Derfor bør vi satse på flere kliniske studier

Slik forklarer generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross hensikten med vårens informasjonskampanje om kliniske studier.

Å delta i en klinisk studie innebærer en mulig tilgang til den aller nyeste behandlingen som del av en systematisk utprøving. Og motsatt: Å ikke få tilbud om deltakelse, betyr å måtte vente til den nye behandlingen blir godkjent.

Det kan ta måneder og år. Og tid er et knapt gode for den som har kreft.

Kliniske studier gir pasientene mulighet til å teste ut det nyeste

– Kliniske studier gir pasientene mulighet til å teste ut det nyeste. Å satse på kliniske studier, er ganske enkelt å gi pasientene større verktøykasse til å overleve, sier generalsekretæren.

Etter flere års nedgang i antallet kliniske studier her til lands, er hun glad for at det nå blåser en forsiktig vind i riktig retning. Regjeringen har som mål at antallet kliniske studier skal være doblet om tre år.

–I Kreftforeningen er vi mer ambisiøse. Vi ønsker at alle kreftpasienter på sikt skal vurderes for en klinisk studie, sier Ross.

Folk flest

Hun er opptatt av å heve kunnskapen om pasientnær forskning, ikke bare blant pasienter og pårørende, men i hele befolkningen.

–For den som lever med kreft, handler det om å fylle på verktøykassen her og nå. Vi andre må erkjenne at også vi kan bli pasienter – det kan like gjerne bli meg som alle andre. Det er viktig å heve kunnskapen i befolkningen om noe som kan komme til å bli viktig, sier hun.

Generalsekretæren er glad for at regjeringen har kommet med en offensiv handlingsplan, og registrerer at ønsket om å få til flere studier er stort ved mange av landets sykehus.

–Derfor håper jeg folk flest står sammen med pasienter og pårørende, tar ambisjonene på alvor og etterspør enda raskere utvikling, slik at flere kan få tilbud om utprøvende behandling, sier Ross. 

Land og strand

Det er et tilbud som må være likt fra Mandal i sør til Mehamn i nord. Det er ikke tilfellet i dag. Bor du på Østlandet er sannsynligheten for å få tilbud om deltakelse mye større enn om du kommer fra Nord-Norge.

–Helsemyndighetene slår ofte fast at behandlingen skal være like god uansett hvor du bor. Det er kort og godt urettferdig dersom tilgangen til det aller siste innen kreftbehandling avhenger av postnummeret ditt, sier Ross og peker på flere faktorer som må på plass for en større satsing også ved mindre sykehus.

–Vi trenger investeringer i infrastruktur og utstyr, sykepleiere og leger må få tid til å drive med klinisk forskning, og sykehusledelsen må legge godt til rette. I tillegg må politisk ledelse ikke bare appellere til ledelsen ved sykehusene våre, men stille faktiske krav til at flere studier kommer på plass.

Kreftforeningen vil gjerne spille en rolle i realiseringen. Denne våren tildeles til sammen 25 millioner forskningskroner til mindre sykehus som har ambisjoner om å trappe opp satsingen på pasientnær forskning. 

Flere studier, bedre behandling

Kreftforeningens generalsekretær har tro på at en informasjonskampanje kan øke både bevisstheten og etterspørselen.

–På individnivå kan det resultere i at legen stopper opp, tenker seg om og sjekker en gang til om det finnes en aktuell studie. I et større perspektiv håper jeg økt kunnskap gir økt etterspørsel som verken sykehusledelse eller politikere kan se bort fra, slik at vi fort får mange flere kliniske studier landet rundt.