Målrettede legemidler

Hva er målrettede legemidler?

Målrettede legemidler er utviklet for å kunne kjenne igjen og angripe kreftceller. For å kunne målstyre legemidlene inn mot kreftcellene, brukes spesielle kjennetegn som skiller kreftcellene fra normale celler. Dette kan være genetiske endringer som har skjedd i kreftcellene, eller proteiner som finnes på overflaten av kreftcellene.

Målrettede legemidler omtales ofte som presisjonsmedisin og noen ganger som persontilpasset behandling. Persontilpasset behandling bør imidlertid forstås som et bredere begrep og inkluderer mange av dagens kreftbehandlinger.

Hvordan virker målrettet behandling?

Kreft oppstår når det blir feil i genene til en celle. Det sentrale er kunnskapen om hva som gjorde at kreften i det hele tatt ble kreft. De samme genfeilene som gjør at en celle blir til en kreftcelle, er nemlig en forutsetning for at kreftcellene skal klare å fortsette å vokse og dele seg. Genfeilene er kreftens eksistensgrunnlag, fordi genendringene gir kreftcellene noen egenskaper som er viktig og som skiller kreftcellene fra normale celler. Slike egenskaper kan være hurtig vekst, økt blodforsyning, økt energiomsetning, unngå angrep fra immuncellene eller unngå celledød.

For noen genetiske endringer som kan oppstå i kreftcellene, er det utviklet legemidler. Genene som er endret, eller muterte i kreftcellene, fungerer ofte som gasspedaler og driver en hurtig vekst av cellene. For flere av disse endringene er det nå laget legemidler som kan bremse eller stoppe den hurtige veksten. For å vite om man kan ha nytte av slike legemidler må man undersøke om kreftsvulsten har disse spesifikke endringene. 

Biomarkører hjelper oss å finne riktig behandling

Genendringer i svulsten kan fungere som en biomarkør. En biomarkør, eller en biologisk markør kan være et molekyl, en celle, en funksjon eller annet som kan måles for å vurdere sykdom, respons på behandling eller prognose for sykdommen. For målrettede legemidler er biomarkører veldig viktig, fordi de hjelper til med å si noe om effekten, hvilke legemidler som kan ha mest effekt, men også hvilke legemidler som ikke virker. Når det i et gitt tilfelle er kjent hvilke genfeil som har forårsaket sykdommen, kan behandling rettes inn mot én eller flere av disse feilene. To personer med kreft kan ha svulster som ser like ut og som til og med sitter på samme sted i kroppen, men biologien på innsiden av svulstene kan være vidt forskjellig. Dette kan føre til at de får forskjellig behandlingsopplegg.

Bivirkninger

I utgangspunktet vil legemiddelet virke på celler som har genendringen og skåne normale celler, men vi ser at den ofte også vil påvirke normale celler. Behandlingen vil gi generelt mindre bivirkninger, eller andre typer bivirkninger, sammenlignet med mye annen kreftbehandling. Hva slags bivirkninger man får er avhengig av type målrettet behandling.

Det mest vanlige er:

• Smerter i muskler og ledd
• Anemi
• Feber
• Kvalme
• Utslett
• Tørr hud
• Kløe
• Diaré
• Fatigue

Hvilke kreftformer kan ha nytte av målrettede legemidler?

I dag er det utviklet målrettede medikamenter innenfor flere av de ulike kreftformene og de neste årene vil det komme mange flere nye målrettede medikamenter.

De seneste årene har forskere funnet ut at for noen av legemidlene som er utviklet mot en spesifikk genendring, har legemiddelet effekt uavhengig av hvor svulsten sitter. Det utvikles derfor stadig flere legemidler som kan brukes uavhengig av kreftform. For andre legemidler ser det ut til at det kun har effekt når genendringen er i et bestemt organ. I den store nasjonale kliniske studien IMPRESS-Norway, prøver man blant annet å finne ut om medisiner utviklet mot en type kreftform også kan ha effekt for andre kreftformer.

Andre typer målrettet behandling:

Det finnes også andre typer målrettet behandling som retter seg inn mot spesifikke mål i cellen:

Radioaktive legemidler, eller radiofarmaka, er en type ioniserende stråling som kan målrettes inn mot kreftcellene og svulsten. Strålingen har kort rekkevidde og virker veldig lokalt. De kan brukes både til diagnostikk og terapi, og i noen tilfeller begge deler, kalt teranostikk. Et radioaktivt legemiddel kan styres inn mot et spesifikt mål, som for eksempel spesielle stoffer som finnes på overflaten av kreftcellene. Når det binder seg til kreftcellen sendes det ut stråling som dreper kreftcellene. Slike legemidler har vist god effekt for flere kreftformer, spesielt kreft i nevroendokrine organer. Det pågår mye forskning på feltet for å utvikle flere radioaktive legemidler for flere typer kreft.

Målrettet cellegift (antistoff legemiddelkonjugater, ADC’er). Dette er en gruppe legemidler hvor man kan målrette cellegiften inn mot celler som har spesielle proteiner på kreftcellen. Det pågår mye forskning og kliniske studier på feltet, og det kommer mange nye medikamenter for flere kreftformer.

Immunterapi er en type behandling som retter seg inn mot immuncellene for å gjenopprette deres evne til å drepe kreftceller.