Symptomer

  • Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • Blodig, illeluktende utflod
  • Uregelmessig menstruasjon
  • Blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • Smerter i underlivet og/eller i korsryggen

Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet.

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og kan oppdages når det tas celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.00 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.00

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Når det gjelder livmorhalskreft er årsaken i nesten alle tilfelle langvarig infeksjon med HPV (Humant Papillomavirus).

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Kvinner som er smittet med både HPV og Chlamydia har økt risiko
  • Bruk av P-piller over lang tid
  • Redusert immunforsvar kan få en HPV-infeksjon til å blomstre opp og føre til livmorhalskreft
  • Kvinner som har født mer enn tre barn, og fått barn før de var 17 år, har økt risiko
  • Tidligere strålebehandling, for eksempel i forbindelse med kreft i underlivet, nyrer eller urinveiene

HPV-vaksinen tilbys gratis til jenter og gutter i 7. klasse. For voksne kan leger skrive ut resept på HPV-vaksinen og den kan settes av lege, legesekretær, helsesykepleier eller sykepleier. For kvinner i alderen 25–69 år har vi et screeningprogram, Livmorhalsprogrammet.  Kreftregisteret sender ut påminnelse til alle når det er på tide med ny sjekk. Studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft.

Kampanjen #sjekkdeg For få kvinner tar livmorhalsprøve (celleprøve) – en prøve som redder liv. Budskapet vårt er enkelt: Ring fastlegen. Ta en livmorhalsprøve. Unngå livmorhalskreft.

Undersøkelse og diagnose

Gynekologisk undersøkelse, livmorhalsprøve og HPV-test er viktig i utredningen av livmorhalskreft. Du bestiller selv time til gynekologisk undersøkelse hos legen. Undersøkelsen tar noen få minutter. Celleprøven, som nå kalles livmorhalsprøve, tas med en liten børste for å samle opp overflateceller fra livmorhalsen.
Livmorhalsprøven undersøkes i mikroskop for celleforandringer eller for HPV. Hvis du har celleforandringer eller tester positivt på HPV-testen blir du fulgt opp av legen. Du bør ta nye prøver slik du blir anbefalt og du kan bli henvist til gynekolog. 
For kvinner over 34 år analyseres livmorhalsprøven direkte med HPV-test. Dette er den beste metoden å fange opp celleforandringer som bør behandles, og vil gradvis bli innført i Norge.

Hvorfor Livmorhalsprogrammet er for kvinner over 25 år

For å kunne vurdere celleforandringene mer grundig, foretar gynekologen en kolposkopi. Det er en undersøkelse der gynekologen studerer livmorhalsens slimhinne ved hjelp av en spesialkikkert. Hvis vevsprøven (biopsien) viser alvorlige celleforandringer, må du behandles kirurgisk (konisering).

CT av lunger, mage og bekken er viktig for å finne ut hvor utbredt sykdommen er.

MR av bekkenet vil gi et bilde av svulst, hvor langt opp i livmorhalskanalen den vokser og hvor dypt inn i livmorhalsveggen svulste har vokst.

Har du uregelmessige blødninger, utflod eller kramper? Se Gynkreftforeningens film med oppfordring om å gå til lege.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Gynkreftforeningen En pasientorganisasjon for kvinner som er eller har vært rammet av gynekologisk kreft.
Ung Kreft Organisasjonen Ung Kreft har flere tilbud til barn og unge som er kreftsyke eller pårørende.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for livmorhalskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

  • Kirurgi
  • Cellegift
  • Strålebehandling

Behandlingen av livmorhalskreft bestemmes av hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er. Hvis sykdommen oppdages i et tidlig stadium, er det som regel mulig å operere bort kreftsvulsten. Dersom du ikke kan opereres, vil du få tilbud om strålebehandling, eventuelt i kombinasjon med cellegift. 

Rundt 4000 kvinner i Norge behandles hvert år for høygradige celleforandringer (forstadier til kreft). Lette celleforandringer går ofte tilbake av seg selv, men du må følges opp med ny celleprøve og HPV-test hver tolvte måned til celleprøven er normal og HPV-testen er negativ.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Kirurgi

Konisering vil si å operere bort en liten bit av livmorhalsen, og gjøres når vevsprøven (biopsien) har vist høygradige celleforandringer (forstadier til kreft) på livmorhalsen. En kjegleformet bit ytterst på livmortappen fjernes med en liten elektrisk varmeslynge eller laser. En sjelden gang settes det noen sting etterpå for å hindre blødning, men disse sys med tråd som blir borte av seg selv. Vevsbiten som fjernes, blir sendt til undersøkelse, og gynekologen mottar svar etter cirka to uker

Operasjonen foregår oftest i lokalbedøvelse på en operasjonsstue og tar vanligvis fem til femten minutter. Bare ved planlagt narkose behøver du å faste før behandlingen.
Wertheims operasjon
Dette er det vanligste kirurgiske inngrepet ved livmorhalskreft. Livmoren, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden, blir operert bort. I tillegg fjernes lymfeknuter i bekkenet.

Denne operasjonen er aktuell når svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen. Vanligvis fjernes ikke eggstokkene.

Under operasjonen blir det lagt inn et tynt kateter i urinblæren. Det blir liggende der i et par dager. Årsaken er at det kan være vanskelig å tisse i begynnelsen fordi blæremuskulaturen er svekket etter operasjonen. Som oftest vil dette raskt normalisere seg, men hos noen få blir disse problemene varige.

Det kan bli aktuelt med strålebehandling i etterkant av et kirurgisk inngrep, avhengig av operasjonsresultatet. Det er vanlig å få svar på dette et par uker etter operasjonen.
Fertilitetsbevarende kirurgi
Fertilitetsbevarende kirurgi er en operasjon som gjør at du etter behandlingen fortsatt kan få barn. Dette er en operasjon som kan tilbys unge kvinner hvor svulsten er mindre enn 2 cm og begrenset til livmorhalsen.  Først fjernes lymfeknutene i bekkenet med en kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Deretter fjernes det meste av livmorhalsen via skjeden. Det settes på et slags bånd (cerclage) omkring gjenværende del av livmorhalsen.

Ved eventuell graviditet senere, må barnet forløses med keisersnitt. Hensikten med denne operasjonen er å bevare evnen til å føde barn, men metoden medfører en vesentlig økning av risikoen for fødsel før tiden (termin).

Cellegift og strålebehandling

Cellegift kan krympe en stor svulst slik at den kan opereres vekk.

Der svulsten har vokst utenfor selve livmorhalsen er strålebehandling, ofte i kombinasjon med cellegift, den vanligste behandlingsformen. Cellegift samtidig med strålebehandling øker effekten av strålebehandlingen.

Cellegift gis 1 dag per uke under strålebehandlingen. Strålebehandling ødelegger kreftceller uten å påvirke friske celler i for stor grad. Behandlingen gis i form av radioaktive kilder, som i kortvarige perioder plasseres i livmorhalsen. I tillegg bestråles livmoren fra utsiden.

Du kan oppleve å få en del bivirkninger underveis i behandlingen. Hos de fleste vil huden bli rød i det bestrålte området. Noen vil se solbrente ut og huden kan bli sår. For å begrense plagene er det viktig å ha god hygiene og følge de anbefalinger du får av helsepersonell for å begrense plagene det måtte medføre. Likeledes er det viktig å unngå soling  på området som er bestrålt det første året etter behandlingen. Området må dekkes til eller du må bruke solkrem med høy faktor.

Også bivirkninger som tretthet, kvalme, diaré og luftsmerter kan oppstå under behandlingen.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Kliniske studier for livmorhalskreft Studier som er åpne for rekruttering i Norge (helsenorge.no).

Etter behandling

Oppfølging

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er viktig å avklare med kreftlegen om hvor, hvor ofte og hva kontrollen innebærer. Kontrollene kan utføres av fastleger, på lokalsykehus eller i spesialisthelsetjenesten.

Senskader

Etter strålebehandling mot bekkenområdet vil yngre kvinner komme i en kunstig fremstilt overgangsalder. Stråling mot eggstokkene stanser produksjonen av hormoner. Denne situasjonen kan oppleves som psykisk belastende, selv om hormonbehandling kan hjelpe på de fysiske plagene.

Tørrhet, lite elastisitet i skjeden og sammenvoksninger er faktorer som ofte fører til problemer knyttet til seksualfunksjonen. Du kan oppleve manglende lyst og interesse på grunn av de plagene behandlingen kan gi. Ved strålebehandling blir skjeden mindre følsom og trangere, og samleie kan gi smerter og småblødninger. Ved operasjon vil skjeden være kortere, og det kan også gi smerter ved samleie.

Det er derfor viktig å snakke om samliv og seksualitet, gjerne før du blir utskrevet fra sykehuset. En eventuell partner bør også være inkludert i informasjon om temaet. Du vil få utlevert dilatator (en glasstav) ved utskrivelse. Den bør du bruke dersom ikke du gjenopptar samlivet de første måneder etter endt strålebehandling. Dette for å hindre sammenvoksningene i skjeden. Dersom du skulle ha problemer som virker vanskelig å løse, kan det være godt å snakke med en sexolog. Flere sykepleiere har også dette som sitt spesialområde.

Noen opplever problemer med mage/tarm i form av diaré, knipsmerter og matintoleranse. Noen får også urinveisplager. Disse plagene kan vare i lang tid. I slike situasjoner er det viktig å snakke med en lege og klinisk ernæringsfysiolog for å få råd om hva du bør gjøre.

Hos kvinner som har fjernet lymfeknuter i bekkenet i forbindelse med operasjon, kan noen oppleve å få hevelse i ett eller begge beina. Hevelsen kalles lymfødem. Legen din kan henvise til fysioterapeut med spesialkompetanse i lymfødembehandling.

Andre senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen

En studie viser at gynekologisk kreft fortsatt er tabubelagt.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 316 kvinner livmorhalskreft.

Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 45 år. Diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 81 % av kvinnene som fortsatt lever. Hvis sykdommen oppdages tidlig er det over 90% som er i live etter 5 år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Var denne siden nyttig?