Peniskreft

Nesten alle tilfellene oppstår på eller under forhuden eller på penishodet, men kan også oppstå andre steder på penis.

• skorpe, sår eller vortelignende utvekst
• vond lukt
• kløe
• svie
• berøringssmerte
• rødhet
• brennende smerte

Såret kan etter hvert forverre seg og føre til ødelagt vev (nekrose) og bakteriell infeksjon med vond lukt kan forekomme.

Peniskreft kan være vanskelig å oppdage tidlig da det oftest starter under forhuden, og dermed er lite synlig.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

• trang forhud (fimose)
• dårlig hygiene
• infeksjoner
• mange seksualpartnere
• HPV (Humant papillomavirus)

Man ser en økt risiko for peniskreft hos menn med trang forhud (fimose). Fimose gjør at renhold blir vanskeligere. Trang forhud, og dermed vanskeligheter i forhold til god hygiene, kan føre til gjentatte infeksjoner. Å ”åpne” forhuden med en liten operasjon, gjør hygienen lettere og kan derfor være viktig.

HPV, som er en svært vanlig seksuelt overførbar virusinfeksjon, synes å spille en viktig rolle i kreftutviklingen. Ved mange seksualpartnere kan risikoen for smitte av HPV (Humant Papillomavirus) være større.

HPV finner man oftest i forstadiet til kreft (før det er utviklet kreft). I halvparten av de HPV-positive svulstene er det påvist HPV 16 og 18 som det nå er vaksine mot. Man regner derfor med at HPV-vaksinene også vil kunne beskytte mot peniskarsinomer og forstadiene, men dette er ennå ikke dokumentert i kliniske studier.

Les også Kreftforeningens generelle helseanbefalinger for å forebygge kreft.

Ved symptomer vil legen undersøke penis for eventuelle sår eller infeksjoner. Spesielt vil det være viktig å undersøke under forhuden da sår oftest oppstår der.

Å oppdage peniskreft tidlig er viktig da behandlingen kan føre til store konsekvenser, alt etter hvor omfattende behandlingen blir. 

Når det påvises forandringer på penis som ser godartet ut, men der kortvarig symptomatisk behandling ikke virker, skal det alltid tas:

• vevsprøve (biopsi)
• undersøkelse av lymfeknuter
• CT-røntgen

Vevsprøven (biopsi) skal tas dypt nok ned i vevet til at man kan vurdere hvor dypt inn svulsten har vokst, vevstyping (histologi) og veksthastighet. Svarene på dette vil avgjøre hvor omfattende behandlingen blir. Biopsi blir tatt med en nål og pasienten vil få lokalbedøvelse på innstikkstedet.

Hvis forhuden er trang, må det samtidig med biopsien utføres en omskjæring (radikal circumsisjon) Dette inngrepet utføres under narkose.

Lymfeknutene i lysken kjennes på av legen. I noen tilfeller blir også ultralyd brukt, da tas det samtidig ut celler via en tynn nål for å se om det finnes kreftceller i lymfeknuten. Kreft kan spres (metastase) med lymfebaner til lymfeknuter, i første omgang i lysken. Spredning med blodbanen til lever, lunger og andre steder i kroppen kan også oppstå. 

CT-røntgen av bekken med lyske, mageregionen/abdomen og brystkasse (thorax) gjøres for å se om det finnes spredning i disse områdene.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå

Pakkeforløp

Pakkeforløpet for peniskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. 

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut og som kanskje kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er noen råd til deg som er pårørende

Dette er en sjelden krefttype og man skal derfor utredes og behandles ved regionsykehus.

Hovedbehandlingen er kirurgi der en fjerner kreftsvulst og tilstrekkelig frisk vev rundt. Er området betent må infeksjonen alltid behandles før kreftbehandlingen starter.

Kirurgi

Hvor omfattende det kirurgiske inngrepet skal være er avhengig av om svulsten er i overfladisk eller dypereliggende vev og hvor på penis den sitter.

Er svulsten få millimeter ned i vevet (overfladisk) i forhuden vil ikke operasjonen gjøre noe med penis sin funksjonalitet, selv om forhuden fjernes. Laserkirurgi kan brukes ved denne krefttypen der sykdommen er i et tidlig stadie av utviklingen (carsinoma in situ)

Der svulsten sitter i dypereliggende vev er det ofte kreftceller også i lymfeknutene i lysken og i bekkenet. Da vil disse fjernes samtidig under operasjonen. 

Det er alltid et mål at mest mulig av penis spares ved operasjon, samtidig som dette ikke skal gå på bekostning av at det fjernes tilstrekkelig kreftvev. Dersom sykdommen har utviklet seg dypt i vevet kan det være aktuelt med delvis eller total amputasjon av penis. 

Operasjon kan påvirke seksuell aktivitet. Valg av operasjonsmetode har stor betydning for hvordan seksuell funksjon kan opprettholdes.

Etter operasjon kan det hos noen være nødvendig med strålebehandling eller cellegift.

Strålebehandling

Strålebehandling vil i de fleste tilfeller bare være aktuelt å overveie:

• som livsforlengende behandling
• som kombinasjon med kirurgi og/-eller cellegift ved spredning til lymfeknuter
• hvis mye av vevet er skadet og primærkirurgi alene er risikabelt
• hvis svulsten ikke kan fjernes kirurgisk

Cellegift

 Cellegift brukes i noen tilfeller selv om kreftcellene ikke er så lett påvirkelig av denne behandlingen.

Fotodynamisk behandling (PDT) benyttes ved veldig tidlig utvikling (stadie) av sykdom i overfladisk vev. Ved PDT smøres området med en krem som gjør krefcellene mer lysømfintlige. Deretter belyses området med en spesiell lyskilde der lyset ødelegger kreftcellene. PDT må ofte gjentas flere ganger. Denne behandlingen gjøres kun ved noen få sykehus i landet. 

Laserbehandling

Laserbehandling kan benyttes ved overfladiske forandringer.

Etter behandling er det viktig med jevnlige kontroller. Kontrollene blir gjennomført med ulike intervaller avhengig av sykdomsstadie og hvilken behandling du har gjennomgått. Etterkontroller skal helst gjøres ved regionsykehus eller av urolog (spesialist) ved et sentralsykehus.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Seksualitet

Til tross for problemer med seksuallivet hos enkelte pasienter, blir den totale livskvaliteten beskrevet som tilfredsstillende hos de fleste. Dette viser en undersøkelse av norske pasienter som var kreftfrie etter behandling.

Det er viktig å snakke med lege, annet helsepersonell eller sexolog helt fra starten av, da det for mange menn er en stor påkjenning for seksuallivet å få kreft i penis.

Ved amputasjon av penis er det også muligheter for kosmetisk rekonstruksjon.

Seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter.

Tall fra Kreftregisteret viser at i 2016 fikk 85 menn påvist peniskreft. De fleste tilfellene oppstår hos menn over 70 år, og er økende med alder. Peniskreft kan også forekomme hos yngre, men er veldig sjeldent.

Prognosen for peniskreft er avhengig av svulsttype, svulstutbredelse (stadium) ved diagnosetidspunktet, behandling og oppfølging. Tidlig diagnostikk er viktig.

Ved spredning til lymfeknuter i lysken, men ikke i bekkenet, kan kirurgi på lymfekjertlene gi varig helbredelse.

Dersom bekkenlymfeknutene er involvert, har kirurgi fortsatt helbredende målsetning selv om prognosen statistisk da viser seg å være lavere.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 74,2 % av mennene som forsatt lever.