I et av Kreftforeningens nye pionerprosjekter vil Hanne Røland Hagland bruke strøm for å måle hvordan kreftsvulster responderer på forskjellige behandlinger.
– Vi skal først teste teknologien i celler vi dyrker i laboratoriet. Så vil vi høste pasienters egne celler og bruke dem til å dyrke tredimensjonale minisvulster utenfor kroppen. Når det er gjort, vil vi sette strøm på svulstene og tilføre dem forskjellige medisiner, forklarer Hagland, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.
Hypotesen er at hun med elektrokjemiske sanntidsmålinger da vil se hvilke medikamenter som får svulsten til å vokse og hvilke som får den til å krympe.
Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom materialvitenskap, elektroteknikk, cellebiologi og klinisk kompetanse, og det er ingen tilfeldighet at nettopp Hagland bygger bro mellom forskere fra vidt forskjellige fagfelt.
– Jeg har i flere år hatt ansvar for å koble helsemiljøer og teknologiske miljøer her på universitetet. Noen sitter med behov, andre sitter med verktøy. Når de kommer sammen, kan det skapes «dingser» som løser problemer.
Fakta om Kreftforeningens pionerprosjekter
- Utlyst for første gang i 2021. Det kom inn totalt 68 søknader, som ble vurdert av en komité med internasjonale eksperter.
- Åpen for alle fagfelt og disipliner, så lenge prosjektet er kreftrelevant. Søkere kan være universiteter og høyskoler, sykehus, forskningsinstitutter eller andre forskningsorganisasjoner.
- Det kan søkes om inntil 2 millioner kroner over 1-2 år.
- Det blir vurdert om søknadene er nye og innovative, og om de har potensial for å gi viktig kunnskap på kreftområdet. Det blir også vurdert om prosjektteamet har den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet, og om prosjektet har en god metodisk plan.
Høy risiko
Hun medgir at risikoen for å mislykkes med pilotprosjektet, som Kreftforeningen støtter med 1,5 millioner kroner, er betydelig.
– Dette er high risk. Men man kommer ikke videre uten å satse på dem som prøver noe helt nytt, og pioner-satsingen til Kreftforeningen er som skreddersydd for oss: Rommet for å feile gir oss en unik mulighet til å finne ut om denne ideen virkelig holder vann.
Hvis den gjør det, håper vi at den kan bidra i framtidens kreftbehandling.
– Drømmen er at man i landets sykehus, om ikke så altfor mange år, vil kunne se i sanntid hvordan kreftceller man har hentet fra pasientene, reagerer på forskjellige medisiner. Deretter kan man gi riktig, persontilpasset behandling mye tidligere enn vi klarer i dag.
