Når kreft kan redigeres bort

– Egentlig er CRISPR et multiverktøy, en slags sveitserkniv med saks, fil og pinsett. Det lar oss målrettet endre på gener i en hvilken som helst organisme eller celle, forklarer molekylærbiolog og spesialrådgiver i Kreftforeningen, Sigrid Bratlie.

Hun har skrevet boka Fremtidsmennesket. Der presenteres CRISPR som det kraftigste våpenet i den bioteknologiske revolusjonen vi er på vei inn i.

– Et våpen jeg tror blir tilgjengelig for norske kreftpasienter i løpet av de neste to–tre årene, sier hun.

– Men forklar oss først: Hva er egentlig gener?

– Genene er deler av DNA-et, arvestoffet vårt. Der fins oppskriften på hele mennesket. Høyde, øyenfarge, ørestørrelsen, hoftevidde, en rekke personlighetstrekk: Alt påvirkes av genene. Det er vanlig å sammenligne med en oppskriftsbok, men den blir i så fall veldig tykk: Hvis du skriver ut DNA fra én celle, får du rundt 2000 bøker. Og tar man alt DNA fra de 37 billioner cellene som utgjør din voksne kropp, og knytter dem sammen til én lang tråd, kan man surre den 2,5 millioner ganger rundt jorda.

– Og vi har alle de samme genene?

– Ja. Men de kan være stavet litt ulikt og oppføre seg forskjellig, og derfor blir også vi forskjellige.

– Hvis vi forfølger kokebokanalogien: Du har oppskrifter på kjøttkaker, bearnaisesaus, kanelboller og drøssevis av annen mat, og stort sett er mine og dine …

– … Ganske like ja. Men kanskje har du litt mer pepper i kjøttfarsen, eller litt mindre salt, som gjør at det smaker litt forskjellig. Og sånn er vi mennesker også. Du deler faktisk 90 prosent av genene dine med mus og 50 prosent av dem med bananer!

– Wow. Men hvilken betydning har dette for utvikling av kreft?

– Noen ganger blir det en feil i oppskriften som ikke bare påvirker ubetydelige egenskaper, men som også kan være avgjørende for at du blir syk.

– … og til slutt et kilo pepper …?

– Nettopp. Eller at melk blir til mel fordi k-en mangler. Sånne ting. Da oppfører jo ikke produktet seg som det skal. Det er også utgangspunkt for kreftutvikling. Kreft stammer fra feil i DNA-et. Gjennom et langt liv hoper det seg opp slike feil, det er uunngåelig, ren statistikk. Jo lenger du lever, jo flere feil får du i DNA-et, det skjer hver dag,

– Kan feil i ett enkelt gen gi kreft?

– Heldigvis skal det flere genetiske endringer til. Det er derfor kreft oftest rammer oss sent i livet – da er sannsynligheten større for en opphoping av genetiske skader som til sammen gjør en celle til en kreftcelle. Det at vi i dag blir så gamle, forklarer derfor også i stor grad hvorfor vi får mer kreft.

– Sent eller tidlig: Genetiske feil forårsaker kreft. Så da er genene også nøkkelen til behandling?

– Helt siden man oppdaget DNA på 1950–60-tallet, har man forsøkt å påvirke genene og designe DNA-et vårt. På 70–80-tallet forsto forskerne at man kunne flytte rundt på biter av DNA, men teknologien var ganske grovkalibret den gangen.

– Du sammenlikner første generasjons klipp og lim i DNA med å drive urmakeri med polvotter?

– Ja, i hvert fall om vi sammenlikner med CRISPR. Med CRISPR kan vi gjøre finkirurgi. DNA kan fjernes, byttes ut eller legges til – målrettet og presist.

– Dette er avansert!

– CRISPR i seg selv er ikke så avansert. Det er et enzym, en type protein, som vi har lånt fra bakterier. Denne «gensaksen» har en slags adresselapp – vi kan programmere inn nøyaktig hvor i DNA-et den skal, hvor den skal klippe. Så kan vi altså ta bort, justere eller tilføre en ny DNA-bit og deretter la kroppens eget reparasjonssystem lime sammen DNA-tråden, med endringen vi akkurat har utført. Hovedpoenget er at fordi vi har forstått så mye av hvordan alt dette fungerer, så kan vi lage akkurat de genetiske endringene vi vil.

– Er CRISPR i bruk i kreftbehandling i dag?

– Nei, men i kliniske utprøvinger er man i gang med å bruke CRISPR. Ikke ved å reparere genfeil i kreftcellene – det er rett og slett for mange feil og for mange celler å reparere. Men vi kan bruke genteknologi til genetisk å omprogrammere immunceller så de gjenkjenner og dreper kreftceller. Fordelen med CRISPR, i motsetning til behandlingene som allerede finnes, er at man ikke lenger er begrenset til å sette inn én enkelt genetisk tilleggsfunksjon i immuncellene. Man kan sette inn flere, fjerne egenskaper og virkelig skreddersy dem slik at de blir enda mer spesifikke, enda mer potente og med færre bivirkninger.

Evolusjonsutvikling?

– Å fikle i arvematerialet på denne måten, kan det ha konsekvenser vi i dag ikke har oversikt over?

– Å endre på noen celler har begrensede konsekvenser. Hvis hensikten er å behandle alvorlig sykdom, er du dessuten villig til å ta en viss risiko. Det er et stort sprang derfra til å lage genetiske endringer som arves av barna dine. Men å lage arvelige endringer kan være en effektiv måte å forebygge sykdom på. Vi vet jo at det er en del arvelige genfeil som gir økt risiko for kreft eller andre alvorlige sykdommer. Teknisk sett lar det seg gjøre å fjerne genfeilen i den aller første cellen, altså en egg- og sædcelle som er smeltet sammen. Når cellen har utviklet seg til et menneske med billioner av celler, så sier det seg selv at det er en del vanskeligere å rette opp feilen. Det er lettere å rette opp en feil i et utkast enn når avisen er distribuert til hele landet.

– Men å redigere bort sykdom på et så tidlig stadium innebærer at vi overstyrer evolusjonen og setter oss selv ved rattet?

– Ja. Det er jo en veldig prinsipiell diskusjon om det er noe vi skal tillate oss å gjøre, om gevinsten er verdt de etiske betenkelighetene.

– Dette er ikke noe man kan gjøre kun i teorien, det lar seg også gjøre i praksis?

– De første CRISPR-babyene ble født i Kina i 2018. Dette er allerede gjennomført, og mange steder i verden forskes det i laboratoriet.

– Når én kinesisk forsker lager en designerbaby, er det grunn til tro at det kan gi en viss eskalerende effekt?

– Uten tvil. Teknologien er veldig tilgjengelig, det er jo noe av det som gjør det veldig utfordrende. De første genteknologiene var teknisk krevende å få til, og det var ikke sannsynlig at noen ville gjøre det, men med CRISPR tilgjengelig er situasjonen en annen. Det er ikke så vanskelig å legge til litt CRISPR i miksen når man gjør assistert befruktning, ikke sant. Om resultatet blir som man håper, er imidlertid ikke sikkert. Forskeren i Kina hadde slurvet og faktisk laget feil endring i DNA-et til barna.

– Kan vi se for oss utstyr til hjemmebruk? DIY-genredigering?

– Vel, man må vite hva man holder på med når man håndterer kjønnsceller for eksempel. Jeg tror ikke du får til det på stuegulvet akkurat. Men du kan kjøpe deg CRISPR på nett i dag. Og for en forsker som kan håndtere kjønnsceller og vet hvordan man gjør en sånn type befruktning, så er veien veldig kort til å blande litt CRISPR inn i miksen – det var jo det den kinesiske forskeren gjorde.

– Og du frykter at flere vil gjøre som ham?

– Nettopp fordi utviklingen går så fort, er det nesten helt uunngåelig. Heldigvis er store deler av fagmiljøet enige om at vi må sørge for at genredigering foregår i kontrollerte former. Vi kan ikke la det bli en greie som folk bare gjør, slik tilfellet var med den kinesiske forskeren. Men jeg spår at det i framtiden vil bli både vanlig og akseptert å genredigere ved unnfangelsen for å fjerne genetisk risiko for kreft og andre alvorlige sykdommer.

– Utviklingen går vanvittig fort.

– Mye raskere enn noen så for seg. CRISPR-teknologien ble utviklet i 2012. Det er ikke mange år siden, men allerede nå sitter vi med de første CRISPR-babyene. Det er jo helt vilt.

– Kan vi se for oss at kirurgi, cellegift og stråling fases ut, og at genterapi blir den foretrukne behandlingen?

– Det vil ta tid, men jeg er ganske sikker på at vi kommer dit, om enn ikke for alle kreftformer. Jeg tror hovedregelen i framtiden blir mer og mer kombinasjonsbehandling. Innad i en svulst er det til dels store forskjeller, og én type behandling er kanskje bare vellykket på deler av kreftcellene. Noen kreftceller overlever, og ved et tilbakefall er de mye vanskeligere å behandle. Med flere angrepspunkter samtidig, der både genterapi og mer klassisk behandling brukes sammen, øker sjansen for at man får tatt hele kreften. Det er god persontilpassing å bruke det man har tilgjengelig som er mest effektivt i hvert enkelt tilfelle.