Symptomer

  • Kul eller hevelse i brystet og/eller i armhulen
  • Inndragning eller søkk i huden på brystene
  • Brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig
  • Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
  • Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter
  • Hudfortykkelse eller appelsinhud
  • Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorten
  • Fra overgangsalder, nylig oppstått smerte i brystene

 

Synlige forandringer i brystet. Ved brystkreft kan brystet endre fasong, for eksempel kan det oppstå søkk i huden på brystet. Dette oppdages best ved å se seg i speilet med armene hevet over hodet. Det kan også skje at brystvorten trekker seg inn eller peker i en annen retning enn vanlig.
Brystkreft kan også forårsake eksemforandringer på eller rundt brystvorten, slik som appelsinskallaktig hudoverflate eller sår på huden på brystet som ikke vil gro.

Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorten, kan godt skyldes ufarlige tilstander, som for eksempel bruk av enkelte medikamenter. Under amming, særlig i starten, opplever mange striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.

Alle slike symptomer bør undersøkes av lege med tanke på brystkreft. Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft.

Brystkreft hos menn

Også menn kan få brystkreft. Det skjer imidlertid svært sjeldent. Symptomer og behandling er liknende som hos kvinner. Menn med mye østrogen kan ha større risiko for brystkreft. Brystkreftforeningen har informasjon om menn og brystkreft.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.45 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.45

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som kan bidra til å minske risikoen, selv om det ikke er noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader. 

Brystkjertelvevet er fra puberteten under konstant påvirkning av kvinnelige kjønnshormoner – østrogener. Disse spiller en viktig rolle i utvikling av brystkreft.

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder, altså et høyt antall menstruasjonsperioder
  • Å ikke føde barn
  • Å føde barn først etter fylte 35 år
  • Natt- og skift-/turnusarbeid over mange år
  • Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder
  • P-piller (svært liten risikoøkning)
  • Høy vevstetthet i brystene
  • Tidligere strålebehandling av brystkassen, inkl. brystkjertelen ( f eks ved lymfekreft)   

Arv

Mellom 5 og 10 prosent av alle brystkrefttilfeller skyldes arv. Ca 2 prosent har feil på de kjente genene BRCA 1 og BRCA 2. Det er de samme genfeilene som er årsaken til flere tilfeller av eggstokkreft. Noen få tilfeller skyldes sjeldnere genfeil.

Hvorfor blir ikke alle med påvist arvelighet for brystkreft syke? Brystkreft er blant de kreftformene der vi vet mye når det gjelder arvelighet og dets betydning for kreftutvikling. Likevel blir ikke alle med de aktuelle genfeilene syke, og forskning for å forklare dette er viktig.

I en familie hvor det er flere tilfeller av brystkreft og/eller eggstokkreft, kan det være sannsynlig at kreftsykdommen skyldes arv. Jo flere i nær familie med bryst eller eggstokkreft, og jo yngre de var da de fikk diagnosen, jo større er sannsynligheten for at arvelighet er årsaken. 

Hvorfor blir ikke alle med kreftgener syke? Brystkreft er blant de kreftformene der genetikken spiller størst rolle. Likevel blir ikke alle med de aktuelle genfeilene syke.

Kvinner kan redusere risikoen ved selv å undersøke brystene sine og ved å delta i mammografiprogrammet.

Rosa sløyfe Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft samt å støtte brystkreftforskning.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse betyr en generell undersøkelse hvor legen kjenner på brystet, armhulen og halsregionen. Legen vil da klemme for å kjenne etter om det er noen unormale forandringer i disse områdene.

Mammografi gjøres for å se om det kan være forandringer som ikke kan kjennes. Den vil også avkrefte eller bekrefte funn som er gjort under den kliniske undersøkelsen.

Ultralyd er et supplement til mammografien. Hos unge kvinner, som har tett brystvev som gjør at det kan være vanskelig å få gode mammografibilder, kan ultralyd erstatte mammografi.

MR undersøkelse er den beste undersøkelsen av brystkjertelvev hos unge kvinner. MR er anbefalt brukt hos unge kvinner med arvelig disposisjon og kvinner som i ung alder har fått stråling mot brystkjertelvev.

Celleprøve, eller finnålsaspirasjonscytologi, gjøres for å avklare om celler i en forandring eller kul er godartede eller ondartede.

Vevsprøve, eller biopsi, likner på celleprøve, men det tas en større bit av svulsten. Den vil være bedre med tanke på å stille en mer nøyaktig diagnose.

Biomarkører – brystkreftsvulster undersøkes for ulike egenskaper, såkalte «biomarkører» som har betydning for valg av behandling. Biomarkørene er: Hormonfølsomhet, dvs. om svulsten «næres» spesielt av hormonene østrogen og progesteron. HER 2 positiv status, dvs. nærvær av en spesiell markør eller reseptor på kreftcellene, som sier noe om celledelingsaktivitet. Nivå av Ki 67, dvs. hvor stor andel av kreftcellene som er i celledeling, altså en annen egenskap som sier noe om celledelingsaktivitet.

Det er viktig å lære å kjenne sine egne bryst. Hvis du jevnlig ser og kjenner på dem, blir du lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Tenk grundig gjennom hvilke tidligere sykdommer du evt har hatt; skriv gjerne ned og ta med deg
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Brystkreftforeningen Brystkreftforeningen gir hjelp, støtte og ivaretar interessene til alle som er berørt av brystkreft.
Ung pårørende fra 15-35? Organisasjonen Ung Kreft har samtalesamlinger, arrangert av unge som selv har pårørendeerfaring. Tilbudet finnes i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for brystkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

Behandling av brystkreft vurderes ut i fra svulstens størrelse, kreftcellenes egenskaper og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter.

Pasientens alder og allmenntilstand har også betydning. Eldre pasienter kan tåle bivirkningene av for eksempel cellegifter dårligere enn yngre og står i fare for å få mer negative følger av behandlingen enn av sykdommen. Individuelle vurderinger ligger alltid til grunn for valg av behandling.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.
  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Cellegift
  • Hormonbehandling
  • Målrettede legemidler

Kirurgi

Nesten alle brystkreftsvulster kan opereres bort. I de fleste av tilfellene, fjernes selve svulsten med nærliggende vev – såkalt brystbevarende kirurgi. Dersom svulsten er stor i forhold til brystet, eller det er flere svulster spredt rundt i brystkjertelen, så fjernes hele brystet.

I forbindelse med operasjonen er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. Da brukes en metode som kalles ”vaktpostlymfeknutemetoden”.

Brystets nærmeste lymfeknute fjernes. Mens resten av operasjonen pågår undersøkes «vaktpostlymfeknuten» for kreftceller. Påvises slike, fjernes flere lymfeknuter. Med denne metoden fjernes kun en eller noen få lymfeknuter hos kvinner som ikke har spredning. Dermed spares mange for plager som for eksempel lymfødem som følge av at flere lymfeknuter er fjernet.

I enkelte tilfeller er operasjon ikke aktuelt. Det kan være fordi pasienten er for svak eller at svulsten ikke kan opereres bort.

Strålebehandling

Strålebehandling gis etter brystbevarende kirurgi for å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller. I tillegg gis det når hele brystet er fjernet, hvis det er spredning til lymfeknuter i armhulen eller hvis man ikke har fått med seg alt kreftvev under operasjonen. Dersom sykdommen ikke kan kureres, benyttes stråleterapi til å begrense sykdommen og å lindre symptomer.

Cellegift

Cellegift benyttes til å forebygge spredning og lokalt tilbakefall når det er økt risiko for dette. Pasienter med svulster som ikke kan opereres bort får også ofte cellegift. Cellegift kan redusere størrelsen på svulsten slik at operasjon blir mulig i etterkant.

Cellegift brukes også hos pasienter med spredning av brystkreftsykdommen, som livsforlengende behandling.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Hormonbehandling

Flere brystkreftsvulster har egenskaper som gjør at de spesielt stimuleres av hormonene østrogen og progesteron – såkalte hormonfølsomme svulster.

Kreftsvulstens hormonfølsomhet undersøkes i forbindelse med at brystkreft diagnostiseres. Hormonfølsomme svulster behandles med medisiner som på ulike måter enten stanser hormonets påvirkning på kroppen og kreftsvulsten (antiøstrogener) eller hemmer produksjonen av østrogen (aromatasehemmere).

Hensikten er å hindre brystkreftceller i å dele seg. Vanligvis gis antihormonbehandling i fem til ti år etter operasjonen for å forhindre tilbakefall.

Hos pasienter med hormonfølsom brystkreft og spredning av sykdommen brukes antihormonbehandling som livsforlengende behandling, dvs. for å holde kreftsykdommen i ro. Denne typen behandling kan man bruke i flere år, og gir generelt mindre bivirkninger enn cellegift.

Symptomer på østrogenmangel

Plager hos kvinner som får antiøstrogenbehandling ligner på plagene de får i forbindelse med overgangsalder, men de kan være kraftigere. Plagene oppstår når østrogennivået faller.

De som er behandlet for brystkreft frarådes å bruke østrogentilskudd for å lindre disse plagene fordi man da mister effekten av antiøstrogenbehandling og det kan øke risikoen for tilbakefall og spredning. Man bør også være forsiktig med bruk av alternative preparater og kosttilskudd for overgangsplager da enkelte av disse kan inneholde østrogen og dermed ødelegge for effekten av  antiøstrogenbehandling. Diskuter med behandlingsansvarlige lege dersom det er ønskelig å forsøke slike alternative preparater, og ta med innholdsfortegnelsen for produktet dersom den foreligger.

Enkelte medisiner som virker mot depresjon, høyt blodtrykk og epilepsi kan, i gitte doser, ha effekt på symptomene på østrogenmangel. Medisinene kan gi andre typer bivirkninger så dette må drøftes med kreftlegen før det prøves ut.

Tørr skjedeslimhinne

Tørre slimhinner i skjeden er en bivirkning av antiøstrogen-behandlingen. Dette kan gi smerter og sår ved samleie, nedsatt seksuell lyst og øke risikoen for urinveisinfeksjoner. Kremer, salver og stikkpiller i skjeden kan være til hjelp.

Noen av disse midlene inneholder litt østrogen, andre ikke. Ved bruk av Tamoxifen som antiøstrogenbehandling, kan lokale produkter midler med litt østrogen i benyttes i skjeden, men ikke uten at dette drøftes med kreftlegen. Ved bruk av Aromatasehemmere og behov for slike midler, må de ikke inneholde østrogen. Diskuter med kreftlege eller gynekolog hva som er trygt og hva som kan lindre symptomene.

Muskelsmerter og benskjørhet

Aromatasehemmere kan gi bivirkninger som muskelsmerter og stive ledd. Dersom dette ikke avtar etter tre måneder kan det forsøkes reseptfrie smertestillende medisiner.  Skifte til annen antiøstrogenbehandling kan være et alternativ, dette må diskuteres med kreftlegen. Aromatasehemmere kan også gi benskjørhet og man bør derfor spise tilskudd av kalk og D-vitamin.

Hetetokter

Antiøstrogenbehandling gir hetetokter. Fysisk aktivitet og avspenningsteknikker kan hjelpe på det. Overvekt og røyking kan gjøre hetetoktene verre. Det er lurt å unngå syntetiske stoffer rett på kroppen ved hetetokter.

Akupunktur kan være effektivt mot hetetokter, men denne behandlingen må som regel foregå over tid. Er det ønskelig å prøve dette, er det viktig å finne noen som har solid utdanning og erfaring med kreft og behandling av hetetokter. Det gis ikke refusjon på utgiftene til akupunktur fordi det regnes som alternativ/komplementær behandling.

Når er det aktuelt å bytte medikament?

Antiøstrogenbehandling har stor betydning for å redusere risikoen for tilbakefall og spredning av brystkreft. Men det gir ofte bivirkninger. Blir bivirkningene store, kan man i enkelte tilfeller bytte til et annet antiøstrogen preparat. Diskuter dette med fastlegen eller brystkreftlegen.

I sjeldne tilfeller kan det å avslutte eller ta en pause i antiøstrogenbehandlingen vurderes. Risiko for tilbakefall og spredning vil vurderes (kreftsvulstens omfang, kreftcellenes egenskaper og aggresjonsnivå) og i hvor stor grad bivirkningene påvirker livskvaliteten.

Bivirkninger bør alltid diskuteres med kreftlege og/eller fastlege. Vi fraråder på det sterkeste at man på egen hånd avslutter antiøstrogenbehandling.

Målrettede legemidler

En del brystkreftsvulster består av kreftceller som har såkalte ”HER2-reseptorer” på overflaten. Dette er en type antenner som påvirker kreftcelledelingen og de er et tegn på økt risiko for spredning.

”HER2-reseptorene” fungerer samtidig som målområde for en medisin som dels senker kreftcellenes delingsaktivitet, og dels fører til at kreftcellene dør. Den stimulerer også pasientens eget immunsystem til å bekjempe kreftcellene.

Målrettede legemidler brukes for å forebygge spredning, og for å behandle hvis spredning har oppstått. Trastuzumab (Herceptin), Perjeta (Pertuzumab) og Kadcyla (trastuzumab emtansine) er eksempler på dette.

Zoledronsyre (Zometa)

Zoledronsyre styrker benhelsen og er med på å redusere risiko for tilbakefall i blant annet skjelett, lunger og lever. Den gis i blodåren, hvert halvår i 5 år. For kvinner omkring 55 år som er forbi overgangsalder, gis Zoledronsyre etter individuelle vurderinger. Er kvinnen under overgangsalder, har ikke Zoledronsyre samme effekt og de får derfor tilbud om andre preparater som styrker benhelsen.

Det er vanlig at man får influensalignende symptomer, med muskel/leddverk og litt feber etter første og noen ganger andre injeksjon  med zoledronsyre. Dette er ufarlig, og kan behandles med paracetamol eller andre smertestillende/betennelsesdempende medisiner.

Ved tannproblemer, kan Zoledronsyre gi skade i kjeve og kjeveben. Tennene må sjekkes og eventuelt trekkes før behandlingen starter. Det finnes et annet preparat som styrker benhelsen dersom tannproblemene vedvarer.

Oppstår det tannproblemer under eller etter behandlingen, er det viktig å informere tannlegen om dette og i tillegg kontakte behandlende lege. Her kan du lese om muligheten for å få økonomisk støtte til tannlegebehandling.

Trippel negativ brystkreft

Trippel negativ brystkreft er en undergruppe og det er cirka 15 prosent av alle som får brystkreft som får denne type brystkreft.  Å få trippel negativ brystkreft betyr at kreftcellene mangler reseptorer (mottakermekanismer) som kan binde seg til østrogen og progesteron, samtidig som at HER2 (et protein som fungerer som en vekstfaktor) ikke er til stede – eller er til stede i bare små mengder. Det betyr at østrogen ikke har direkte betydning for kreftcellenes vekst.

Når kreftcellene kan dele seg uten å være avhengig av østrogen, er hormon-blokkerende behandling som tamoxifen og aromatasehemmere uten effekt.
Samtidig betyr det at kreftcellene ikke benytter seg av vekststimulerende signaler som går via HER2 proteinet. Uten denne egenskapen er målrettet behandling mot HER2, som Perjeta og Herceptin, uvirksom.

Trippel-negativ brystkreft er noe mer hissig og kan spre seg oftere enn den mest vanlig forekommende brystkrefttypen, men trippel-negativ brystkreft kan behandles og ha god effekt av forskjellige former for cellegift.

 

Kliniske studier for brystkreft Studier som er åpne for rekruttering i Norge (helsenorge.no).

Etter behandling

Rekonstruksjon av bryst

Stadig flere kvinner opereres med brystbevarende kirurgi. Om lag 80 % av de med mindre svulster får nå beholde brystet sitt. Kvinner som må fjerne hele brystet, tilbys rekonstruksjon, hvis de ønsker det.

Det finnes ulike metoder for rekonstruksjon. Proteser kan opereres inn eller vev fra annet sted på kroppen kan benyttes til å gjenoppbygge brystet. En rekonstruksjon kan gjøres på forskjellige tidspunkt. Stadig flere sykehus tilbyr såkalt primær rekonstruksjon, som vil si at den kirurgiske fjerningen av kreftsvulsten og rekonstruksjonen skjer i samme operasjon. En brystkreftkirurg opererer ut kreftsvulsten og en plastikk kirurg opererer inn en protese – mens pasienten er i en og samme narkose. Noen vil bli tilbudt sekundær rekonstruksjon, som vil si at rekonstruksjon gjøres på et senere tidspunkt enn den kirurgiske behandlingen. Det er nødvendig med en samtale med kirurg for å finne ut hvilken metode som passer best for den enkelte.

Kirurgen vil forklare de forskjellige metodene for rekonstruksjon og etter en helhetsvurdering anbefale det som er best egnet. Operasjonsmetodene og teknikker blir stadig bedre. Svært mange oppnår et godt resultat etter rekonstruksjon. Det er likevel viktig at man har realistiske forventninger til hva som er mulig å oppnå. Det er svært vanskelig å få et resultat som er helt likt det tapte brystet.

Oslo Universitetssykehus har informasjon om ulike metoder for rekonstruksjon

Proteser

Et alternativ til operasjon er løse proteser. Disse finnes det flere typer av, noen plasseres inni bh-en, mens andre festes direkte på huden. Se hvor du kan få tak i proteser. Det er nødvendig med rekvisisjon fra lege for å få protese. Utgiftene blir dekket.

Oppfølging

Det er viktig å avtale med behandlende lege om hvor, når og hva kontrollene innebærer. Det er økende tendens til at fastlegene får et tidlig ansvar i kontrollene av både de som bare har fjernet kreftsvulsten og de som har fjernet hele brystet. Alle pasienter bør informeres om risikoen for at det kan komme tilbakefall i området der svulsten er fjernet og i det andre brystet. De bør oppmuntres til regelmessig egenundersøkelse. 

Ellers er hensikt med kontroller å sikre at kvinnen får:

  • instruksjon om egenundersøkelse av bryst/brystvegg og armhuler
  • tilbud om anbefalt tilleggsbehandling etter operasjon
  • informasjon om sykdom og behandling
  • rådgivning omkring temaer som arv, svangerskap og seksualitet
  • tidlig diagnostisering av såkalt lokalregionalt tilbakefall, det vil si i operert bryst, det andre brystet eller armhule
  • utredning dersom kvinnen har symptomer på spredning til andre steder i kroppen
  • rådgivning og tiltak omkring bivirkninger av behandling, slik som symptomer på østrogenmangel.

Kreftlegen kan skrive mammografihenvisninger for de årene kvinnen er til kontroller hos fastlege. På den måten sikres kvinnen sin årlige mammografi, de brystdiagnostiske sentrene kan planlegge og både kreftlege og fastlege kan få resultatet.

Det skal kun betales egenandel ved mammografi i forbindelse med årlige kontroller. Hos noen kan det være aktuelt med hyppigere kontroller.

Helsedirektoratet har utarbeidet “Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft“.

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket.

Senskader er helseproblemer som varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå flere år etter. Vanlige skader er kronisk utmattelse og nerveskader, men mange kvinner får også hevelser i armene på grunn av stråling og operasjon i armhulen, og noen får hjerteproblemer.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue.

Kvinner som er behandlet for brystkreft har økt risiko for lavt stoffskifte.
Derfor anbefales det at prøver av stoffskiftet tas før strålebehandling starter og følges opp etter behandling er avsluttet.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Noen av senskadene som kan ramme brystkreftbehandlede:

  • Kronisk tretthet/fatigue rammer om lag 30–40 prosent av brystkreftoverlevere.
  • Nerveskader kan oppleves som prikking, brenning, følelsesløshet i fingre og tær, hender eller føtter. I noen tilfeller kan man også oppleve muskelsvakhet, ustø gange og balanseproblemer.
  • Hjertesykdom kan skyldes cellegiftbehandling, antistoffbehandling eller strålebehandling. Kan være reversibel og behandles, men ikke alltid.
  • Lymfødem er væskeansamling i armen som oppstår fordi drenasjen fra lymfene reduseres. Dette kan behandles med god reduksjon i plagene hos fysioterapeut med erfaring i lymfødembehandling.
  • Kraftige hetetokter og nattesvette er en vanlig bivirkning ved hormonbehandling som rapporteres av 60–95 prosent av de som får slik behandling.
  • Smerter i operasjonsarr, bryst og arm. 48 prosent rapporterer om smerte opptil tre år etter behandling.
  • Østrogenmangelsymptomer er en bivirkning for de som står på langvarig hormonbehandling.
  • Nedsatt skulderbevegelighet på den siden der brystkreften lå og ble operert, angis som vanlig forekommende. Her kan fysioterapi ha god effekt.
  • Psykiske reaksjoner. Avhengig av den enkeltes situasjon vil en kreftdiagnose medføre psykiske reaksjoner. Eksempler på dette er bekymring, frykt, uro, sorg og følelse av uvisshet.
  • Tidlig overgangsalder. Kreftbehandling kan påvirke fertilitet negativt og gi tidlig overgangsalder.
  • Seksualitet. Brystkreftbehandling kan gi nedsatt lyst både fysisk og psykisk.

Spredning av brystkreft

Stadig flere overlever brystkreft. Men om lag en av fire kvinner får spredning til andre organer. De kan ikke bli friske.

Målrettet behandling med legemidler som palbociclib (Ibrance) og ribociclib (Kisqali) har kommet som en god nyhet for brystkreft pasienter med hormonreseptor positiv sykdom som har spredd seg, og til bruk sammen med antiøstrogenbehandling –  du kan lese mer hos Brystkreftforeningen.

Brosjyre om spredning av brystkreft Brystkreftforeningen har laget en brosjyre om det å få spredning. Last ned den her i pdf.

Det er viktig å skille mellom brystkreft med spredning til nærliggende lymfeknuter og spredning til andre organer. Grunnen til det er at spredning til lymfeknutene kan helbredes. For dem som får spredning til andre organer vil sykdommen være uhelbredelig og målet med behandlingen vil være å begrense sykdommen, lindre smerte og andre komplikasjoner, og forlenge livet.

Det finnes i dag mange behandlingsalternativer og dermed muligheter for å leve et godt liv selv med spredning. Mer målrettet behandling gjør at man kan leve lengre og med bedre livskvalitet.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 3623 mennesker brystkreft. 3589 kvinner og 34 menn.

Risikoen øker med alder, cirka 80 prosent av de som rammes er over 50 år.

Risikoen for brystkreft er svært liten for unge kvinner. I gjennomsnitt rammer brystkreft cirka 160 kvinner under 40 år hvert år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 90,4 % av kvinnene som fortsatt lever.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.