Med ferske midler fra Kreftforeningen skal Bjørn Henning Grønberg finne ut om Toril Kielland faktisk er kurert for lungekreft. Det er det nemlig umulig å vite med sikkerhet i dag.
Kielland har tidligere fått cellegift og strålebehandling. Nå behandles den 63 år gamle trønderen med immunterapi. Prøvene viser ikke lenger noen tegn til kreft. Men risikoen for tilbakefall er høy. Først om noen år kommer svaret på om hun faktisk er blitt frisk.
– Det er lenge å vente. Og i dag er vi ute av stand til å fastslå hva som eventuelt gjorde utslaget. Kanskje var hun helt kurert etter strålingen og kunne sluppet den belastende immunterapien? Det er den gåten vi skal forsøke å løse nå, forteller Grønberg.
I fjor fikk Grønberg mye oppmerksomhet rundt en Kreftforeningen-støttet studie der han påviste at økte stråledoser var gunstig for pasienter som Kielland, som har såkalt småcellet lungekreft i begrenset stadium.
– De vant i snitt godt over ett års levetid, og nå er dette etablert som standardbehandling, forteller han.
Evig trøtt
I forlengelsen av denne suksessen har Grønberg, som er professor ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital, satt i gang en ny studie, også denne finansiert av Kreftforeningen. Nå undersøker han om pasientene er tjent med immunterapi etter standardbehandlingen.
Kielland er en av deltagerne i studien. Da vi møter henne har hun vært gjennom 5 av 17 kurer, og hun er blant dem som tåler den tøffe behandlingen godt.
– Jeg har ikke hatt noen bivirkninger. Jeg blir bare litt trøtt og slapp, sier hun, tar en kunstpause, og tilføyer flirende:
– Men det har jeg egentlig vært hele livet, så jeg vet jo ikke om det skyldes behandlingen.
Kanskje var hun helt kurert etter strålingen og kunne sluppet den belastende immunterapien? Det er den gåten vi skal forsøke å løse nå.
Bjørn Henning Grønberg.
Alvorlig
Småcellet lungekreft utgjør 15 prosent av lungekrefttilfellene i Norge. Kreftformen vokser fortere, sprer seg raskere og har høyere dødelighet enn annen lungekreft.
– Toril kan allerede være frisk. Hun kan være syk, men bli frisk av immunterapien. Hun kan være i en situasjon der hun ikke blir frisk uansett. Vi vet ikke, vi vet ingenting! sier Grønberg.
Det er denne uvitenheten Kreftforeningen i høstens store tildeling av forskningsmidler gir ham 5 millioner kroner for å bli kvitt.
– 100 prosent treffsikre blir vi nok aldri, men vi skal komme ganske nære, sier han, og tegner og forklarer på dataskjermen mens Kielland følger nøye med.
– For det første skal vi forsøke å finne ut hvilke pasienter som er friske etter cellegift og stråling. De aller fleste har kjempegod effekt av behandlingen; svulstene krymper og blir av og til helt borte. Men bildene fanger ikke opp om det fins noen få kreftceller igjen eller en mikroskopisk spredning.
– For det andre må vi forsøke å finne ut hvem av dem som har restsykdom, som kan ha effekt av immunterapien. Dette er alt annet enn lett, men hadde det vært lett, ville jo noen andre funnet ut av det for lengst, sier Grønberg mens Kielland nikker.
– Jeg synes han forklarer veldig godt, sier hun.
Jeg er jo en prøvekanin, og det er jeg med stor glede hvis jeg på mitt lille vis kan bidra til å få en slutt på dette svineriet.
Toril Kielland
Ikke persontilpasset
Så hva er planen?
– Vi skal på originalt vis analysere restvev og blod- og urinprøver tatt før, under og etter behandling, og utvikle et klassifiseringssystem for småcellet lungekreft. Når det er på plass, kan vi forhåpentlig slutte å tilby alle nøyaktig samme behandling fordi vi ikke vet hvilke pasienter som har best effekt av den, sier Grønberg.
Kielland håper at hennes deltagelse i studien kan føre til at også pasienter med småcellet lungekreft kan få en persontilpasset behandling i framtiden.
– Jeg er jo en prøvekanin, og det er jeg med stor glede hvis jeg på mitt lille vis kan bidra til å få en slutt på dette svineriet, slår hun fast.
