Virus og vaksiner mot kreft

Når kreftlegene Kathrine Vandraas og Sigmund Brabrand retter sine kvalifiserte blikk mot framtiden, ser de både kreftvaksiner og kreftdrepende virus.

Én sak er sikker: Kreftforskningen står aldri stille, sier Kathrine Vandraas og Sigmund Brabrand. Foto: Jorunn Valle Nilsen

– Midt i koronapandemien er det ikke mange som snakker pent om virus. Men det gjør dere i den ferske boken «Kreftgåten»?

Kathrine Vandraas
– Ja, forskning på bruk av virus i kampen mot kreft er i vinden. Ved siste telling ble denne teknologien prøvd ut i mer enn 70 kliniske studier.

– Såpass? Det var mye!

Sigmund Brabrand
– Ikke egentlig. Hvert år foregår det flere tusen kliniske studier. Men dette er absolutt spennende.

– Først: Hva er egentlig et virus?

– En dyktig, smittsom snylter. I motsetning til celler kan ikke et virus dele seg og formere seg selv. I stedet tar det seg inn i en fremmed celle. Der overtar det hele produksjonsfabrikken og lager kopier av seg selv. Når cellen til slutt punkterer, tyter titusenvis av nye virus ut og går til angrep på nye celler.

– Fiffig. Og slik kan vi altså smittes av korona, HIV og influensa. Men hva har dette med kreft å gjøre?

– Tanken er at man vil få viruset til å gyve løs på kreftceller og drepe dem. Det er det prinsippet som nå prøves ut med en rekke forskjellige typer virus.

– Men hvordan får man viruset til bare å angripe de syke cellene og ikke de friske?

– Det er den store utfordringen. Derfor sprøytes viruset rett inn i svulsten. En slik målrettet behandling, kalt T-VEC, er allerede godkjent og tatt i bruk: Et modifisert herpesvirus injiseres i kreftsvulsten hos pasienter som har føflekkreft med spredning.

– Herpes? Jeg antar at de ikke må ha kjønnssykdom eller smertefulle munnsår i tillegg til føflekkreft for å få behandlingen?

– Nei, disse virusene kommer fra laboratoriet. Der limes det også inn litt arvestoff som forsterker responsen fra kroppens immunforsvar. Samtidig fjerner man noen farlige egenskaper som blant annet kan gi hjernehinnebetennelse. For det aller viktigste er at behandlingen er trygg.

– Og det er den åpenbart siden den er godkjent for bruk også i Norge. Men likevel vil ikke det offentlige betale for slik behandling. Hvorfor ikke?

– Fordi effekten foreløpig ikke er godt nok dokumentert. Og når det er anslått at behandlingen vil være nyttig for bare et fåtall personer i året, til en pris på over 1 million kroner for hver av dem, mener helsemyndighetene at det ikke betaler seg.

– Skandale?

– Nei, det synes vi ikke. Hvis vi skal velge mellom å bruke titalls millioner kroner på disse pasientene eller på et nytt stråleapparat som vil komme tusener på tusener av pasienter til gode i mye lengre tid, synes vi valget er ganske enkelt.

– Kreftvaksiner er også på gang, men det drøyer fælt. Hvorfor har det gått så mye fortere å utvikle koronavaksiner?

– Fordi det er mye enklere. Vaksiner virker ved å vise fram en potensiell trussel for immunforsvaret, for eksempel mindre biter av et virus eller en kreftcelle, for deretter å få immunforsvaret til å gjenkjenne og angripe disse. Og immunforsvaret oppfatter trusler som er veldig forskjellige fra oss – virus, bakterier og sopp – som naturlige fiender.

– Kreftsvulstene er på en måte mer like oss selv?

– Ja, kreftcellene, om de er aldri så muterte, er jo oppstått fra våre egne friske celler, og disse er immunforsvaret trent opp til å skåne. Å utvikle gode kreftvaksiner blir ytterligere komplisert av at kreft, i motsetning til covid-19, er mange ulike sykdommer. Og som om ikke det var nok, har hver pasients kreftsykdom unike egenskaper. Det betyr at hver og en sannsynligvis må få skreddersydd sin egen vaksine.

– Vaksiner skal vanligvis forebygge sykdom, men det er ikke slik kreftvaksiner vil virke?

– Nei, når vi snakker om kreftvaksiner, mener vi først og fremst vaksiner til bruk i kreftbehandling. Vi har faktisk noen forebyggende kreftvaksiner, for eksempel mot HPV, et virus som øker risikoen for kreft i livmorhals, skjede og analåpning. Men for å kunne lage en vaksine som hindrer at vi blir syke, må vi på forhånd vite hvilken fiende vi har med å gjøre, for eksempel et HPV- eller et koronavirus. Kroppen har 30 billioner celler, og vi har ingen mulighet til å vite på forhånd hvilke av dem som vil utvikle seg til en kreftcelle, og hvilke egenskaper de vil få.

– Hvor langt unna det store gjennombruddet er vi?

– Antall studier som prøver ut kreftvaksiner som ledd i kreftbehandlingen, er i sterk vekst. Men det er fortsatt mye i samspillet mellom kreftceller og immunforsvaret vi ikke forstår. Det skulle nesten bare mangle: De cellene vi består av, har perfeksjonert seg gjennom 1,5 milliarder år med evolusjon. Da blir 50 år med kreftforskning en dråpe i havet.

– Hva vil ellers kjennetegne framtidens kreftbehandling?

– At den blir langt mer persontilpasset og målrettet enn dagens tre hovedverktøy – kirurgi, cellegift og strålebehandling. Genterapien CRISPR skriver dere jo om et annet sted i Felles krefter, i tillegg er en immunterapi kalt CAR-T veldig spennende.

– Hvordan fungerer den?

– Pasientens egne immunceller høstes og modifiseres til å angripe bestemte kjennetegn på kreftceller. Deretter føres de tilbake til pasienten som veltrimmede spesialsoldater.

– Dere mener at det også vil skje en revolusjon innen kreftdiagnostikken?

– Ja, blant annet vil det tas i bruk såkalte flytende biopsier, der man i vanlige blodprøver kan analysere ørsmå mengder arvestoff fra kreftceller og dermed slippe å ta vevsprøver av selve svulsten.

– Og med mer avansert diagnostikk vil det genereres voldsomme mengder informasjon, langt mer enn hva mennesket alene kan klare å analysere. Her vil kunstig intelligens gjøre legens arbeid mer effektivt og øke sannsynligheten for at vi stiller riktig diagnose.

Tekst: Ola Henmo
Foto: Jorunn Valle Nilsen

Kreftforeningens magasin

Artiklene er hentet fra vårt magasin, Felles krefter. Utgaven som kom ut i mai 2021 handler om framtidens kreftbehandling. Medlemmer i Kreftforeningen får magasinet i postkassen to ganger i året.

Støtt vårt arbeid

Jo flere vi er, jo mer kan vi få til. Takket være våre medlemmer og givere kan vi stadig vinne nye seire i arbeidet for alle som rammes av kreft. Sammen skaper vi håp og resultater.

Var dette nyttig?