Spørsmål og svar om livmorhalsprøve og HPV

Kvinner i alle aldre – uansett om det er første eller tolvte gang hun sjekker seg – har ofte mange spørsmål om celleforandringer og livmorhalskreft. Vi har samlet de aller vanligste.

Prøven viser om du har celleforandringer eller HPV, viruset som kan føre til celleforandringer, og kan vi svar på om du trenger behandling. Du kan ta prøven hos fastlegen din, hos gynekolog eller enkelte jordmødre. Finn ut mer om livmorhalsprøven

Fordi du har blitt smittet av et veldig vanlig, seksuelt overførbart virus som kalles HPV. Som regel klarer kroppen å kvitte seg med HPV-smitte selv, men noen ganger kan det føre til langvarig infeksjon og til alvorlige celleforandringer. Alvorlige celleforandringer behandles av gynekolog.

For å følge med på om du utvikler celleforandringer. Som regel går celleforandringer tilbake av seg selv, men noen må behandles av gynekolog. Ubehandlede alvorlige celleforandringer går mange ganger tilbake av seg selv, men kan utvikle seg til livmorhalskreft.

Man behandler oftest kvinner med alvorlige celleforandringer med et lite inngrep fordi man ikke vet om de går tilbake av seg selv. Dersom du tar livmorhalsprøve når du skal, vil slike celleforandringer som regel oppdages før det utvikler seg til kreft, og behandles med et enkelt inngrep.

Nei. I de aller fleste tilfeller vil lette celleforandringer gå tilbake av seg selv. Man har sett at ca. 1/3 av ubehandlede alvorlige celleforandringer utvikler seg til kreft i løpet av 30 år. Dersom du får påvist lette celleforandringer, vil du bli kalt inn til kontrollundersøkelser. Det er svært viktig at du møter opp til disse kontrolltimene.

Fordi det tar lang tid før celleforandringer utvikler seg til kreft.

NB! Har du symptomer på at noe er galt er det viktig at du oppsøker lege uansett hvor gammel du er, og uavhengig av når du sist tok livmorhalsprøve.

Fordi mange kvinner under 25 år har celleforandringer som vanligvis er ufarlige og som oftest går over av seg selv. Livmorhalsprøver for denne aldersgruppen vil kunne føre til mye overbehandling. Men som vi skriver over; har du symptomer på at noe er galt skal du ha en gynekologisk undersøkelse uansett hvor gammel du er.

Nei, unge kvinner under 25 år kan også utvikle livmorhalskreft, men det skjer heldigvis svært sjelden. Det tar normalt lang tid fra celleforandringer oppstår til det utvikles kreft. Derfor vil alvorlige celleforandringer vanligvis oppdages ved å ta livmorhalsprøver regelmessig, før det blir til kreft.

Ved å ta livmorhalsprøve når du får #sjekkdeg-brevet fra Kreftregisteret etter fylte 25 år, og ved å ta HPV-vaksine.

HPV-vaksinen beskytter deg mot de fleste av de HPV-typene som kan føre til livmorhalskreft. Vaksinen er nå gratis for alle som går i 7. klasse, både gutter og jenter. Vaksinen har også god effekt for de som er eldre, men de må betale for den selv.

Nei. Det er viruset HPV som fører til livmorhalskreft, og dette viruset smitter bare ved seksuell kontakt.

Nei. I de fleste tilfellene gir hverken celleforandringer eller tidlige stadier av livmorhalskreft symptomer. Det er derfor viktig at du tar livmorhalsprøve når du får #sjekkdeg-brevet fra Kreftregisteret.

Evnen til å bli gravid blir ikke redusert. De aller fleste som behandles har normale svangerskap, selv om risikoen for spontanabort og tidlig fødsel øker noe etter gjennomført behandling (konisering).

Nei. 70–80 prosent av alle kvinner smittes med HPV i løpet av livet. I nesten alle tilfellene klarer kroppen å kvitte seg med dette selv. Klarer ikke kroppen å kvitte seg med viruset, kan det utvikle seg til alvorlige celleforandringer. Omtrent en tredjedel ubehandlede alvorlige celleforandringer kan utvikle seg til livmorhalskreft.

Følger du anbefalingene fra Livmorhalsprogrammet, vil celleforandringer sannsynligvis oppdages før det blir til kreft – og du kan få behandling dersom du trenger det. Det er mellom 300 og 400 kvinner som utvikler livmorhalskreft i Norge hvert år.

Man kan dø av livmorhalskreft, men jo tidligere det oppdages, desto flere overlever og blir friske. Dersom du tar livmorhalsprøve hver gang du får #sjekkdeg-brevet fra Kreftregisteret, er sjansen for å oppdage eventuelle celleforandringer tidlig svært stor og da kan de behandles før de blir til kreft.

Nei, også fastleger kan ta livmorhalsprøve. Ønsker du ikke å ta livmorhalsprøve hos din fastlege, kan du be om at en annen lege ved senteret gjør det. Man kan også ta livmorhalsprøve hos gynekolog og hos enkelte jordmødre. Gjør du det hos jordmor, så husk å spørre hvem som skal følge deg opp dersom du har celleforandringer eller annet som må kontrolleres videre.

Nei, det er som regel ikke vondt. Noen kan synes det er litt ubehagelig, og det er helt normalt å blø litt i etterkant. Klarer du å slappe av, går det bedre enn om du er veldig anspent og urolig. Snakk gjerne med legen din dersom du er redd for å ta prøven.

Ja. Ofte har begge parter HPV-smitte uten at dere vet om det. HPV er veldig vanlig og det er usikkert hvem som har gitt hverandre smitten, og viruset kan også smitte frem og tilbake. En av dere, eller begge to, kan ha blitt smittet for veldig lenge siden da viruset kan ligge latent i mange år.

Ja. Vaksinen har effekt selv om du har debutert seksuelt. Også selv om du har vært i et langvarig forhold, eller tidligere ikke blitt utsatt for HPV-smitte. Ved bytte av partner vil det være stor sannsynlighet for HPV-smitte, og vaksinen beskytter deg uansett alder. Det er best å få vaksinen før man er smittet med HPV. Studier viser at vaksinen også har god effekt for voksne, uavhengig av om man har hatt én eller flere partnere, eller ikke har debutert seksuelt. HPV-vaksinen kan ikke behandle en infeksjon du allerede har, men beskytter mot ny infeksjon. Derfor anbefales du å ta vaksinen både om du har, eller har hatt, HPV-smitte eller celleforandringer. Kvinner som har hatt behandling av alvorlige celleforandringer, anbefales å ta vaksinen.  Det beste er om eventuell partner samtidig tar vaksinen.

#sjekkdeg-kampanjen

Vårt budskap er enkelt: Ring legen, ta livmorhalsprøve og unngå livmorhalskreft. Ved å ta prøven kan celleforandringer oppdages og behandles, og mange kan unngå kreft.

Var dette nyttig?