− Jeg tenkte det ville gå over

− Det er jo mange som har hovne lymfekjertler på halsen og kan gå både to og tre uker med det etter en forkjølelse. Så jeg ga det noen måneder etter at jeg oppdaget den, forklarer Jostein Gundersen (51).

− Jeg gidder ikke belaste helsevesenet med sånt som går over av seg sjøl, vil ikke ta opp plass for ingenting.

− Derfor tenker jeg at jeg må være sikker på at vi er over det stadiet før jeg går til legen, forteller han i dag.

Det var jo bare en hoven mandel. Typisk sånn som du kan kjenne som en litt grøtet og tett hals når du er skikkelig forkjøla.

Han oppdaget den i august, og utover høsten går jo halvparten av de du møter rundt og snufser litt.

Men sånne forkjølelseshevelser pleier ikke å bli så synlige at folk kommenterer dem. Og nå ble kommentarene stadig flere, ikke bare fra de aller nærmeste.

Kolleger begynte å se på ham to ganger, og spørre om han hadde tenkt å få sjekket den kulen på halsen?

Ultralyd av lungene

− Men jeg skulle på jakt i Karasjok, Nordland og Sverige den høsten, og på flere jobbturer til Svalbard.

− Det var en veldig travel høst full av fine planer som jeg ikke ville gå glipp av. Så jeg skjøv på det, forteller han.

− Jeg tenkte at det ville gå over, det var jo bare en forkjølelse som satt litt i, og jeg hadde ikke tid til å gå til legen.

Han hadde ingen plager, ingen vektnedgang eller trøtthet.

Jostein holder seg i form med jogging i Oslomarka, og lever for helger på hytta i Telemark og ferier på jakt.

Han har vært så heldig med helsa at han knapt har møtt sin egen fastlege.

Da han endelig kom seg til legen i desember, hadde fastlegen vikar. Og han var heldigvis grundig.

Han henviste Jostein til ultralyd. Sa at han helt sikkert ville få time før jul.

Jeg hadde ikke tid til å gå til legen

Jostein Gundersen

Men når innkallingen kom, var ikke timen før i begynnelsen av februar.

− Det syntes jeg var litt lenge å vente når legen sa jeg skulle få time før jul, jeg visste jo ikke hvor lenge jeg hadde gått med denne kulen.

− Jeg ble bevisst at den var der i august, men jeg går jo ikke og kjenner etter hele tiden, medgir han.

− Så jeg ringte til klinikken jeg var henvist til og spurte om det var mulig å komme til før. Og det var det, om jeg ville benytte meg av deres private tilbud og betale sjøl, kunne jeg få time dagen etter.  

− Da ble jeg prinsippfast, ville ikke «snike» i køen bare fordi jeg hadde råd til det.

På ultralyd et par måneder seinere skjønte Jostein på ultralydlegen at han ikke likte det han så.

Plutselig ville han nemlig ta bilde av lungene også.

Beskjeden var kort og kontant: «Ring fastlegen i morgen». Fra da «gikk det så det suste», som Jostein beskriver det.

HPV og kreft i halsen

− Jeg ble sendt rett til halsspesialist, det gikk bare dager mellom hver gang jeg var til nye undersøkelser.

− På Rikshospitalet sa legen at det så ut som jeg hadde HPV-relatert kreft i mandelen.

− Jeg skjønte ingenting, og sa: «Hæ? Er ikke det livmorhalsgreier, da?» Jeg hadde aldri hørt at dette er noe menn kunne få, forteller han.

Nå vet Jostein bedre, og han benytter enhver anledning til å oppfordre venner og kolleger med barn om å takke ja til HPV-vaksinen.

Alle norske tolvåringer tilbys nå HPV-vaksinen som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

− Jeg har valgt å være veldig åpen om sykdommen min, jeg jobber selv i det offentlige og ser hvor viktig forskning og kunnskapsdeling er.

− Jeg opplever at folk flest vet lite om HPV. Vet de noe som helst, tenker de på livmorhalskreft.

HPV, eller Humant papillomvirus, overføres ved seksuell omgang. Det er så vanlig at det nå anslås at 80 prosent av oss blir smittet av viruset i løpet av livet.

HPV-infeksjon gir vanligvis ikke symptomer, så de færreste vet om de er smittet.

Hva er HPV?

Heldigvis går HPV-infeksjon som regel over av seg selv, slik som for eksempel et forkjølelsesvirus.

Noen få typer HPV kan likevel føre til celleforandring som kan utvikle seg til kreft.

Ser vi bort fra livmorhalskreft, den desidert største HPV-utløste kreftformen med over 300 tilfeller i året, er det flere menn enn kvinner som får HPV-relatert kreft.

HPV kan gi kreft i penis og analrelatert kreft hos menn, i tillegg til munn- og halskreft hos begge kjønn.

Hver for seg har disse kreftformene relativt lav forekomst, men de øker.

For noen av kreftformene er det snakk om så mye som en dobling i løpet av de siste årene. Årsaken er at HPV-smitten i samfunnet øker. Det anslås at så mange som 80 prosent av oss får en HPV-infeksjon i løpet av livet.

Syk i covid-tid

Josteins behandling sammenfalt med oppstarten på covid-pandemien i 2020.

Han beskriver det som interessant å se norsk helsevesen i en periode der ingen visste hva som kom til å skje.

Selv om regimet som skulle hindre smittespredning endret seg omtrent fra dag til dag i perioder, følte Jostein seg godt ivaretatt.

− Jeg opplevde et helsevesen som fungerte helt strålende.

− Det er ikke så mye som føles bra ved det å få en kreftdiagnose, men dette var faktisk en positiv side ved det: Å se i praksis hvor bra systemet vi har i Norge er når det faktisk er noe alvorlig.

Den tilliten var god å ha i bunn. For på samme tid som Jostein avsluttet sin behandling, ble kona diagnostisert med brystkreft.

Det har vært noen annerledes år for paret.

− Det som har hjulpet meg, er å være åpen om det vi har gått gjennom, både på jobb og med venner. Det merket jeg med en gang at var naturlig for meg.

− Jeg ser at menn generelt snakker litt mindre om sånt, men jeg tror ikke folk har godt av å bære på dette aleine, forteller han.

− Og når jeg forteller om min kreft, kommer kolleger og bekjente og forteller at de sjøl har vært gjennom behandling uten at alle rundt har fått vite det.

− Vi håndterer sykdom ulikt. Og det er greit.

− Gikk jeg for seint til legen?

Livet er på mange måter som før igjen for Jostein og kona. Han får litt ekstra oppfølging fordi han er med i en studie som ser på bivirkninger etter behandling.

Jostein vil gjerne bidra til studier som kan gjøre behandlingen enda bedre.

Han er veldig bevisst på at den gode behandlingen han fikk, er et resultat av tidligere forskning.

− En ting jeg har tenkt en del på, er om jeg gikk for seint til legen. Ikke fordi jeg tror det har betydning i mitt tilfelle, jeg er jo frisk igjen.

− Men fordi jeg ikke liker tanken på at jeg utsatte legebesøket når alle rundt meg ba meg sjekke den kulen, sier Jostein ettertenksomt.

− Jeg har prøvd å spørre mange ulike leger om det. Kunne jeg ha gjort noe annerledes?

− Kreften hadde jo rukket å spre seg til lymfene før den ble oppdaget, burde jeg ha reagert tidligere? Spør han seg selv.

− Men legene er utrolig flinke til å sno seg unna det spørsmålet. De vil vel ikke påføre meg dårlig samvittighet for noe som uansett ikke kan endres.

En av legene sa likevel at med andre kreftformer, som utvikler seg hurtigere, kunne prognosen blitt forverret av en utsettelse som dette.

Det svaret gir Jostein et håp:

− Kanskje noen andre kan lære noe av min historie?

Les også