Tarmscreening forebygger kreft og redder liv. Nå er invitasjonene på vei ut til landets 55-åringer.
Norge er et av landene med høyest forekomst av tarmkreft. 4 550 personer fikk tykk- eller endetarmskreft i 2021, og forekomsten er tredoblet de siste 60 årene. Overlevelsen øker også, men tarmkreft er, etter lungekreft, den kreftformen som krever flest liv.
Når kreft oppdages tidlig, øker sannsynligheten for at behandlingen blir vellykket. Det gjelder også for tarmkreft. Statistikken viser at 95 prosent av pasientene som får påvist tarmkreft i tidlig fase, er i live etter fem år.
Men symptomene kan være diffuse – blodmangel, endret avføring eller vekttap oppdages gjerne sent. Da øker risikoen for et mindre vellykket utfall.
Tidlig ute
Da Lasse Billington (53) i fjor høst for første gang i sitt liv ble andpusten og sliten av selv den minste bakketopp, var mistanken naturlig nok korona. Men slappheten slapp ikke, og etter to uker tok han turen til legen. Hun tok situasjonen på største alvor og beordret sjekk av både hjerte og lunger.
Billington hadde også lurt på om avføringen kanskje hadde vært litt mørkere enn vanlig de siste ukene. Men slikt er vanskelig å si, for hvor godt holder man egentlig øye med doskåla? Noe blod hadde han i hvert fall ikke oppdaget.
Men at han blødde et eller annet sted inni kroppen, var det imidlertid ingen tvil om. Prøvene slo nemlig fast at jernlageret hans var helt tomt.
– Jeg sender deg til koloskopi, sa legen.
Endetarmskreft
På undersøkelsen fant legen en svulst lengst ned i endetarmen. Heldigvis viste verken CT eller MR-bildene spredning til andre deler av kroppen. Og heldigvis kunne svulsten fjernes.
Men ikke uten at også nedre del av endetarmen ble amputert.
Legen greide ut om stomien – posen på magen – Billington måtte lære seg å leve med, og spurte til slutt pasienten om hva han husket av informasjonen han nettopp hadde mottatt.
– Jeg husker du sa jeg vil bli frisk, svarte Billington legen. – Akkurat nå er det det eneste viktige.
Et godt liv
Noen møter nok beskjeden om at livet fortsetter med en pose på magen med en grad av fornektelse. Ikke Billington.
– Nei, aldri. Jeg dro hjem og googlet «stomiutstyr» og forholdt meg fra første stund til at dette var noe jeg skulle leve med. Det er sånn jeg tenker, forteller han.
Snart ett år etter at kreften ble oppdaget har Billington justert opp stillingsprosenten i jobben som seniorrådgiver i NHO fra 50 til 60 prosent. Det har tatt litt tid både for Billington og tarmen hans å komme i gjenge igjen. Men formen er stigende, og han er helt frisk. Risikoen for tilbakefall er tilnærmet lik null, og livet med pose på magen er fullverdig og godt.
Tarmscreening
– Det er bare dritbra, rett og slett, svarer Billington på spørsmål om hva tenker han om at alle kvinner og menn nå får tilbud om å delta i tarmscreening året de fyller 55.
Det er en begeistring han deler med Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
– Etter mange års innsats kan vi endelig juble for at tarmscreeningprogrammet er i gang, sa hun på den offisielle åpningen mandag 22. august.
Målet med tarmscreeningen er at færre skal dø av tarmkreft. Det er anslått at vi med nasjonal screening kan redusere dødeligheten med opp mot 300 personer i året. Programmet kan også bidra til at flere som får diagnosen, blir friske med mindre omfattende behandling.
Screeningmetoden innebærer at deltakerne tar en avføringsprøve hjemme og sender den inn til analyse. Dersom det avdekkes blod i prøven, er neste trinn et tilbud om koloskopi for å finne årsaken. En myk, bøyelig slange føres da inn gjennom endetarmen for fotografering av hele tarmen.
Alle får tilbud om å levere avføringsprøve med to års mellomrom året de fyller 55 og 10 år fram i tid. Til sammen får publikum altså tilbud om å teste seg inntil fem ganger.
På Kreftregisterets nettsider kan du lese mer om tarmscreeningprogrammet (kreftregisteret.no) og når tilbudet vil være i gang på ditt hjemsted-
Ingen sovepute
Lasse Billington priser seg lykkelig for at han tok de diffuse symptomene på alvor, og ikke minst at legen hans gjorde det samme. Han er 53 år, og hans kreft ville i alle tilfeller ikke blitt oppdaget i screeningprogrammet, som først er et tilbud året man fyller 55.
I begeistringens rus synes Stenstadvold Ross det er et viktig poeng å få fram.
– Screeningen favner ikke alle, og kreft kan også utvikle seg mellom screeningkontroller. Derfor er det, også når du deltar i screening, viktig å følge med og gå til legen når du har mistanke om at noe ikke er som det skal, sier hun.
Hun understreker også at screening kun er ett av mange risikoreduserende tiltak.
– Den gir ingen garanti. Det gjør heller ikke fysisk aktivitet og sunn mat. Men vi vet at risikoen for tarmkreft henger sammen med levevaner og kosthold. Vi vet at 45 prosent av tarmkrefttilfellene i den vestlige verden kunne vært unngått med sunne levevaner. Også i dag, hvor vi feirer at tarmscreeningprogrammet er på plass, er det en viktig påminnelse, sier Kreftforeningens generalsekretær.
Vil du ha tips til hvordan du kan redusere risikoen for tarmkreft og mange andre sykdommer? Besøk #førpåklok.