Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Brystkreft

Cancer mammae

Oppdatert 22.09.2017

Symptomer

  • Kul eller hevelse i brystet
  • Kul eller hevelse i armhulen
  • Inndragning eller søkk i huden på brystene 
  • Brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig 
  • Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
  • Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter 
  • Hudfortykkelse eller appelsinhud
  • Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorten
  • Fra overgangsalder, nylig oppstått smerte i brystene

En del kvinner har fra tid til annen væsking fra brystvorten. Særlig gjelder dette middelaldrende kvinner. Væsken kan være klar eller gul, melkeaktig, brun, gulgrønn eller tydelig blodtilblandet.

Dersom væskingen skyldes brystkreft, vil den oftest være blodtilblandet. Hvis du får blodtilblandet væsking fra brystvorten, er det viktig å gå til legen.

Væsking fra brystvorten kan godt skyldes ufarlige tilstander, som for eksempel bruk av enkelte medikamenter. Under amming, særlig i starten, opplever mange striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.

Forandringer i brystets fasong eller hud

Ved brystkreft kan brystet endre fasong, for eksempel kan det oppstå søkk i huden på brystet. Dette oppdages best ved å se seg i speilet med armene hevet over hodet. Det kan også skje at brystvorten trekker seg inn eller peker i en annen retning enn vanlig.

Brystkreft kan også forårsake eksemforandringer på eller rundt brystvorten, slik som appelsinskallaktig hudoverflate eller sår på huden på brystet som ikke vil gro.

Alle slike symptomer bør undersøkes av lege med tanke på brystkreft. Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft.

Brystkreft hos menn

Også menn kan få brystkreft. Det skjer imidlertid svært sjeldent. Symptomer og behandling er liknende som hos kvinner. Menn med mye østrogen kan ha større risiko for brystkreft. Brystkreftforeningen har informasjon om menn og brystkreft.

Årsaker og forebygging

Brystkjertelvevet er fra puberteten under konstant påvirkning av kvinnelige kjønnshormoner - østrogener. Disse spiller en viktig rolle i utvikling av brystkreft.

Ellers er det med dagens viten vanskelig å påpeke direkte årsaker til sykdommen. Det finnes imidlertid kunnskap om hvilke faktorer som kan øke og hvilke som kan redusere risikoen.

Faktorer som kan øke risikoen for brystkreft

  • Tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder, altså et høyt antall menstruasjonsperioder
  • Å ikke føde barn
  • Å føde barn først etter fylte 35 år
  • Overvekt
  • Nattarbeid
  • Alkohol, risikoen øker med økende inntak
  • Tidligere strålebehandling mot brystkjertelen
  • Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder

Faktorer som kan redusere risikoen for brystkreft

  • Å føde sitt første barn før fylte 25 år
  • Å føde flere barn
  • Å amme
  • Fysisk aktivitet

Arv

Mellom 5 og 10 % av alle brystkrefttilfeller skyldes arv. Cirka 2 % har feil på de kjente genene BRCA 1 og BRCA 2. Det er de samme genfeilene som er årsak til flere tilfeller av eggstokkreft. Noen få tilfeller skyldes sjeldnere genfeil. Den største gruppen av arvelig brystkreft skyldes genfeil og andre faktorer som vi ikke kjenner til enda.

I en familie hvor det er flere tilfeller av brystkreft og/eller eggstokkreft, kan det være sannsynlig at kreftsykdommen skyldes arv. Jo flere i nær familie med bryst eller eggstokkreft, og jo yngre de var da de fikk diagnosen, jo større er sannsynligheten for at arvelighet er årsaken. I 2016 var brystkreft og arvelighet tema for Rosa sløyfe-aksjonen.

Undersøkelse og diagnose

Å bli kjent med egne bryst

Det er viktig å lære å kjenne sine egne bryst. Hvis du jevnlig ser og kjenner på dem, blir du lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft.

Kartlegging ved mistanke om brystkreft:

  • Klinisk undersøkelse: legen gjør en generell undersøkelse med spesielt fokus på bryst, armhule og halsregionen.
  • Mammografi en røntgenundersøkelse av brystene. Undersøkelsen kan påvise kreftsvulster som er for små til å kjennes med hendene.
  • Ultralyd: Avansert billedundersøkelse, spesielt aktuell hos kvinner med tett brystkjertelvev.
  • MR-undersøkelse: Den beste undersøkelsen av brystkjertelvev hos unge kvinner. Anbefalt brukt hos unge kvinner med arvelig disposisjon og kvinner som i ung alder har fått stråling mot brystkjertelvev.
  • Celleprøve (finnålsscytologi): En nål stikkes gjennom huden og inn i svulsten. Det tas prøve av svulsten for å kartlegge om den består av godartede eller ondartede celler.
  • Vevsprøve (biopsi): gjøres for å kartlegge kreftcellenes egenskaper. Prøven kan tas av svulsten før denne opereres ut, ved bruk av en relativt grov nål. Vevsprøve kan også tas av svulsten etter at den er fjernet.

Brystkreftsvulster undersøkes for ulike egenskaper, såkalte «biomarkører» som har betydning for valg av behandling. Biomarkørene er: Hormonfølsomhet, om svulsten "næres" spesielt av hormonene østrogen og progesteron. HER 2 positiv, nærvær av en spesiell markør som sier noe om celledelingsaktivitet. Nivå av Ki 67, en annen egenskap som sier noe om celledelingsaktivitet.

Brystkreftforeningen har informasjon om trippel negativ brystkreft.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for brystkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling

Behandling av brystkreft vurderes ut i fra svulstens størrelse, kreftcellenes egenskaper og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter.

Kvinnens alder og allmenntilstand har også betydning. Eldre pasienter kan tåle bivirkningene av for eksempel cellegifter dårligere enn yngre og står i fare for å få mer negative følger av behandlingen enn av sykdommen.

Individuelle vurderinger alltid ligger til grunn for valg av behandling.

Kirurgi

Nesten alle brystkreftsvulster kan opereres bort. I de fleste av tilfellene, fjernes selve svulsten med nærliggende vev – såkalt brystbevarende kirurgi. Dersom svulsten er stor, det er flere svulster eller kreftcellene innehar en viss aggressivitet, fjernes hele brystet.

I forbindelse med operasjonen er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. Da brukes en metode som kalles ”vaktpostlymfeknutemetoden”.

Brystets nærmeste lymfeknute fjernes. Mens resten av operasjonen pågår undersøkes «vaktpostlymfeknuten» for kreftceller. Påvises slike, fjernes flere lymfeknuter. Med denne metoden fjernes kun en eller få lymfeknuter hos kvinner som ikke har spredning. Dermed spares mange for plager som for eksempel lymfeødem som følge av at flere lymfeknuter er fjernet.

I enkelte tilfeller er operasjon ikke aktuelt. Det kan være fordi pasienten er for svak eller at svulsten ikke lar seg fjerne.

Strålebehandling

Strålebehandling gis etter brystbevarende kirurgi for å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller. I tillegg gis det når hele brystet er fjernet, hvis det er spredning til lymfeknuter i armhulen eller hvis man ikke har fått med seg alt kreftvev under operasjonen. Dersom sykdommen ikke kan kureres, benyttes stråleterapi til å begrense sykdommen og å lindre symptomer.

Cellegift

Cellegift benyttes til å forebygge spredning og lokalt tilbakefall når det er økt risiko for dette. Pasienter med svulster som ikke kan opereres bort får også ofte cellegift. Cellegift kan redusere størrelsen på svulsten slik at operasjon blir mulig i etterkant.

Cellegift tilbys også på individuell basis til pasienter med store svulster eller spredning.

Hormonbehandling

Flere brystkreftsvulster har egenskaper som gjør at de spesielt stimuleres av hormonene østrogen og progesteron - såkalte hormonfølsomme svulster.

Kreftsvulstens hormonfølsomhet undersøkes i forbindelse med at brystkreft diagnostiseres. Hormonfølsomme svulster behandles med medisiner som på ulike måter enten stanser hormonets påvirkning på kroppen og kreftsvulsten (antiøstrogener) eller hemmer produksjonen av østrogen (aromatasehemmere).

Hensikten er å hindre brystkreftceller i å dele seg. Vanligvis gis antihormonbehandling i fem til ti år etter operasjonen.

Symptomer på østrogenmangel

Plager hos kvinner som får antiøstrogenbehandling ligner på plagene de får i forbindelse med overgangsalder, men de kan være kraftigere. Plagene oppstår når østrogennivået faller.

De som er behandlet for brystkreft frarådes å bruke østrogentilskudd for å lindre disse plagene fordi det kan øke risikoen for tilbakefall og spredning. Alternative preparater og kosttilskudd for overgangsplager frarådes også på grunn av usikkerheten rundt om disse stoffene øker risikoen for tilbakefall og spredning.

Enkelte medisiner som virker mot depresjoner, høyt blodtrykk og epilepsi kan, i gitte doser, ha effekt på symptomene på østrogenmangel. Medisinene har flere bivirkninger så du må drøfte dette med kreftlegen din før du prøver det.

Tørr skjedeslimhinne

Tørre slimhinner i skjeden er en bivirkning av antiøstrogen-behandlingen. Dette kan gi smerter og sår ved samleie, nedsatt seksuell lyst og øke risikoen for urinveisinfeksjoner. Du kan bruke kremer, salver og stikkpiller i skjeden for å hjelpe på dette.

Noen av disse midlene inneholder litt østrogen, andre ikke. Hvis du bruker Tamoxifen som antiøstrogenbehandling, kan midler med litt østrogen i benyttes, men ikke uten at du har drøftet det med din kreftlege. Hvis du bruker Aromatasehemmere og har behov for slike midler, må de ikke inneholde østrogen. Diskuter med din kreftlege eller gynekolog hva som er trygt for deg og kan hjelpe på dine symptomer.

Muskelsmerter og benskjørhet

Aromatasehemmere kan gi bivirkninger som muskelsmerter og stive ledd. Dersom dette ikke avtar etter tre måneder kan du forsøke reseptfrie smertestillende medisiner. Aromatasehemmere kan også gi benskjørhet. Du bør derfor spise tilskudd av kalk og D-vitamin.

Hetetokter

Antiøstrogenbehandling gir deg hetetokter. Fysisk aktivitet og avspenningsteknikker kan hjelpe på det. Overvekt og røyking kan gjøre hetetoktene verre. Det er lurt å unngå syntetiske stoffer rett på kroppen når du har hetetokter.

Akupunktur kan være effektivt mot hetetokter, men du må som regel behandles over tid. Vil du prøve det, bør du finne noen som har solid utdanning og erfaring med kreft og behandling av hetetokter. Du får ikke refusjon på utgiftene til akupunktur fordi det regnes som alternativ/komplementær behandling.

Når er det aktuelt å bytte medikament?

Antiøstrogenbehandling har stor betydning for å redusere risikoen for tilbakefall og spredning av brystkreft. Men det gir ofte bivirkninger. Blir bivirkningene store, kan du bytte til et såkalt «synonymt preparat». Fastlegen din eller brystkreftlegen kan hjelpe deg.

I sjeldne tilfeller kan det å avslutte eller ta en pause i antiøstrogenbehandlingen vurderes. Risiko for tilbakefall og spredning vil vurderes (kreftsvulstens omfang, kreftcellenes egenskaper og aggresjonsnivå) og i hvor stor grad bivirkningene påvirker deg og din livskvalitet.

Bivirkninger bør alltid diskuteres med kreftlege og/eller fastlege. Vi fraråder på det sterkeste at du på egen hånd avslutter din antiøstrogenbehandling.

Målrettede legemidler

En del brystkreftsvulster består av kreftceller som har såkalte ”HER2-reseptorer” på overflaten. Dette er en type antenner som påvirker kreftcelledelingen og de er et tegn på økt risiko for spredning.

 ”HER2-reseptorene” fungerer samtidig som målområde, for en medisin som dels senker kreftcellenes delingsaktivitet, og dels fører til at kreftcellene dør. Den stimulerer også pasientens eget immunsystem til å bekjempe kreftcellene. Målrettede legemidler brukes for å forebygge spredning, og for å behandle hvis spredning har oppstått. Perjeta (Pertuzumab) og Kadcyla (trastuzumab emtansine) er eksempler på dette. 

Zoledronsyre

Zoledronsyre er et medisin som styrker benhelsen og er med på å redusere risiko for tilbakefall i blant annet skjelett, lunger og lever. Det gis i blodåren, hvert halvår i 5 år. Det gis etter individuelle vurderinger til kvinner fra omkring 55 år, som er forbi overgangsalder. Er du under overgangsalder, har ikke Zoledronsyre samme effekt og du får derfor tilbud om andre preparater som styrker benhelsen.

Dersom du har tannproblemer, kan Zoledronsyre gi skade i kjeve og kjeveben. Tennene dine må sjekkes og eventuelt trekkes før du starter på behandling. Du får tilbud om et annet preparat som styrker benhelsen dersom tannproblemene vedvarer.

Får du tannproblemer under eller etter behandlingen, er det viktig at du informerer tannlegen din om dette og i tillegg kontakter den behandlende legen din. Her kan du lese om muligheten for å få økonomisk støtte til tannlegebehandling.

Etter behandling

Rekonstruksjon av bryst

Stadig flere kvinner opereres med brystbevarende kirurgi. Om lag 80 % av de med mindre svulster får nå beholde brystet sitt. Kvinner som må fjerne hele brystet, tilbys rekonstruksjon, hvis de ønsker det.

Det finnes ulike metoder for rekonstruksjon. Proteser kan opereres inn eller vev fra annet sted på kroppen kan benyttes til å gjenoppbygge brystet. En rekonstruksjon kan gjøres på forskjellige tidspunkt. Stadig flere sykehus tilbyr såkalt primær rekonstruksjon, som vil si at den kirurgiske behandlingen og rekonstruksjonen skjer i samme operasjon. En brystkreftkirurg opererer ut kreftsvulsten og en plastikk kirurg opererer inn en protese – mens pasienten er i en og samme narkose. Noen vil bli tilbudt sekundær rekonstruksjon, som vil si at rekonstruksjon gjøres på et senere tidspunkt enn den kirurgiske behandlingen. Det er nødvendig med en samtale med kirurg for å finne ut hvilken metode som passer best for den enkelte.

Kirurgen vil forklare de forskjellige metodene for rekonstruksjon og etter en helhetsvurdering anbefale det som er best egnet for deg. Operasjonsmetodene og teknikker blir stadig bedre. Svært mange oppnår et godt resultat etter rekonstruksjon. Det er likevel viktig at man har realistiske forventninger til hva som er mulig å oppnå. Det er svært vanskelig å få et resultat som er helt likt det tapte brystet.

Oslo Universitetssykehus har informasjon om ulike metoder for rekonstruksjon

Proteser

Et alternativ til operasjon er løse proteser. Disse finnes det flere typer av, noen plasseres inni BH`en, mens andre festes direkte på huden. Se hvor du kan få tak i proteser. Du må ha rekvisisjon fra lege for å få protese. Utgiftene blir dekket.

Oppfølging

Kvinner som er behandlet for brystkreft skal følges opp i ti år etter avsluttet behandling. Den første legeundersøkelsen skal være etter cirka seks måneder. Deretter årlig kontroll med mammografi. Den første bør gjøres senest ett år etter siste mammografi før brystkreftoperasjonen. Dersom kvinnen er under 50 år, er også ultralyd aktuelt.

De årlige kontrollene skal inneholde mammografi, samtale og enkel legeundersøkelse av brystet som kreftsvulsten har sittet i, det andre brystet og området fra brystene og opp til armhulene. Har du oppdaget symptomer du er usikker på i disse områdene, er det viktig å fortelle legen det.

Ellers er hensikt med kontroller å sikre at kvinnen får:

  • tilbud om anbefalt tilleggsbehandling etter operasjon
  • informasjon om sykdom og behandling
  • rådgivning omkring temaer som arv, svangerskap og seksualitet
  • tidlig diagnostisering av såkalt lokalregionalt tilbakefall, det vil si i operert bryst, det andre brystet eller armhule
  • utredning dersom kvinnen har symptomer på spredning til andre steder i kroppen
  • rådgivning og tiltak omkring bivirkninger av behandling, slik som symptomer på østrogenmangel.

Sykehuset som har behandlet kreftsykdommen, har det overordnede ansvaret for årlige kontroller. Kontrollene kan gjøres av kreftlege eller fastlege.

Kreftlegen kan skrive mammografihenvisninger for de årene kvinnen er til kontroller hos fastlege. På den måten sikres kvinnen sin årlige mammografi, de brystdiagnostiske sentrene kan planlegge og både kreftlege og fastlege kan få resultatet.

Det er viktig med forutsigbarhet. Avklar med lege ved behandlende sykehus når du skal til kontroll, hva den skal inneholde og hvor du skal. Det skal kun betales egenandel ved mammografi i forbindelse med årlige kontroller. Hos noen kan det være aktuelt med hyppigere kontroller.

Helsedirektoratet har utarbeidet "Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft".

Seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue.

Kvinner som er behandlet for brystkreft har økt risiko for lavt stoffskifte.
Derfor anbefales det at prøver av stoffskiftet tas før strålebehandling starter og følges opp etter behandling er avsluttet.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Spredning av brystkreft

Stadig flere overlever brystkreft. Men om lag en av fire kvinner får spredning til andre organer. De kan ikke bli friske. 

Legemiddelet Ibrance (palbociclib) er en god nyhet for brystkreft pasienter med hormonreseptor positiv sykdom som har spredd seg- du kan lese mer hos Brystkreftforeningen.

Det er viktig å skille mellom brystkreft med spredning til nærliggende lymfeknuter og spredning til andre organer. Grunnen til det er at spredning til lymfeknutene kan helbredes. For de som får spredning til andre organer vil sykdommen være uhelbredelig og målet med behandlingen vil være å begrense sykdommen, lindre smerte og andre komplikasjoner, og forlenge livet.

Det finnes i dag mange behandlingsalternativer og dermed muligheter for å leve et godt liv selv om du lever med spredning. Mer målrettet behandling gjør at du kan leve lengre og med bedre livskvalitet.

Brystkreftforeningen gir hjelp, støtte og ivaretar interessene til alle som er berørt av brystkreft

Utbredelse og overlevelse

Forekomst

I 2015 fikk 3439 mennesker brystkreft. 3415 kvinner og 24 menn.

Risikoen øker med alder, cirka 80 prosent av de som rammes er over 50 år.
Risikoen for brystkreft er svært liten for unge kvinner. I gjennomsnitt rammer brystkreft cirka 160 kvinner under 40 år hvert år.

1976-1980 71,0
1981-1985 73,6
1986-1990 74,9
1991-1995 77,0
1996-2000 84,4
2001-2005 86,4
2006-2010 87,8
2011-2015 89,0

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 89 % av kvinnene som fortsatt lever.