Livmorhalskreft

Livmorhalskreft (Cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og kan oppdages når det tas livmorhalsprøve. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Illustrasjon av livmorhals

Symptomer

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og kan oppdages når det tas livmorhalsprøve. Prøven brukes til å undersøke om du har viruset HPV og celleforandringer. Ved å ta regelmessig livmorhalsprøve, kan celleforandringer oppdages og behandles og risikoen for å få livmorhalskreft reduseres.

Symptomene på livmorhalskreft kan variere, og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet.

  • Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • Blodig og illeluktende utflod
  • Uregelmessig menstruasjon
  • Blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • Smerter i underlivet, i magen og/eller i korsryggen

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Bilde av en dame som jobber i vår rådgivningstjeneste

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Har du uregelmessige blødninger, utflod eller kramper? Se Gynkreftforeningens film med oppfordring om å gå til lege:

Undersøkelse og diagnose

Gynekologisk undersøkelse, livmorhalsprøve (HPV-test og celleprøve) er viktig for å oppdage livmorhalskreft eller celleforandringer tidlig. Livmorhalsprøven blir hentet ut gjennom en gynekologisk undersøkelse, hvor en liten børste benyttes til å samle opp celler fra overflaten i livmorhalsen.

Fra 1. juli 2023 blir alle livmorhalsprøver, uavhengig av alder, undersøkt for HPV. Dersom prøven er HPV-negativ, anbefales ny prøve etter 5 år. Dersom prøven er HPV-positiv, sjekkes den for celleforandringer.

Det tar vanligvis tre til fire uker å få svar på livmorhalsprøven. Men dette kan variere avhengig av hvor du bor i landet, så spør gjerne der du tar prøven om når du kan forvente å få prøvesvaret.

I Norge får kvinner fra 25 til 69 år brev med påminnelse fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta ny prøve. Livmorhalsprogrammet er et screeningprogram hvor friske mennesker undersøkes regelmessig for å oppdage sykdom eller celleforandringer før symptomer viser seg. Kvinner bestiller selv time til gynekologisk undersøkelse hos legen. Undersøkelsen tar noen få minutter. 

Kolposkopi tas for å vurdere celleforandringer som er oppdaget. Det er en undersøkelse der gynekologen studerer livmorhalsens slimhinne ved hjelp av et spesial mikroskop. Det er mulig å ta en vevsprøve (biopsi) i forbindelse med en kolposkopi.

CT av lunger, mage og bekken gjøres ved påvist kreft, og er viktig for å finne ut hvor utbredt sykdommen er.

MR av bekkenet gjøres ved påvist kreft. Den vil gi et bilde av svulsten, hvor langt opp i livmorhalskanalen den vokser og hvor dypt inn i livmorhalsveggen svulsten har vokst. Undersøkelsen kan også gi svar på om det er spredning.

PET CT gjøres i noen tilfeller for å vurdere spredning av sykdommen. 

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for livmorhalskreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av livmorhalskreft (helsedirektoratet.no).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se våre råd om arbeid, utdanning og kreft

Behandling

Over 7000 kvinner i Norge behandles hvert år for høygradige celleforandringer (forstadier til kreft). Lette celleforandringer går ofte tilbake av seg selv, men må følges opp med ny celleprøve og HPV-test til celleprøven er normal og HPV-testen er negativ.

Behandlingen av livmorhalskreft bestemmes av hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er. Hvis sykdommen oppdages i et tidlig stadium, er det som regel mulig å operere bort kreftsvulsten. Dersom svulsten ikke kan opereres, er strålebehandling et alternativ, eventuelt i kombinasjon med cellegift og eventuelt immunterapi

Kirurgi

Ulike typer kirurgi kan være aktuelt i behandling av høygradige celleforandringer eller livmorhalskreft.

Konisering

Konisering vil si å operere bort en liten bit av livmorhalsen, og gjøres når vevsprøven (biopsien) har vist høygradige celleforandringer (forstadier til kreft) eller kreft på livmorhalsen. En kjegleformet bit ytterst på livmortappen fjernes med en liten elektrisk varmeslynge eller laser. En sjelden gang settes det noen sting etterpå for å hindre blødning, men disse sys med tråd som blir borte av seg selv. Vevsbiten som fjernes, blir sendt til undersøkelse, og gynekologen mottar svar etter cirka to til tre uker. 

Noen må koniseres flere ganger for å fjerne alle celleforandringer eller kreftforandringer. Får man påvist en liten kreftsvulst kan endelig behandling også være konisering.

Operasjonen foregår oftest i lokalbedøvelse og tar vanligvis fem til femten minutter. Bare ved planlagt narkose behøver du å faste før behandlingen.

Hysterektomi (fjerning av livmor)

Under hysterektomi i kreftbehandling fjernes både livmor og livmorhals – oftest blir egglederne fjernet samtidig. Eggstokkene fjernes avhengig av tid til forventet overgangsalder. Lymfeknuter eller kun vaktpostlymfeknuten (nærmeste lymfeknute) kan fjernes samtidig for å se etter spredning.

Fjerning av kun livmor kan være aktuelt i tilfeller der årsaken ikke er kreft, for eksempel ved muskelknuter.

Man kan ikke føde barn etter å ha gjort en hysterektomi.

Utvidet (radikal) hysterektomi – Wertheims operasjon

Her fjernes livmoren med eggledere, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden. Lymfeknuter eller kun vaktpostlymfeknuten kan fjernes samtidig for å se etter spredning. 

Eggstokkene fjernes avhengig av tid til forventet overgangsalder. 

Utvalgte pasienter opereres med kikkhullsteknikk (laparoskopi eller robot-kirurgi), resten opereres med åpen operasjon (laparotomi). Dette valget avhenger av vurderinger gjort før inngrepet. 

Under operasjonen blir det lagt inn et tynt kateter i urinblæren. Det blir liggende der i et par dager. Årsaken er at det kan være vanskelig å tisse i begynnelsen fordi blæremuskulaturen er svekket etter operasjonen. Som oftest vil dette raskt normalisere seg, men hos noen få blir disse problemene varige.

Det kan bli aktuelt med strålebehandling i etterkant av et kirurgisk inngrep, avhengig av operasjonsresultatet. Det er vanlig å få svar på dette et par uker etter operasjonen.

Fertilitetsbevarende kirurgi (trachelectomi)

Fertilitetsbevarende kirurgi er en operasjon som gjør at man etter behandlingen fortsatt kan få barn. Dette er en operasjon som kan tilbys unge pasienter hvor svulsten er mindre enn 2 cm og begrenset til livmorhalsen. Først fjernes ofte lymfeknutene i bekkenet med en kikkhullsoperasjon (laparoskopi eller robot-kirurgi). Deretter fjernes det meste av livmorhalsen via skjeden. Hos noen settes det også på et slags bånd (cerclage) omkring gjenværende del av livmorhalsen.

Noen vil kunne føde på vanlig måte etter et slikt inngrep, men har man fått lagt cerclage må man gjøre keisersnitt. Hensikten med denne operasjonen er å bevare evnen til å føde barn, men metoden kan medføre en økning av risikoen for fødsel før termin. 

Cellegift, strålebehandling og immunterapi

I tilfeller der svulsten er stor eller vokser dypt inn i livmorhalsen eller ved spredning til lymfeknuter vil man kombinere strålebehandling og cellegift og eventuelt immunterapi (stadium Ib2–IV).

Strålebehandling benyttes også der svulsten har vokst utenfor livmorhalsen, også ofte i kombinasjon med cellegift og eventuelt immunterapi.

Ved strålebehandling benyttes en kombinasjon av utvendig og innvendig stråling. Strålebehandling ødelegger kreftceller uten å påvirke friske celler i for stor grad. Behandlingen gis i form av radioaktive kilder, som i kortvarige perioder plasseres i livmorhalsen. I tillegg bestråles livmoren fra utsiden. Cellegiftbehandling gis ukentlig under den utvendige delen av strålebehandling, og bidrar til å øke effekten av strålebehandlingen. Man mister ikke håret av denne typen cellegift, men det kan bli tynnere.

Når sykdommen har spredning utenfor bekkenet (stadium IVb) vil man
oftest gi cellegift, noen gang i kombinasjon med bevacizumab, et stoff som hemmer unormal blodkardannelse til svulsten. Immunterapi kan også brukes her.

Strålebehandling kan benyttes i tillegg for å lindre plager eller for å hindre vekst av svulsten.

Målrettet behandling

Bevacizumab (Avastin), er et monoklonalt antistoff. Dette brukes ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall.  

Behandling ved tilbakefall

Ved tilbakefall av livmorhalskreft etter gjennomgått strålebehandling hvor målet var helbredelse, kan det være aktuelt med kirurgisk inngrep. Dette gjelder dersom svulsten sitter i bekkenet. Her kan en omfattende operasjon være nødvendig hvor andre organer i bekkenet må fjernes (for eksempel blære, endetarm). Er det tilbakefall i andre områder/organer, kan man gi cellegift, Bevacizumab og eventuelt immunterapi.  

Strålebehandling kan være et alternativ ved tilbakefall i underlivet/bekkenet, dersom det ikke er gitt tidligere i behandlingen.   

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Man kan kontrolleres hos sin egen gynekolog (avtalespesialist).   

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Etter strålebehandling mot bekkenområdet vil yngre kvinner komme i en kunstig fremstilt overgangsalder. Stråling mot eggstokkene stanser produksjonen av hormoner. Denne situasjonen kan oppleves som psykisk belastende, selv om hormonbehandling kan hjelpe på de fysiske plagene og anbefales i varierende grad avhengig av alder. Det er viktig med hormoner for yngre kvinner, selv hos de som ikke har hetetokter eller andre plager. Dette er for å forebygge for eksempel benskjørhet og hjerte-kar sykdom senere i livet. 

Tørrhet, lite elastisitet i skjeden og sammenvoksninger er faktorer som ofte fører til problemer knyttet til seksualfunksjonen. Du kan oppleve manglende lyst og interesse på grunn av de plagene behandlingen kan gi. Ved strålebehandling blir skjeden mindre følsom og trangere, og samleie kan gi smerter og småblødninger. Ved operasjon vil skjeden være kortere, og det kan også gi smerter ved samleie.

Det er derfor viktig å snakke om samliv og seksualitet, gjerne før du blir utskrevet fra sykehuset. En eventuell partner bør også være inkludert i informasjon om temaet. Du vil få utlevert dilatator (en glasstav) ved utskrivelse. Denne brukes for å hindre sammenvoksinger i skjeden. Mer informasjon om bruken av denne får du på sykehuset. Dersom du skulle ha problemer som virker vanskelig å løse, kan det være godt å snakke med en sexolog. Flere sykepleiere har også dette som sitt spesialområde.  

Noen opplever problemer med mage/tarm i form av diaré, knipsmerter og matintoleranse. Noen får også urinveisplager. Disse plagene kan vare i lang tid. I slike situasjoner er det viktig å snakke med en lege og klinisk ernæringsfysiolog for å få råd om hva du bør gjøre.

Hos kvinner som har fjernet lymfeknuter i bekkenet i forbindelse med operasjon, kan noen oppleve å få hevelse i ett eller begge ben. Hevelsen kalles lymfødem. Du kan selv kontakte fysioterapeut med spesialkompetanse i lymfødembehandling. Finn en fysioterapeut med kompetanse innenfor lymfødem (nllf.no).

🎙️ 2. EPISODE AV K-ORDET

Influenser Marna Haugen

Hun har hatt to ulike kreftformer: Morkakekreft og livmorhalskreft. Hvordan tar du livet tilbake etter to tøffe runder med sykdom? Hvordan takler hun senskader? Og hva mener hun med at kreften har forandret henne?

Årsak, forebygging og risiko

Når det gjelder livmorhalskreft, er årsaken i over 99 prosent av tilfellene langvarig infeksjon med HPV (Humant Papillomavirus).

Det viktigste en kan gjøre for å minske risikoen er at så mange barn som mulig tar HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet (FHI). Også voksne kan ta HPV-vaksine. Vaksine mot HPV har vist seg veldig effektiv. Vaksinen som gis i barnevaksinasjonsprogrammet beskytter mot HPV 16 og 18 som forårsaker cirka 70 % av tilfellene av livmorhalskreft.  

Studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft (kreftregisteret.no) og det er derfor viktig at kvinner mellom 25 og 69 år tar livmorhalsprøve regelmessig.  

Kondombruk reduserer risikoen for å bli smittet med HPV, hvis det blir brukt korrekt og hele tiden. Likevel er ikke kondom en garanti mot smitte. HPV kan også smitte ved hudkontakt. Ettersom du ikke får dekt all huden rundt kjønnsorganene med et kondom, kan du smittes selv om du bruker kondom.

Faktorer som kan gi en liten økt risiko, hvis du i tillegg har en langvarig HPV-infeksjon

  • Kvinner som er smittet med både HPV og Chlamydia har økt risiko
  • Redusert immunforsvar kan få en HPV-infeksjon til å blomstre opp og føre til livmorhalskreft
  • Tidligere strålebehandling, for eksempel i forbindelse med kreft i underlivet, nyrer eller urinveiene
  • Studier tyder på at røyking/snusing (nikotin) er med på å gjøre det vanskeligere å kvitte seg med HPV viruset.

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 325 kvinner livmorhalskreft.

Dette er en sykdom som oftest rammer unge kvinner. I 2022 var det 19 kvinner under 30 år og 72 mellom 30 og 40 år som fikk denne diagnosen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 82,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Hvis sykdommen oppdages tidlig (Stadium I), er 96,1 prosent fortsatt i live etter fem år.
Hvis sykdommen oppdages når den har spredd seg til andre organer (Stadium IV), er det 26,5 prosent som lever etter fem år.

Siden 2020 har antall nye tilfeller av livmorhalskreft årlig vært synkende. Screening deltakelse, som er en faktor som påvirker forekomsten av livmorhalskreft og overgangen fra cytologi- til
HPV-basert screening kan muligens ha bidratt til dette. I tillegg er HPV-vaksineringen en sannsynlig faktor for nedgangen i nye tilfeller av livmorhalskreft.

Det er viktig at kvinner går og tar livmorhalsprøve når de får en påminnelse fra Livmorhalsprogrammet. Da oppdages celleforandringer før det utvikler seg til kreft.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2023 kan du lese om i denne rapporten (kreftregisteret.no)

Kvinne med headset.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.

Var dette nyttig?