Den sterkeste sammenhengen mellom vitamin D og kreft ser vi i studier av kreftpasienter, hvor lave vitamin D-nivå gir noe høyere dødelighet enn høye vitamin D-nivå.
Det finnes også studier som viser at personer med veldig lavt vitamin D-nivå i blodet har økt risiko for tykktarmkreft. Dessuten er det forsket på sammenhengen vitamin D kan ha for brystkreft og prostatakreft. Vi vet foreløpig lite om virkningsmekanismen.
Studiene som er gjennomført hittil er hovedsakelig befolkningsstudier og kliniske forsøk som ser på hvor vanlig ulike kreftformer er i ulike grupper avhengig av bosted, kosthold og vitamin D i blodet og andre relevante faktorer.
En stor, norsk studie har vist at et høyt nivå av vitamin D (dovepress.com) inntil 20 år før man blir kreftsyk, gir større sjanse for overlevelse blant pasienter med lymfekreft, tykktarmkreft, kvinner med brystkreft, og lungekreft. Røykere har ofte lavere vitamin D-nivå.
Flere studier er nødvendig for å fastslå om det er en årsakssammenheng mellom økt vitamin D-nivå og redusert kreftrisiko.
Vitamin D viktig for god helse
Vitamin D er utvilsomt viktig for å ha god helse. Det er likevel ikke holdepunkter for at rutinemessig tilførsel av vitamin D (tidsskriftet.no) til befolkningen vil gi økt levealder eller redusere risiko for kreft eller hjerte- og karsykdom. Bivirkninger av høydosetilskudd kan ikke utelukkes.
I en nordisk studie er høy dose med vitamin D sett i sammenheng med risiko for prostatakreft (nih.gov).
Sol som kilde til vitamin D
Sola er den mest effektive kilden til vitamin D. Når huden eksponeres for UV-stråler (av typen UVB) dannes det vitamin D. Hvor mye vitamin D som dannes i huden, er blant avhengig av hudtype og hvilken breddegrad man befinner seg på. Det er lite sol som skal til for å fylle lagrene med vitamin D. Forskere anslår at det er nok med 10–15 minutter sol på ansikt og armer 2–3 ganger i uken om sommeren. I løpet av vinteren får vi ikke vitamin D fra sola i Norge.
Solarium anbefales ikke (dsa.no), verken for å få vitamin D eller av andre grunner – det slås fast i en felles uttalelse fra myndigheter, hudleger og andre faginstanser. Solarium øker risiko for hudkreft, og ved å følge rådene over og under vil de aller fleste få nok vitamin D til å ha god helse, uten ekstra kreftrisiko fra solarium.
Mat som kilde til vitamin D
Maten vi spiser kan også gi oss vitamin D. Har du en solrik sommer bak deg, vil kroppen ha opparbeidet et lager av vitamin D i leveren. Dette nyter kroppen godt av en tid utover vinteren, men i tillegg bør vi få i oss vitamin D gjennom kosten.
Det finnes noe vitamin D i mange typer fisk, og aller mest er det i de fete fiskeslagene som laks, ørret, makrell, kveite, sild og rødspette. I Norge er også margarin, smør og enkelte melketyper tilsatt vitamin D. Dessuten kan du få vitamin D i tran og andre kosttilskudd.
Du som har et lavt nivå av vitamin D i blodet fra før vil raskere kunne øke nivået, enn om du allerede har høye lager fra før. Kroppens vitamin D-lager har dessuten et metningspunkt. Kroppen får altså ikke større vitamin D-lager jo mer UV-stråler du eksponeres for, eller jo mer vitamin D du får i deg gjennom kosten.
