Prostatakreft i tidlig stadium gir sjelden symptomer. Først når svulsten påvirker vannlatingen, vil pasienten få lokale symptomer som ved godartet forstørret prostata. Når svulsten bare er lokalisert i prostata kan det gi symptomer som:
- treg vannlating
- tynn og svak urinstråle
- vanskeligheter med å tømme blæren fullstendig
Les mer om symptomer på prostatakreft
Dersom du har prostatakreft i familien, kan det være aktuelt for noen å sjekke seg fra 40-årsalderen.
Helsedirektoratet anbefaler PSA-testing fra fylte 40 år til:
- Menn med far eller bror som har fått prostatakreft før fylte 60 år.
- Menn med to nære slektninger* som har fått prostatakreft før en snittalder på 70 år.
- Menn med tre nære slektninger* med prostatakreft, uavhengig av alder.
* Med nære slektninger menes mannens nærmeste slektning eller annengradsslektning via kvinne. Alle tilfellene skal være på samme side av familien.
For menn med påvist genfeil i et gen som gir økt risiko for prostatakreft (for eksempel BRCA2) anbefaler Helsedirektoratet at PSA måles årlig fra 40 års alder.
Hvis du ikke har prostatakreft i familien, men likevel vurderer å ta en PSA-test, er vår anbefaling at du snakker med legen din om det. Legen skal informere om fordelene og ulempene ved dette.
Det finnes ingen garanti for å unngå å få kreft. Det finnes derimot flere gode råd når det gjelder forebygging av kreft. Det er fem ting du kan gjøre:
Spis sunt og variert: Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker er bra for kroppen og forebygger ikke bare kreft, men også hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Unngå fet mat, men spis mye fisk og mat som inneholder omega-3 fettsyrer. Høyt kjøttinntak er også en risikofaktor for kreft.
Begrens alkoholforbruket: Forskning viser at selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ikke en trygg, nedre grense.
Unngå å bli overvektig: Det er ikke er påvist direkte sammenheng mellom overvekt og prostatakreft. En overvektig person har større risiko for å få kroniske sykdommer og for kreft generelt.
Hold deg i fysisk aktivitet: Fysisk aktivitet kan minske risikoen for flere kreftformer. Begrens tiden du sitter stille. Det beste er å være litt i aktivitet hver dag, helst 30 minutter, slik at du blir varm og får økt puls.
Dropp røyken: All bruk av tobakk er helseskadelig. Det er påvist sammenheng mellom røyk og forekomst av en lang rekke forskjellige kreftformer. Det finnes ikke sikre beviser for at tobakk øker risiko for å utvikle prostatakreft, men det er gode holdepunkter for at dødeligheten av prostatakreft er høyere. Samtidig er faren for tilbakefall etter behandling høyere hos røykere.
For å kunne sette diagnosen prostatakreft og finne ut hvilket stadium sykdommen er i, må det gjøres flere undersøkelser og prøver. Dette innebærer blodprøver med blant annet måling av PSA-konsentrasjon i blodet. Det gjøres en også «fingerprøve», der legen kjenner på prostatakjertelen via endetarmen. Det tas bildeundersøkelser av prostatakjertelen for å se om sykdommen bare er i prostata, eller om den har spredd seg til andredeler av kroppen. En prostatabiopsi (vevsprøve) er helt nødvendig for å få endelig bekreftet om det er kreft eller ikke.
PSA test er en blodprøve som måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet. PSA står for prostataspesifikt antigen, og er et enzym som produseres av prostatakjertelen. Normalt finner man svært lave nivåer av PSA i blodet, men ved ulike tilstander som rammer prostata vil man ofte kunne se en økning av PSA-nivået.
Økte PSA-nivåer forekommer både ved prostatakreft og ved godartede sykdommer i prostata. Av den grunn vil PSA alene ikke være ensbetydende med prostatakreft. Noen ganger kan man også ha en helt normal PSA-test og likevel diagnostiseres som en aggressiv prostatakreft.
PSA-målinger brukes også for å følge sykdomsutviklingen, og måle virkningen av behandlingen. I enkelte tilfeller kan man ha lav PSA-verdi og likevel ha kreftceller i prostatakjertelen.
Nei, ikke nødvendigvis. Forhøyet PSA-nivå kan være en indikator på prostatakreft, men det kan også skyldes godartede prostataplager. En forhøyet PSA-verdi alene er ikke nok for å kunne si at du har prostatakreft. Verdien skal alltid følges opp for å se hvor raskt den eventuelt øker. For å påvise prostatakreft er det nødvendig å ta biopsi av prostata.
I enkelte tilfeller kan man ha lav PSA-verdi og likevel ha kreftceller i prostatakjertelen.
En prostatabiopsi betyr at det tas vevsprøve av prostatakjertelen. En tynn nål føres inn gjennom mellomkjøttet (området mellom scrotum (pungen) og endetarmen) og inn i prostatakjertelen, eventuelt via endetarmen. Ultralyd brukes for å se at biopsiene tas fra ønsket område. Det tas ut flere prøver som senere undersøkes i mikroskop for å se om de inneholder kreftceller. Noen urologer bruker nå MR undersøkelser (magnetkamera) av prostata for å hjelpe dem med å undersøke mistenksomme deler av prostata.
Undersøkelsen medfører som regel lite smerter, men kan oppleves noe ubehagelig. Pasienten får derfor ofte lokalbedøvelse. Det kan være aktuelt å gi antibiotika før undersøkelsen for å forebygge infeksjon i etterkant.
Gleason er en scoring av grad av endring i cellestruktur ved prostatakreft. Dette sier noe om kreftens aggressivitet. Metoden, som i mange år er blitt betegnet som Gleason score betegnes nå også som ISUP gruppe og er noe mer forståelig. I en overgangsfase vil antakelig begge betegnelser være i bruk.
Generelt sett er kreft med lavere grad gruppe, mindre aggressiv og må ofte ikke behandles. Kreft med høyere grad gruppe er mer aggressiv.
- ISUP gruppe 1 = Gleason score 6 eller mindre. (Ofte ikke nødvendig med behandling).
- ISUP gruppe 2 = Gleason score 7a (3+4). (Vil i noen tilfeller være nødvendig å behandle, eller kan andre ganger observeres videre).
- ISUP gruppe 4 = Gleason score 8. (Kreft som må behandles)
- ISUP gruppe 5 = Gleason score 9-10.(Kreft som må behandles)
Det er flere behandlingsalternativer ved prostatakreft. Kirurgi, strålebehandling, cellegift og hormonbehandling. De ulike behandlingsalternativene kan gis alene eller i kombinasjon. Alt avhenger av kreftens aggressivitet og hvor raskt den vokser, omfang og pasientens øvrige helsetilstand.
Les mer om prostatakreft og behandling her.
Det er et kirurgisk inngrep hvor hele prostatakjertelen blir fjernet. Dette kalles ofte radikal prostatektomi.
Cellegift dreper celler som deler seg raskt, slik som kreftceller. Cellegift brukes oftest ved avansert prostatakreft og den kan kombineres med hormonbehandling. Cellegift i kombinasjon med strålebehandling er også en mulighet. Dette er behandling som kan gis ved spredning av prostatakreft og der hormonbehandlingen ikke har effekt. Den regnes ikke som helbredende behandling, men er livsforlengende.
Både kreftceller i prostata og eventuell spredning stimuleres av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hindres virkningen av kroppens testosteron, vil sykdomsutviklingen kunne bremses. Dette kan gjøres ved å gi medikamenter som stopper testosteronproduksjonen.
Det foregår mye forskning på dette, men foreløpig er ikke immunterapi del av behandlingen for prostatakreft. Prostatakreft er en av de kreftdiagnosene hvor det har vært vanskelig å finne gode, målrettede medisiner.
Aktiv overvåking er et behandlingsalternativ for de som ikke har en aggressiv krefttype. Pasienten går til regelmessige kontroller hos lege, for å følge med på eventuell utvikling av sykdommen. Pasienten kan starte aktiv behandling senere hvis utviklingen tilsier det.
I utgangspunktet er det fastlegen som må henvise til second opinion eller fornyet vurdering av en legespesialist. Retten gjelder bare en gang for samme tilstand. Dersom fastlegen vurderer at det ikke er grunner som tilsier at pasienten har noe å vinne på en ny vurdering, kan du ikke kreve ny vurdering etter at bestemmelse er tatt.
Å fjerne prostata er en stor operasjon. Organene og nervene nær prostata kan bli skadet, og dette kan gi problemer med vannlating. De fleste blir gradvis bedre, men noen få blir inkontinente (får urinlekkasje). Urinlekkasjen kommer ofte når man hoster, nyser eller trener. Noen kan få lekkasje av avføring i en periode etter operasjonen. Prostatakirurgi kan også skade evnen til å få ereksjon.
Strålebehandling kan gi bivirkninger som slapphet, avføringstrang og svie ved vannlating. Vanligvis går disse plagene bort etter endt behandling. Urinlekkasje, ereksjonsvansker og diareplager (hvis noe av tarmen er med i strålefeltet) er også bivirkninger etter strålebehandling.
Hormonhemmende behandling kan gi flere bivirkninger. Du kan få ereksjonsvansker, hetetokter, utvikle bryster som kan være ømme, hårtap og vektøkning. Noen får beinskjørhet.
Kreft i prostata kan spre seg til lymfeknuter, via blodbanen og til skjelettet, eller andre organer som for eksempel lever. Sykdommens aggressivitet (ISUP gruppe/Gleason score) og utbredelse, er faktorer som kan påvirke risikoen for spredning.