Rundt 1100 får kreft på grunn av jobben i Norge hvert år, og mange av tilfellene kunne vært unngått. Derfor er det viktig å støtte dette og andre prosjekter innen yrkesrelatert kreft, sier Ingrid Stenstadvold Ross.
Flere hundre tusen gjør en jobb hvor de utsettes for kreftrisiko i Norge. Brannfolk, feiere, ansatte i bygg- og anleggsbransjen og oljesektoren er blant de mest utsatte – men det er fortsatt for lite kunnskap om hva denne økte risikoen skyldes og hvilke kreftsykdommer som kan kobles til konkrete yrker.
Mer kunnskap om yrkesrelatert kreft vil bidra til bedre tiltak for å verne arbeidstakere mot kreftfremkallende stoffer, og unngå at så mange får kreft på grunn av jobben.
– Det haster med å forske mer på yrkesrelatert kreft, både på brannfolk og andre yrkesgrupper. Vi bidrar derfor med 200 000 kroner til Kreftregisteret, slik at de kan fortsette sitt viktige arbeid for økt kunnskap om brannfolk og kreft, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.
Styrker forskningsprosjekt
Midlene går til en videreføring og styrking av brannmannprosjektet «Kreftrisiko blant brannmenn» som Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har jobbet med i åtte år. Funnene fra prosjektet bidro til at Verdens helseorganisasjon sitt kreftforskningsinstitutt (IARC) slo fast at brannfolk har forhøyet risiko for å få kreft.
– Støtten vil bidra til at vi kan gjøre nye analyser av materialet vi allerede har fra en forskningskohort, samt utvidelse av kohorten med flere brannstasjoner. I tillegg bidrar pengene til at STAMI kan gjøre ytterligere analyser av prøver som er samlet inn i forbindelse med brannøvelser, for å få mere kunnskap om eksponeringsnivåene som brannkonstabler kan utsettes for, forteller forsker og ph.d.-stipendiat ved Kreftregisteret, Niki Marjerrison.
Om forskningsprosjektet
Det er etablert en kohort med over 4000 heltidsbrannkonstabler og andre ansatte fra 1950 og fremover ved utvalgte norske brannetater.
Brannstasjonene kan bidra til forskningen på to måter: 1) gjennom å bli med i kohorten og 2) ved å fylle ut et kartleggingsskjema om arbeidsforhold på brannstasjonen fra 1950 til i dag.
Data som samles inn kobles mot Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret. Det gjør at man får en oversikt over alle brannkonstabler i kohorten som har fått en kreftdiagnose.
Med en større kohort kan man få sikrere analyser og vurdering av risiko.
Studien har allerede bidratt med funn som indikerer at brannkonstabler har økt risiko for kreft i blant annet urinveier, strupe og brysthinne.
Kilde: Kreftregisteret (Kreftrisiko blant brannmenn (kreftregisteret.no)
For vanskelig å få yrkesskadeerstatning
Ytterligere forskning på yrkesrelatert kreft vil kunne bidra til at de som blir syke på grunn av jobben blir bedre ivaretatt. Uten nok forskning, er det for eksempel vanskelig å få erstatning.
Dette er dommen fra Høyesterett i saken til tidligere brannmann Henry Sørensen et eksempel på. Høyesterett vurderte i november at det mangler sikker årsakssammenheng mellom prostatakreft og brannkonstabelyrket, og viser til at det trengs mer forskning på yrkesrelatert kreft.
For brannfolk vil det i dag være bedre sjanser for å få yrkesskadeerstatning hvis de har fått brysthinnekreft eller blærekreft, etter at IARC fant at det er tilstrekkelig forskning til å kunne si at disse to sykdommene har en sikker sammenheng med brannkonstabelyrket. Det er forskning som peker på at det også kan være en sammenheng med kreft i tarm, prostata, hud eller lymfekreft, men her trenger vi mer kunnskap.
– Derfor er det så viktig å finansiere slik forskning, slik at vi får mer kunnskap, og at de som faktisk blir syke på grunn av jobben, får den erstatningen de har krav på, sier Stenstadvold Ross.
Ønsker at flere brannstasjoner deltar
For at Kreftregisteret og STAMI skal kunne gjøre denne viktige forskningen, trengs det flere brannstasjoner med i arbeidet. Dette bidraget er uvurderlig – for å få informasjon om arbeidshverdagen, undersøke forekomst av kreft hos yrkesgruppen, og finne mulige årsakssammenhenger.
– Vi setter stor pris på om flere brannstasjoner vil bidra til forskningen. Med en større kohort vil vi kunne vurdere kreftrisiko på en mer sikker måte, sier Marjerrison.
Ønsker din brannstasjon å være med? Kontakt Kreftregisteret ved Kristina Kjærheim her.