasjonen blir og hvilken operasjonsmetode som blir brukt, varierer og er avhengig av krefttype og risikofaktorer ved svulsten. Kirurgi er den vanligste måten å behandle hudkreft på.
Frysing og avskrapning (kurettering)
Ved overfladisk basalcellekreft kan svulsten fjernes ved frysing. Hudområdet fryses da ned med flytende nitrogen. Avskraping med varmebehandling foregår i lokalbedøvelse. Det syke vevet skrapes bort, og til slutt brennes «roten» som er igjen i huden ved hjelp av varme.
Fotodynamisk behandling
Fotodynamisk behandling (kreftlex.no) (Photodynamic treatment – PDT), også kalt krem og lysbehandling, kan ha god effekt ved basalcellekreft. Huden smøres med en krem som inneholder et stoff som gjør cellene mer lysømfintlige, og lyset ødelegger kreftcellene. PDT må ofte utføres to ganger med 1–2 ukers intervall.
Krembehandling
Krembehandling er en behandlingsform som kan benyttes ved overfladisk basalcellekreft. Kremen stimulerer immunforsvaret i huden og angriper/ødelegger kreftcellene.
Strålebehandling
Ved utbredt basalcellekreft kan strålebehandling være et alternativ, vanligvis ved svulster i ansiktet og fortrinnsvis hos eldre. Behandlingen brukes også ved plateepitelkreft, men da som regel ved mer avansert sykdom og hvis andre sykdommer gjør operasjon vanskelig.
Strålebehandling gis også etter kirurgi (postoperativt) i situasjoner der det er vanskelig å fjerne svulsten i sin helhet, og der det er stor risiko for tilbakefall.
Medikamentell behandling
Aktuell medikamentell behandling kan være cellegift, målrettede legemidler og immunterapi.
Cellegift
Cellegift brukes sjelden og kun som lindrende behandling ved hudkreft, og da hovedsakelig ved tilbakefall eller spredning som ikke kan behandles med kirurgi eller stråling.
Målrettet behandling
Målrettede legemidler kan drepe kreftcellene ved å rettes direkte mot den genetiske forandringen hos pasienten.
Ved plateepitelkreft i hud kan et antistoff som blokkerer vekstfaktorreseptor (EGFR), benyttes som alternativ til cellegift eller immunterapi. Vekstfaktorreseptorblokker er mye brukt hos pasienter som er transplanterte (og immunsupprimerte).
Ved basalcellekreft er det tilgjengelig en behandling som retter seg mot en genforandring som stimulerer cellevekst (hedgehoghemmer-reaksjonsveien). Denne behandlingen finnes i tablettform. Målrettet behandling av basalcellekreft er et alternativ i tilfeller der kirurgi eller stråling ikke kan benyttes.
Immunterapi
Pasienter med lokalavansert eller metastatisk (spredning) plateepitelkreft i hud, kan få tilbud om immunterapi, i form av et monoklonalt antistoff. Behandlingen er aktuell når verken kirurgi eller strålebehandling kan gis med kurativ (helbredende) hensikt.
Monoklonale antistoffer binder seg til spesifikke molekyler som uttrykkes av kreftceller eller immunceller. De kan virke direkte på kreftceller, gjennom hemming av biologiske prosesser som fremmer ulike prosesser i kreftcellene. De kan også virke via immunceller og andre typer celler. Ved å blokkere sjekkpunkt-proteiner på T-celler (immunceller), stimulerer disse antistoffene immunsystemets evne til å bekjempe kreft.
Pasienter med lokalavansert sykdom eller spredning fra basalcellekreft, hvor hedgehog-hemmer ikke har hatt effekt eller pasienten har uholdbare bivirkninger, kan få Cemiplimab (Libtayo) som monoterapi (gis alene).
Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)
Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling som svekker immunforsvaret. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Kliniske studier
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Nasjonale handlingsprogram
Nasjonale handlingsprogram er faglige anbefalinger for hvordan kreft bør behandles og følges opp i Norge. De kan hjelpe deg å forstå hva som er anbefalt behandling, hvilke valg som finnes, og hva du kan forvente videre. Du kan bruke dem som grunnlag for å stille spørsmål og være med i beslutninger om egen behandling.
Det finnes ikke egne handlingsprogram for basalcellekreft og/eller plateepitelkreft. Men behandling av hudkreft i hode- eller halsområdet står beskrevet i handlingsprogram for hode- og halskreft.
Etter behandling
Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
Basalcellekreft: Oppfølging vurderes individuelt. Basalcellekreft kan ofte oppstå på nytt i nærheten eller andre steder på kroppen, som oftest der huden ikke er beskyttet av klær. Den kan også komme som et tilbakefall i kanten eller på samme sted, hvis ikke første behandling var effektiv nok. Det er viktig å følge med på huden, slik at et eventuelt nytt tilfelle blir oppdaget så tidlig som mulig (se symptomer over). Kreften er vanligvis ikke mer hissig neste gang den oppstår.
Plateepitelkreft: Oppfølging vurderes individuelt. Ved kontroll undersøkes det behandlede området for eventuelle nye svulster. Lymfeknutene som sitter i nærheten blir også undersøkt. Kontrollen kan gjøres av fastlegen.
Rehabilitering skal gi deg mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger og hvor i sykdomsforløpet man er. Mange sykehus tilbyr trening rettet mot kreftpasienter. Spør lege eller sykepleier om råd.
Ta kontakt med ReHabiliteringstelefonen for gratis veiledning om tilbud innen rehabilitering i helseregionen du bor i.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt skal legge til rette for at du kan jobbe eller studere under kreftbehandling, eller for at du kan komme tilbake etterpå. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Mange opplever at livet endrer seg, både fysisk og psykisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. De fleste vil ikke få alvorlige senskader etter behandlingen, men det er vanlig å oppleve noen plager.
Senskader er sjeldent ved hudkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium.
Hjelp, støtte og møteplasser
Du trenger ikke å stå alene i en krevende periode. Her finner du en oversikt over hvor du kan få støtte, råd og praktisk hjelp, enten du er pasient eller pårørende.
Kreftforeningens rådgivningstjeneste er for alle som er berørt av kreft. Du møter erfarne kreftsykepleiere og sosionomer som kan svare på spørsmål og gi støtte i hverdagen med kreft.
Kreftkoordinator i kommunen kan hjelpe deg og dine nærmeste med å få oversikt og tilrettelegge hverdagen. Her finner du en oversikt over hvilke kommuner som har kreftkoordinator.
Har du fått økonomiske eller juridiske utfordringer på grunn av kreft og behandling?
- Søk om økonomisk støtte fra Kreftforeningen.
- Få gratis juridisk veiledning og rettshjelp av Kreftforeningens advokater, advokatfullmektige og frivillige jurister.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt kan bidra til deltakelse, fellesskap, mestring og rehabilitering når du har fått en kreftdiagnose. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet møteplasser, arrangementer og kurs.
Forekomst og overlevelse
Plateepitelkreft
I 2024 fikk 3315 mennesker plateepitelkreft i Norge, 1776 menn og 1539 kvinner. De aller fleste som får denne sykdommen blir diagnostisert etter at de har passert 60 år.
For plateepitelkreft vil resultatene være gode ved lokalisert sykdom. Ved spredning via blodsystemet er sykdommen vanskelig å helbrede.
Tallene er hentet fra Kreftregisteret
Krefttallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2024 kan du lese om på fhi.no.
Basalcellekreft
Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk. Basert på forekomst i Sverige, anslås det at det er 20 000–25 000 nye tilfeller årlig i Norge.
Siden Kreftregisteret ikke registrerer hvor mange som får basalcellekreft, vet vi heller ikke hvor mange som overlever. Men generelt er sannsynligheten for helbredelse svært høy.
Spørsmål og svar om hudkreft (ikke-melanom)
Hudkreft er en fellesbetegnelse for ondartede svulster i huden. Det finnes to typer ikke-melanom hudkreft: bacalcellekreft og plateepitelkreft.
Melanom er den mest alvorlige formen for hudkreft.
Basalcellekreft er den mest vanlige og minst farlige varianten. Den vokser sakte og sprer seg sjeldent. Plateepitelkreft er noe mer aggressiv og sprer seg hyppigere til lymfeknuter. Symptomene kan ligne på hverandre.
- sår i huden som blør lett og ikke gror
- rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
- misfargede knuter i huden som vokser
- eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
Det starter ofte som en hudforandring som ikke gror, og/eller at den blør lett.
Hudkreft kan minne om eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt.
Hudkreft i ansiktet kan se ut som eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt.
Kontakt lege dersom du har et sår som ikke gror, misfarget knute i huden som vokser, eller rødlig fortykkelse med kløe eller ubehag.
Det berørte hudområdet blir nøye undersøkt, og ved mistanke om kreft tas en vevsprøve (biopsi). I tillegg gjøres en klinisk undersøkelse av nærliggende lymfeknuter. Ved mistanke om spredning blir man utredet videre med bildeundersøkelser.
Ja, hudkreft kan komme tilbake. Det er viktig å følge med på huden slik at et eventuelt nytt tilfelle blir oppdaget så tidlig som mulig.
Snakk med oss om kreft
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i.