Livmorhalskreft

Cancer cervix

Symptomer

Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet.

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og kan oppdages når det tas livmorhalsprøve (celleprøve fra livmorhalsen). Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

  • Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • Blodig og illeluktende utflod
  • Uregelmessig menstruasjon
  • Blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • Smerter i underlivet, i magen og/eller i korsryggen

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker. Dette gjelder selv om du nettopp har tatt celleprøve som viste ingen celleforandringer.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Har du uregelmessige blødninger, utflod eller kramper? Se Gynkreftforeningens film med oppfordring om å gå til lege:

Undersøkelse og diagnose

Gynekologisk undersøkelse, livmorhalsprøve (celleprøve) og HPV-test er viktig i utredningen av livmorhalskreft.
Livmorhalsprøven blir hentet ut gjennom en gynekologisk undersøkelse, hvor en liten børste benyttes til å samle opp celler fra overflaten i livmorhalsen.
For kvinner under 34 år undersøkes prøven for celleforandringer, mens for kvinner fra 34 år og eldre undersøkes prøven med en HPV-test. Dersom denne er positiv, sjekkes
prøven for celleforandringer. Det tar vanligvis tre til fire uker å få svar
på livmorhalsprøven.
Dersom prøven er normal så anbefales ny prøve etter tre år. Ved HPV-negativ prøve anbefales ny prøve etter fem år.

I Norge får kvinner fra 25 til 69 år brev med påminnelse fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta ny prøve. Livmorhalsprogrammet er et screeningprogram hvor friske mennesker undersøkes regelmessig for å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg. Kvinner bestiller selv time til gynekologisk undersøkelse hos legen. Undersøkelsen tar noen få minutter. 

Kolposkopi tas for å kunne vurdere celleforandringer som er oppdaget mer grundig. Det er en undersøkelse der gynekologen studerer livmorhalsens slimhinne ved hjelp av en spesialkikkert. Hvis vevsprøven (biopsien) viser alvorlige celleforandringer, må du behandles kirurgisk (konisering).

CT av lunger, mage og bekken er viktig for å finne ut hvor utbredt sykdommen er.

MR av bekkenet vil gi et bilde av svulsten, hvor langt opp i livmorhalskanalen den vokser og hvor dypt inn i livmorhalsveggen svulsten har vokst.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for livmorhalskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se våre råd om arbeid, utdanning og kreft

Behandling

Rundt 4000 kvinner i Norge behandles hvert år for høygradige celleforandringer (forstadier til kreft). Lette celleforandringer går ofte tilbake av seg selv, men må følges opp med ny celleprøve og HPV-test hver tolvte måned til celleprøven er normal og HPV-testen er negativ.

Behandlingen av livmorhalskreft bestemmes av hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er. Hvis sykdommen oppdages i et tidlig stadium, er det som regel mulig å operere bort kreftsvulsten. Dersom svulsten ikke kan opereres, er strålebehandling et alternativ, eventuelt i kombinasjon med cellegift. 

Kirurgi

Ulike typer kirurgi kan være aktuelt i behandling av høygradige celleforandringer eller livmorhalskreft.

Konisering

Konisering vil si å operere bort en liten bit av livmorhalsen, og gjøres når vevsprøven (biopsien) har vist høygradige celleforandringer (forstadier til kreft) på livmorhalsen. En kjegleformet bit ytterst på livmortappen fjernes med en liten elektrisk varmeslynge eller laser. En sjelden gang settes det noen sting etterpå for å hindre blødning, men disse sys med tråd som blir borte av seg selv. Vevsbiten som fjernes, blir sendt til undersøkelse, og gynekologen mottar svar etter cirka to uker.

Operasjonen foregår oftest i lokalbedøvelse på en operasjonsstue og tar vanligvis fem til femten minutter. Bare ved planlagt narkose behøver du å faste før behandlingen.

Enkel hysterektomi

Under enkel hysterektomi fjernes kun livmor – noen ganger kan egglederne bli fjernet. Eggstokkene blir ikke fjernet.

Utvidet (radikal) hysterektomi – Wertheims operasjon

Wertheims operasjon er det vanligste kirurgiske inngrepet ved livmorhalskreft. Livmoren, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden, blir operert bort. I tillegg fjernes lymfeknuter i bekkenet.

Denne operasjonen er aktuell når svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen. Vanligvis fjernes ikke eggstokkene.

Som regel vil denne operasjonen utføres som en åpen operasjon (laparotomi). Kun utvalgte pasienter opereres med kikkhulsteknikk (laparoskopi eller robot-kirurgi).

Under operasjonen blir det lagt inn et tynt kateter i urinblæren. Det blir liggende der i et par dager. Årsaken er at det kan være vanskelig å tisse i begynnelsen fordi blæremuskulaturen er svekket etter operasjonen. Som oftest vil dette raskt normalisere seg, men hos noen få blir disse problemene varige.

Det kan bli aktuelt med strålebehandling i etterkant av et kirurgisk inngrep, avhengig av operasjonsresultatet. Det er vanlig å få svar på dette et par uker etter operasjonen.

Fertilitetsbevarende kirurgi (trachelectomi)

Fertilitetsbevarende kirurgi er en operasjon som gjør at du etter behandlingen fortsatt kan få barn. Dette er en operasjon som kan tilbys unge kvinner hvor svulsten er mindre enn 2 cm og begrenset til livmorhalsen.  Først fjernes lymfeknutene i bekkenet med en kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Deretter fjernes det meste av livmorhalsen via skjeden. Det settes på et slags bånd (cerclage) omkring gjenværende del av livmorhalsen.

Ved eventuell graviditet senere, må barnet forløses med keisersnitt. Hensikten med denne operasjonen er å bevare evnen til å føde barn, men metoden medfører en vesentlig økning av risikoen for fødsel før termin.

Cellegift og strålebehandling

Behandling med cellegift kan ha ulike formål:
• Helbredelse
• Gjøre svulsten mindre før operasjon eller strålebehandling
• Drepe kreftceller som kan finnes andre steder i kroppen etteroperasjon eller strålebehandling
• Holde sykdommen i sjakk, og minske plager som svulsten forårsaker

I tilfeller der svulsten er stor eller vokser dypt inn i livmorhalsen eller ved spredning til lymfeknuter vil man kombinere strålebehandling og cellegift (stadium Ib2–IV).
Strålebehandling benyttes også der svulsten har vokst utenfor livmorhalsen, også ofte i kombinasjon med cellegift.
Ved strålebehandling benyttes en kombinasjon av utvendig og innvendig stråling. Cellegiftbehandling gis ukentlig under den utvendige delen av strålebehandling, og bidrar til å øke effekten av strålebehandlingen.
Når sykdommen har spredning utenfor bekkenet (stadium IVb) vil man
oftest gi cellegift, noen gang i kombinasjon med bevacizumab, et stoff som hemmer unormal blodkardannelse til svulsten.
Strålebehandling kan benyttes i tillegg for å lindre plager eller for å hindre vekst av svulsten.

Strålebehandling ødelegger kreftceller uten å påvirke friske celler i for stor grad. Behandlingen gis i form av radioaktive kilder, som i kortvarige perioder plasseres i livmorhalsen. I tillegg bestråles livmoren fra utsiden.

Du kan oppleve å få en del bivirkninger underveis i behandlingen. Hos de fleste vil huden bli rød i det bestrålte området. Noen vil se solbrente ut og huden kan bli sår. For å begrense plagene er det viktig å ha god hygiene og følge de anbefalinger du får av helsepersonell for å begrense plagene det måtte medføre. Likeledes er det viktig å unngå soling  på området som er bestrålt det første året etter behandlingen. Området må dekkes til eller du må bruke solkrem med høy faktor.

Også bivirkninger som tretthet, kvalme, diaré og luftsmerter kan oppstå under behandlingen.

Målrettet behandling

Fra 1. oktober 2020 ble Bevacizumab (Avastin), som er et monoklonalt antistoff, godkjent av Beslutningsforum til bruk ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall av livmorhalskreft.

Behandling ved tilbakefall

Ved tilbakefall av livmorhalskreft etter gjennomgått strålebehandling hvor målet var å helbrede kan det være aktuelt med kirurgisk inngrep. Her kan en omfattende operasjon være nødvendig hvor andre organer i bekkenet må fjernes (for eksempel blære, endetarmen).

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Etter strålebehandling mot bekkenområdet vil yngre kvinner komme i en kunstig fremstilt overgangsalder. Stråling mot eggstokkene stanser produksjonen av hormoner. Denne situasjonen kan oppleves som psykisk belastende, selv om hormonbehandling kan hjelpe på de fysiske plagene.

Tørrhet, lite elastisitet i skjeden og sammenvoksninger er faktorer som ofte fører til problemer knyttet til seksualfunksjonen. Du kan oppleve manglende lyst og interesse på grunn av de plagene behandlingen kan gi. Ved strålebehandling blir skjeden mindre følsom og trangere, og samleie kan gi smerter og småblødninger. Ved operasjon vil skjeden være kortere, og det kan også gi smerter ved samleie.

Det er derfor viktig å snakke om samliv og seksualitet, gjerne før du blir utskrevet fra sykehuset. En eventuell partner bør også være inkludert i informasjon om temaet. Du vil få utlevert dilatator (en glasstav) ved utskrivelse. Den bør du bruke dersom ikke du gjenopptar samlivet de første måneder etter endt strålebehandling. Dette for å hindre sammenvoksningene i skjeden. Dersom du skulle ha problemer som virker vanskelig å løse, kan det være godt å snakke med en sexolog. Flere sykepleiere har også dette som sitt spesialområde.

Noen opplever problemer med mage/tarm i form av diaré, knipsmerter og matintoleranse. Noen får også urinveisplager. Disse plagene kan vare i lang tid. I slike situasjoner er det viktig å snakke med en lege og klinisk ernæringsfysiolog for å få råd om hva du bør gjøre.

Hos kvinner som har fjernet lymfeknuter i bekkenet i forbindelse med operasjon, kan noen oppleve å få hevelse i ett eller begge beina. Hevelsen kalles lymfødem. Legen din kan henvise til fysioterapeut med spesialkompetanse i lymfødembehandling.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Når det gjelder livmorhalskreft, er årsaken i over 99 prosent av tilfellene langvarig infeksjon med HPV (Humant Papillomavirus). Studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft (kreftregisteret.no) og det aller viktigste for å minske risikoen er å følge Livmorhalsprogrammet.

Faktorer som kan gi en liten økt risiko, hvis du i tillegg har en langvarig HPV-infeksjon

  • Kvinner som er smittet med både HPV og Chlamydia har økt risiko
  • Redusert immunforsvar kan få en HPV-infeksjon til å blomstre opp og føre til livmorhalskreft
  • Tidligere strålebehandling, for eksempel i forbindelse med kreft i underlivet, nyrer eller urinveiene

Vaksine mot HPV har vist seg veldig effektiv i forebygging av livmorhalskreft. Vaksinen beskytter mot HPV 16 og 18 som forårsaker cirka 70 % av tilfellene av livmorhalskreft.

Utbredelse og overlevelse

I 2021 fikk 345 kvinner livmorhalskreft. Det er en økning på 17 fra 2020.

Dette er en sykdom som rammer unge kvinner. I 2020 var det 29 kvinner under 30 år og 67 mellom 30 og 40 år som fikk denne diagnosen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 82,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Hvis sykdommen oppdages tidlig (Stadium I), er det 95,7 prosent fortsatt i live etter fem år.
Hvis sykdommen oppdages når den har spredd seg til andre organ (Stadium IV), er det 20,7 prosent som lever etter fem år.

Det er viktig at kvinner går og tar celleprøve når de får en påminnelse fra Livmorhalsprogrammet. Da oppdages celleforandringer før det utvikler seg til kreft.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2020 ble publisert 21. september 2021. Det er ventet at tallene vil justere seg noe, på grunn av forsinkelser i registrering i forbindelse med korona-situasjonen.

Bilde av ansatt på linjen for kreft

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.

Var dette nyttig?