Livmorhalskreft

Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet.

• blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
• blodig, illeluktende utflod
• uregelmessig menstruasjon
• blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
• smerter, spesielt i korsryggen

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og kan oppdages når det tas celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

Humant Papillomavirus (HPV)

De fleste tilfeller av livmorhalskreft, utvikler seg langsomt ved at normale celler gradvis forandrer seg til forstadier til kreft, også kalt celleforandringer.

Infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV) er årsaken til utvikling av livmorhalskreft. En vedvarende infeksjon med HPV over mange år kan gi alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, som ubehandlet noen ganger utvikler seg til kreft.

Det finnes over 200 typer av HPV. Rundt 20 HPV-typer forekommer hyppigere hos kvinner med livmorhalskreft enn hos kvinner med normal celleprøve. De fleste tilfellene av livmorhalskreft er forårsaket av HPV type 16 og 18.

Viruset smitter ved seksuell kontakt, og rundt 70 prosent av alle kvinner smittes i løpet av livet. I 90 prosent av tilfellene klarer kroppen å kvitte seg med viruset av seg selv. Rundt ti prosent av alle kvinner får celleforandringer de må behandles for, og rundt en prosent av alle kvinner utvikler livmorhalskreft før 75 års alder.

Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet med HPV, med mange partnere øker risikoen. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter kan ha større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.

HPV-vaksinen kan forebygge celleforandringer på livmorhalsen. Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og er et tilbud til jenter fra 12 års alder. Fra november 2016 har også kvinner født mellom 1991 og 1996 fått tilbud om gratis HPV-vaksine. Tilbudet gjelder i to år. Fra høsten 2018 vil gutter på 7 klassetrinn få tilbud om HPV vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet på lik linje med jenter.

Vaksinen som er tilgjengelig gir beskyttelse mot HPV 16 og 18. Selv om vaksinen har best effekt før seksuell debut, er det også dokumentert forebyggende effekt hos kvinner rundt 45 år. De som er behandlet for celleforandringer har redusert risiko for tilbakefall dersom de tar HPV vaksine.

Alle leger kan skrive ut resept på HPV-vaksine. Vaksinen kan settes av lege, legesekretær, helsesøster eller sykepleier. Det finnes dessuten ofte vaksinekontorer og helsestasjoner som setter vaksiner hver dag.

Alle kvinner i alderen 25-69 år bør følge Masseundersøkelsesprogrammet og ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Nyere studie viser god effekt av screening mot livmorhalskreft.

Røyking og nedsatt immunforsvar ser ut til å gi økt risiko for utvikling av livmorhalskreft.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft.

Celleprøve

Du bestiller selv time til gynekologisk undersøkelse hos fastlegen din. Undersøkelsen tar noen få minutter. Celleprøven tas med en liten børste som legen bruker for å samle opp overflateceller fra livmorhalsen. Hvis laboratoriet oppdager lette celleforandringer i prøven, blir den undersøkt med HPV-test. Dersom HPV testen er positiv, anbefales du å ta ny celleprøve med HPV-test etter 6-12 måneder. Hvis det oppdages alvorlige celleforandringer i prøven, eller ny prøve viser at du fortsatt har celleforandringer og du i tillegg tester positivt for HPV, vil du bli henvist til gynekolog.

For å kunne vurdere celleforandringene mer grundig, foretar gynekologen en kolposkopi. Det er en undersøkelse der gynekologen studerer livmorhalsens slimhinne ved hjelp av en spesialkikkert. Hvis vevsprøven (biopsien) viser alvorlige celleforandringer, må du behandles kirurgisk (konisering).

Viser prøvene at du har kreft, vil det bli gjort ytterligere undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen for deg.

• MR-undersøkelse av magen og bekkenet
• røntgen av lungene (røntgen thorax)
• cystoskopi - en undersøkelse av blæren

Har du uregelmessige blødninger, utflod eller kramper? Se Gynkreftforeningens film med oppfordring om å gå til lege.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for livmorhalskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Rundt 4000 kvinner i Norge behandles hvert år for høygradige celleforandringe (forstadier til kreft). Lette celleforandringer går ofte tilbake av seg selv, men du må følges opp med ny celleprøve og HPV-test hver tolvte måned til celleprøven er normal og HPV-testen er negativ.    

Hvilken behandling du skal ha, bestemmes av hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er. Hvis sykdommen oppdages i et tidlig stadium, er det som regel mulig å operere bort kreftsvulsten. Dersom du ikke kan opereres, vil du tilbud om strålebehandling, eventuelt i kombinasjon med cellegift. 

Kirurgi

Konisering vil si å operere bort en liten bit av livmorhalsen, og gjøres når vevsprøven (biopsien) har vist høygradige celleforandringer (forstadier til kreft) på livmorhalsen.  En kjegleformet bit ytterst på livmortappen fjernes med en liten elektrisk varmeslynge eller laser. En sjelden gang settes det noen sting etterpå for å hindre blødning, men disse sys med tråd som blir borte av seg selv. Vevsbiten som fjernes, blir sendt til undersøkelse, og gynekologen mottar svar etter cirka to uker

Operasjonen foregår oftest i lokalbedøvelse på en operasjonsstue og tar vanligvis fem til femten minutter. Bare ved planlagt narkose behøver du å faste før behandlingen.

Wertheims operasjon

Dette er det vanligste kirurgiske inngrepet ved livmorhalskreft. Livmoren, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden, blir operert bort. I tillegg fjernes lymfeknuter i bekkenet.

Denne operasjonen er aktuell når svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen. Vanligvis fjernes ikke eggstokkene.

Under operasjonen blir det lagt inn et tynt kateter i urinblæren. Det blir liggende der i fem dager. Årsaken er at det kan være vanskelig å tisse i begynnelsen fordi blæremuskulaturen er svekket etter operasjonen. Som oftest vil dette raskt normalisere seg, men hos noen få blir disse problemene varige.

Det kan bli aktuelt med strålebehandling i etterkant av et kirurgisk inngrep, avhengig av operasjonsresultatet. Det er vanlig å få svar på dette åtte til ti dager etter operasjonen.

Fertilitetsbevarende kirurgi

Fertilitetsbevarende kirurgi er en operasjon som gjør at du etter behandlingen fortsatt kan få barn. Dette er en operasjon som kan tilbys unge kvinner hvor svulsten er mindre enn 2 cm og begrenset til livmorhalsen. Operasjonen gjøres i to omganger. Først fjernes lymfeknutene i bekkenet med en kikkhullsoperasjon (laparoscopi).

Etter 1-2 uker gjøres neste operasjon hvor man fjerner det meste av livmorhalsen. Denne operasjonen gjøres via skjeden. Det settes på et slags bånd (cerclage) omkring gjenværende del av livmorhalsen.

Ved eventuell graviditet senere, må barnet forløses med keisersnitt. Hensikten med denne operasjonen er å bevare evnen til å føde barn, men metoden medfører en vesentlig økning av risikoen for for tidlig fødsel.

Cellegift og strålebehandling

Cellegift kan krympe en stor svulst slik at den kan opereres vekk.

Der svulsten har vokst utenfor selve livmorhalsen er strålebehandling, ofte i kombinasjon med cellegift, den vanligste behandlingsformen. Cellegift samtidig med strålebehandling øker effekten av strålebehandlingen.

Cellegift gis 1 dag per uke under strålebehandlingen. Strålebehandling ødelegger kreftceller uten å påvirke friske celler i for stor grad. Behandlingen gis i form av radioaktive kilder, som i kortvarige perioder plasseres i livmorhalsen. I tillegg bestråles livmoren fra utsiden.

I enkelte tilfeller vil en kombinasjon av operasjon og strålebehandling være det mest effektive.

Du kan oppleve å få en del bivirkninger underveis i behandlingen. Hos de fleste vil huden bli rød i det bestrålte området. Noen vil se solbrente ut og huden kan bli sår. For å begrense plagene er det viktig å ha god hygiene og følge de anbefalinger du får av helsepersonell for å begrense plagene det måtte medføre. Likeledes er det viktig å unngå soling  på området som er bestrålt det første året etter behandlingen. Området må dekkes til eller du må bruke solkrem med høy faktor.

Også bivirkninger som tretthet, kvalme, diaré og luftsmerter kan oppstå under behandlingen.

Etter behandlingen er det vanlig å bli fulgt opp med kontroller:

• første to år: kontroll hver 3. måned
• fra 3. til og med 5. år: kontroll hver 6. måned
• etter fem år: kontroll årlig

Senskader

Etter strålebehandling mot bekkenområdet vil yngre kvinner komme i en kunstig fremstilt overgangsalder. Stråling mot eggstokkene stanser produksjonen av hormoner. Denne situasjonen kan oppleves som psykisk belastende, selv om hormonbehandling kan hjelpe på de fysiske plagene.

Tørrhet, lite elastisitet i skjeden og sammenvoksninger er faktorer som ofte fører til problemer knyttet til seksualfunksjonen. Du kan oppleve manglende lyst og interesse på grunn av de plagene behandlingen kan gi. Ved strålebehandling blir skjeden mindre følsom og trangere, og samleie kan gi smerter og småblødninger. Ved operasjon vil skjeden være kortere, og det kan også gi smerter ved samleie.

Det er derfor viktig å snakke om samliv og seksualitet, gjerne før du blir utskrevet fra sykehuset. En eventuell partner bør også være inkludert i informasjon om temaet. Du vil få utlevert dilatator (en glasstav) ved utskrivelse. Den bør du bruke dersom ikke du gjenopptar samlivet de første måneder etter endt strålebehandling. Dette for å hindre sammenvoksningene i skjeden. Dersom du skulle ha problemer som virker vanskelig å løse, kan det være godt å snakke med en sexolog. Flere sykepleiere har også dette som sitt spesialområde.

Noen opplever problemer med mage/tarm i form av diaré, knipsmerter og matintoleranse. Noen får også urinveisplager. Disse plagene kan vare i lang tid. I slike situasjoner er det viktig å snakke med en lege og klinisk ernæringsfysiolog for å få råd om hva du bør gjøre.

Hos kvinner som har fjernet lymfeknuter i bekkenet i forbindelse med operasjon, kan noen oppleve å få hevelse i ett eller begge beina. Hevelsen kalles lymfødem. Legen din kan henvise til fysioterapeut med spesialkompetanse i lymfødembehandling.

Andre senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen

En studie viser at gynekologisk kreft fortsatt er tabubelagt.

I 2016 fikk 342 kvinner livmorhalskreft. Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 52 år. Diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 80,5 % av kvinnene som fortsatt lever.