Hudkreft

De vanligste symptomene på basalcelle– og plateepitelkreft er:

• sår i huden som blør lett og ikke gror
• rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
• misfargede knuter i huden som vokser
• eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt

Føflekkreft, som også kalles melanom, er den mest alvorlige formen for hudkreft og omtales for seg.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer over tre uker bør du kontakte lege.

Rundt 90 % av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler), fra sol og solarium. 

Andre årsaker til både basalcelle- og plateepitelkreft er:

• eksponering for sol, vær og vind 
• lys hudtype som blir lett solbrent
• langvarig bruk av medikamenter som demper immunforsvaret (for eksempel etter organtransplantasjon)
• arsenikk, røntgenstråler, kroniske irritasjonstilstander samt de arvelige tilstandene Gorlin syndrom og Xeroderma Pigmentosum

Forekomsten øker med alder.

Du kan redusere risiko for hudkreft ved å beskytte deg mot solen.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge hudkreft er å ha gode solvaner, og unngå bruk av solarium. 

Ved mistanke om basalcelle- eller plateepitelkreft vil hudområdet bli nøye undersøkt. Dersom kreft mistenkes, skjæres forandringen ut og sendes inn for undersøkelse. I tillegg gjøres en undersøkelse av nærliggende lymfeknuter. Er det mistanke om spredning, vil du bli utredet videre med bildeundersøkelser, som for eksempel CT eller MR.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Her finner du flere råd i møte med helsevesenet.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut og som kanskje kan hjelpe deg. 

Den vanligste behandlingsmåten ved hudkreft er kirurgi. I tillegg benyttes frysing, skraping, fotodynamisk behandling og behandling med krem

Valg av behandling avhenger blant annet av hvor på kroppen hudkreften er, størrelse og om du har andre sykdommer i tillegg som kan påvirke behandlingen.

Kirurgi

Målsetningen med kirurgi er å forhindre at kreften kommer tilbake og videre spredning av sykdommen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken operasjonsmetode som blir brukt, varierer noe og er avhengig av krefttype og om det er fare for tilbakefall.

Frysing og avskrapning med varmebehandling (kyrettering)

Ved overfladisk basalcellekreft kan svulsten fjernes ved frysing. Hudområdet fryses da ned med flytende nitrogen.
Avskraping med varmebehandling vil si at man får lokalbedøvelse, deretter skrapes det syke vevet bort. Til slutt brennes «roten» som er igjen i huden ved hjelp av varme.

Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling (Photodynamic treatment - PDT), også kalt krem og lysbehandling, kan ha god effekt ved basalcellekreft. Huden smøres med en krem som inneholder et stoff som gjør cellene mer lysømfintlige, og lyset ødelegger kreftcellene. PDT må vanligvis utføres to ganger med 1-2 ukers intervall.

Krembehandling

Krembehandling er også en behandlingsform som kan benyttes ved overfladisk basalcellekreft. Kremen stimulerer immunforsvaret i huden og angriper og ødelegger kreftcellene. 

Strålebehandling

Ved utbredt basalcellekreft kan strålebehandling være et alternativ, vanligvis i ansiktet og fortrinnsvis hos eldre. Behandlingen brukes også ved plateepitelkreft, men da som regel ved mer langtkommet sykdom og hvis andre sykdommer i tillegg gjør operasjon vanskelig. 

Cellegift

Cellegift brukes kun som lindrende behandling, og ved spredning til mange steder i kroppen.

Basalcellekreft kontrolleres vanligvis 6 til 8 uker etter behandling. Videre oppfølging vurderes individuelt. Basalcellekreft kan ofte oppstå på nytt i nærheten eller andre steder på kroppen, som oftest der huden ikke er beskyttet av klær. Den kan også komme som et tilbakefall i kanten eller på samme sted, hvis ikke første behandling var effektiv nok. Det er viktig å følge med på huden, slik at en eventuelt ny kreftsvulst blir oppdaget så tidlig som mulig (se symptomer over). Kreften er vanligvis ikke mer hissig neste gang den oppstår.

Plateepitelkreft, hvor svulsten har blitt fjernet, bør kontrolleres etter 3, 6 og 12 måneder, og deretter én gang i året i 5 år. Ved kontroll undersøkes det behandlede området for eventuelle nye svulster. Lymfeknutene som sitter i nærheten blir også undersøkt. Kontrollen kan gjøres av fastlegen.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter.

Også seksuallivet kan påvirkes ved kreftsykdom.

Seneffekter er sjeldent ved hudkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium. I noen tilfeller kan det være aktuelt med hudtransplantasjon, som for eksempel hvis hudområdet som skal dekkes er stort eller risikoen for tilbakefall ansees som stor.

Finner man kreftceller i en lymfeknute i området rundt svulsten, og du ikke har spredning til andre organer, vil alle lymfeknutene i området bli fjernet. Dette kalles lymfeknute-toilette, og kan medføre lymfødem. Dette skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres ved blant annet støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen din dersom du mistenker at du har lymfødem.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. 

 I 2016 var det 2116 nye tilfeller av plateepitelkreft i Norge, 1104 menn og 1012 kvinner. Basalcellekreft er ikke meldepliktig til Kreftregisteret, men man antar at antall nye tilfeller årlig er rundt 20 000.

Den øverste kurven viser fem års overlevelse for menn og den nederste viser fem års overlevelse for kvinner.