– Jeg prøvde å sjekke meg for HPV-virus i mange år, men fikk det ikke til 

Tobarnsmor Mariell Hansen (35) hadde tenkt på det lenge: Hun måtte få tatt den livmorhalsprøven. Det hadde gått flere år med påminnelser fra Livmorhalsprogrammet, uten at hun hadde fått sjekket seg. 

– Å ta livmorhalsprøve er så enkelt for noen, men var så vanskelig for meg, forteller hun. 

Tidligere traumer 

I Norge er det 190 000 kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer. 80 000 har aldri sjekket seg. Mariell har sjekket seg en gang eller to, men nå var det mange år siden.

Brevet med påminnelse fra Livmorhalsprogrammet hadde hun lagt bort.  

Det er mange ulike grunner til at noen av oss ikke følger screeningprogrammet som anbefalt. For Mariell handlet det om frykt. Hun hadde traumer fra opplevelser tidligere i livet som gjorde at det låste seg helt for henne.

Det hjalp ikke at hun bor på Andøya, en liten plass der alle kjenner alle – inkludert fastlegen.  

– På et tidspunkt var det en kvinnelig vikarlege på legekontoret, og da bestilte jeg time for gynekologisk undersøkelse. Men da legetimen nærmet seg, låste det seg helt. Jeg ringte og sa at jeg var syk, men jeg var jo ikke det, forteller hun. 

I løpet av det siste året har alle landets fastleger fått tilsendt HPV-hjemmetest. Dette er en test kvinner kan utføre selv, som en koronatest. 

Mariell tror den kan gjøre en enorm forskjell: 

– Hvis det hadde vært hjemmetest da jeg gikk og utsatte prøven min, ville jeg ha tatt den. Hundre prosent. Det er fantastisk at det er blitt en mulighet, sier hun. 

– Da jeg til slutt klarte å ta den prøven, var det i rein panikk. Jeg hadde sett «Norge bak fasaden» på TV2 med Maren som hadde livmorhalskreft, og fikk fart på meg. Før det tenkte jeg at dette ikke angikk meg.

– Jeg har alltid tenkt at «vi har jo ikke hatt mye kreft i vår familie». Så feil kan man ta.

Legen forsto frykten 

Du vet den følelsen vi mennesker av og til kan få, den som gnager litt i magen og hinter om at noe kanskje ikke er som det skal? Våren og forsommeren 2023 bare vokste den følelsen for Mariell.

For mensen kom og gikk uten noen fast rytme, hun hadde nattesvette og vondt i ryggen.

Ryggvondt hadde hun for så vidt alltid hatt, men nå var smertene direkte utmattende og hun var trøtt og sliten.  

Hun visste at hun måtte gjøre noe. Hun kontaktet legen igjen, og denne gang fikk hun forklart problemet. 

Som regel tas livmorhalsprøver hos fastlegen. Noen helsestasjoner har også jordmødre som tilbyr denne tjenesten, ofte i forbindelse med kontroll etter fødsel eller på sjekkedager som gjerne tilbys som del av #sjekkdeg-kampanjen i januar. Det er regnet som en rutineoppgave som ikke gir henvisningsrett til gynekologspesialist.

Da Mariell fortalte legen om plagene hun hadde, og om traumene som gjorde henne så redd for å ta livmorhalsprøve, fikk hun henvisning til gynekolog på sykehuset. 

– Jeg har født to barn, og har vært til undersøkelser hos jordmor i forbindelse med svangerskapene. Jeg satte aldri pris på de undersøkelsene, men skjønte at de var nødvendig.

– Men når det kom til livmorhalsprøve, og undersøkelser når jeg ikke var gravid … Der var det en mental sperre, forklarer Mariell. 

Fjernet livmoren 

Heldigvis fikk hun til slutt henvisning til Stokmarknes sykehus, og denne gang møtte hun opp til timen. Svaret kom på Helsenorge: Hun hadde HPV 16 og celleforandringer, og måtte komme tilbake. Celleforandringene skulle fjernes med en såkalt konisering. 

– Inne i vevet de fjernet i den koniseringen, fant de kreft. På en måte var jeg forberedt på det, for jeg hadde en følelse av at noe var galt. Likevel tenkte jeg: «Shit! Hvordan skal dette gå?» 

– Jeg kunne lett ha fått panikk og gravd meg ned. Men jeg prøvde å holde meg fast i at jeg bare måtte stole på legene. Samtidig var jeg så redd for cellegift og stråling. Jeg sov ingenting den natta. 

Cellegift og stråling ble aldri nødvendig for Mariell. All kreften ble fjernet under en operasjon i Tromsø. Hun er takknemlig for det.  

– Legene der er så flinke, jeg visste at de hadde kontroll, skryter hun. 

– Hele livmoren ble fjernet i den operasjonen, men jeg prøver å se det positive i situasjonen. Jeg har fått de ungene jeg ønsket meg. 

Glede og lettelse 

Operasjonen sammenfalt med sommerslåtten på gården Mariell og mannen Øyvind driver på Andøya. Etterpå ville hun bare hjem til gjengen sin. 

– Idet jeg våknet etter operasjonen, var det som om 70 kilo var tatt av kroppen. Det var ikke lenger noe som tynget i hodet. Jeg tenkte: «Yes, nå kan jeg dra hjem!»  

Da hadde hun fått beskjed om at hun var ferdigbehandlet. Den beskjeden sammenligner hun med å få høre at kongen skulle komme på besøk.  

– Etter operasjonen har det vært fint å være meg. Jeg var så glad for å være hjemme hos ungene. Det er noe som skjer med deg når du plutselig ikke vet hva fremtiden bringer, mener hun.  

– Jeg kjente også en enorm glede over at jeg fikk dratt til sykehuset på Stokmarknes da jeg gjorde. At jeg fikk tatt den celleprøven, og at det gikk bra.

– Det var mange tanker da jeg våkna. Jeg husker at jeg tenkte: «Nå er det over, det er helt over. Jeg kan aldri få kreft der igjen». 

Råd til andre som er redde 

Datteren på tolv år og sønnen på fire har hele tiden fått alderstilpasset informasjon om hva Mariell har vært gjennom. Da datteren nylig skulle få HPV-vaksine på skolen, gruet hun seg skikkelig til sprøyta.  

Helt til mamma forklarte hvorfor alle tolvåringer nå tilbys HPV-vaksine: 

– Jeg sa: «Vet du hva, Kaia? Jeg ville heller tatt den vaksinen tusen ganger, enn å få den sykdommen jeg har hatt». Da hun skjønte at vaksinen kunne beskytte henne mot det som gjorde meg syk, forsto hun hvor viktig den var.  

– Hva vil du si til de som er usikre på om de skal sjekke seg, eller som gruer seg veldig? 

– Ta med deg noen du stoler på, hvis du gruer deg til å bli undersøkt av lege. Hvis du synes det også er vanskelig, kan du skrive et brev. Det kan være lettere enn å måtte si det høyt, det at «dette klarer jeg ikke, hjelp meg!».

– Og ikke gi deg! Det er viktig at legene forstår hvorfor dette kan være så vanskelig for noen av oss. 

Kunne vært unngått

Mariell skal følges opp de neste fem årene.

Så langt er det ingen tegn til at kreften har rukket å spre seg, og hun regner seg som ferdigbehandlet. Og selv om hun er takknemlig for det, kan hun ikke unngå å tenke at dette kunne ha vært unngått hvis hun hadde tatt livmorhalsprøve tidligere: 

– Du merker ikke selv om du har HPV-virus, som kan gi celleforandringer og i verste fall kreft. Jo tidligere du oppdager det, desto lettere blir behandlingen, forklarer hun.  

Det har gått bra med meg. Og jeg vil at du skal sjekke deg.

Kreften har fratatt Mariell en livmor. Utover det, har hun ingen plager etter behandlingen. Men sykdommen har satt en støkk i flere enn henne.

Samboer, familie og venner har vært støttende og hjelpsomme, skolen der hun tar agronomstudiet har lagt til rette for henne når hun har hatt behov for det.  

Men kreft er et voldsomt ord å forholde seg til for flere enn den som er syk. Det er uforutsigbart, og kan oppleves skummelt. 

Mariells budskap til dem som har spurt, har vært todelt: 

– Det har gått bra med meg. Og jeg vil at du skal sjekke deg. 

Takknemlighet 

Kreften er blitt en erfaring hun bærer med seg som livslærdom. Noe hun er stolt over å ha kommet seg gjennom. 

– Jeg er takknemlig for at jeg lever, for at jeg puster. Jeg er takknemlig for at jeg får følge opp ungene mine, og ser at de vokser og utvikler seg, sier hun.  

– Det er alle de små tingene, som å kunne se en film sammen, kjenne at vi samarbeider som en familie. Jeg blir glad hver gang datteren min spør meg om råd, jeg setter pris på alle samtaler om vennskap. Bare det å kunne være der for dem.  

– Det er mange ganger jeg tenker at det kunne ha blitt annerledes. Om jeg ikke endelig hadde klart å ta den prøven.