Prostatakreft i tidlig stadium gir ingen symptomer. Først når svulsten påvirker vannlatingen, vil pasienten få lokale symptomer som ved godartet forstørret prostata. Når svulsten bare er lokalisert i prostata kan det gi symptomer som:
- treg vannlating
- tynn og svak urinstråle
- vanskeligheter med å tømme blæren fullstendig
Les mer om symptomer på prostatakreft
For å påvise prostatakreft og i hvilket stadium sykdommen er, må det tas blodprøver, «fingerprøven» (legen kjenner på prostatakjertelen via endetarmen), vevsprøve av prostatakjertelen (biopsi) og bildeundersøkelser av prostatakjertelen og eventuelt andre organer.
Alder og arv har en sikker betydning for utvikling av prostatakreft. Hormoner, miljø, kosthold, livsstil og yrke ser også ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.
Menn fra familier der tre eller flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, har økt risiko for prostatakreft. Årlig PSA-prøve bør i disse tilfellene gjøres fra 50-årsalderen eller helst 10–15 år før yngste slektning med påvist prostatakreft fikk diagnosen.
Dersom en mann har noen i familien med kjent feil på BRCA2-genet, eller opphopning av bryst- og/eller eggstokkreft hos yngre slektninger, kan han ha økt risiko for prostatakreft. I slike tilfeller bør årlig PSA-måling vurderes fra 40-årsalderen. Det anbefales da oppfølging av genetisk veileder ved en genetisk avdeling med eventuelt gentesting av BRCA2.
Det er umulig å si at om du tar en del forholdsregler, så unngår du prostatakreft. Det finnes noen råd som er gode i forhold til forebygging av kreft, men det finnes ingen garanti for å unngå kreft. Det er fem ting du kan gjøre:
Spis sunt og variert: Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker er bra for kroppen og forebygger ikke bare kreft, men også hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Unngå fet mat, men spis mye fisk og mat som inneholder omega-3 fettsyrer. Høyt kjøttinntak er også en risikofaktor for prostatakreft.
Begrens alkoholforbruket: Forskning viser at selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ikke en trygg, nedre grense.
Unngå å bli overvektig: Det er ikke er påvist direkte sammenheng mellom overvekt og prostatakreft. Men overvektige mennesker i vår del av verden en større risiko for kroniske sykdommer. Overvekt øker også risikoen for kreft generelt.
Hold deg i fysisk aktivitet: Få opp pulsen og svett litt. Menn som er fysisk aktive, får sjeldnere konstatert prostatakreft med spredning enn de som ikke er det.
Dropp røyken: All bruk av tobakk er helseskadelig. Det er påvist sammenheng mellom røyk og forekomst av en lang rekke forskjellige kreftformer. Det finnes ikke sikre beviser for at tobakk øker risiko for å utvikle prostatakreft, men det er gode holdepunkter for at dødeligheten av prostatakreft er høyere. Samtidig er faren for tilbakefall etter behandling høyere hos røykere.
Prostatabiopsi er viktig for å få bekreftet om det er kreft eller ikke i prostata. I tillegg blir det tatt blodprøver og billedundersøkelser, bl. a. for å se om sykdommen bare er i prostata eller om den har spredd seg til andre deler av kroppen. Slike undersøkelser er:
MR (magnetisk resonans) benyttes for å undersøke prostatakjertelen og eventuell spredning til skjelettet og lymfeknuter. MR er en bildeframstilling av prostata og omliggende vev laget ved hjelp av en datamaskin og et høyenergisk magnetfelt. MR benyttes nå flere steder også som biopsiveiledning.
Skjelettscintigrafi er bilder tatt ved bruk av radioaktive isotoper (kontrast) som gis i blodårene før undersøkelsen for å påvise eventuell spredning til skjelettet. Det avhenger av risikogruppe og PSA-verdi hvorvidt denne undersøkelsen er nødvendig.
PET/CT brukes ved utredning av prostatakreft ved noen sykehus i Norge, men ikke som standardundersøkelse.
PSA er en blodprøve som måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet og kan tas hos fastleger når pasienten ønsker det. Dersom du ønsker å ta en PSA-prøve, skal legen informere om testen og konsekvensene dersom den er forhøyet. Blodprøven øker både ved prostatakreft og ved godartede sykdommer i prostata. Av den grunn vil PSA alene ikke være ensbetydende med prostatakreft. Noen ganger kan man også ha en helt normal PSA-test og likevel diagnostiseres som en aggressiv prostatakreft.
Nei, ikke nødvendigvis. PSA er et enzym som produseres i overflatecellene på prostatakjertelen. Enzymet skilles ut i væsken fra prostata og gjør at sæden ikke klumper seg. Normalt finner man svært lave nivåer av PSA i blodet. Ved ulike tilstander som rammer prostata, vil man se en økning av mengden PSA i blodet. Dette kan forklares ved at de ulike tilstandene fører til at PSA lekker ut fra prostata.
Forhøyet PSA kan også bety at det er betennelse i prostata eller at det er godartet vekst av kjertelvev.
Prostatabiopsi betyr at det tas vevsprøve av prostatakjertelen. Vevsprøvene blir tatt ved hjelp av ultralyd. En tynn nål føres via mellomkjøttet (området mellom scrotum (pungen) og endetarmen) og inn i prostatakjertelen, eventuelt via endetarmen. Det tas ut flere prøver som senere undersøkes i mikroskop for å se om de inneholder kreftceller. Noen urologer bruker nå MR undersøkelser (Magnetkamera) av prostata for å hjelpe dem med å undersøke mistenksomme deler av prostata.
Undersøkelsen gjøres i lokalbedøvelse og medfører som regel lite smerter, men kan oppleves noe ubehagelig. Det kan være aktuelt å gi antibiotika før undersøkelsen for å forebygge infeksjon i etterkant.
Den amerikanske patologen Donald F. Gleason, standardiserte i 1966 et graderingssystem som gjenspeiler hvor hissig prostatakreften er. Kreftcellenes aggressivitet, som i mange år er blitt betegnet som Gleasonscore (6, 7a og b og 8–10 med 6 som minst aggressiv og 10 som mest aggressiv), betegnes nå også som Gleason graderings system. I en overgangsfase vil antakelig begge betegnelser være i bruk.
- Gleason 6 eller mindre = Gleason graderingssystem 1
- Gleason 3+4=7a = Gleason graderingssystem 2
- Gleason 4+3=7b = Gleason graderingssystem 3
- Gleason 8 = Gleason graderingssystem 4
- Gleason 9–10 = Gleason graderingssystem 5
Det er flere behandlingsmuligheter ved prostatakreft. Kirurgi, strålebehandling, cellegift og hormonbehandling. Enten kan disse gis enkeltvis eller i kombinasjon. Alt avhenger av krefttype, omfang og pasientens øvrige helsetilstand. Pasienter som har flere diagnoser (komorbiditet) kan være for syke til å tåle behandlingen.
Les mer om prostatakreft og behandling her.
Det er et kirurgisk inngrep hvor hele eller deler av prostatakjertelen blir fjernet. Hvis hele prostatakjertelen blir fjernet (noe som er vanlig ved prostatakreft) kalles det ofte radikal prostatektomi.
Cellegiften dreper kreftcellene. Cellegift brukes oftest ved avansert prostatakreft og den kan kombineres med hormonbehandling.
Både kreftceller i prostata og eventuell spredning stimuleres av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hindres virkningen av kroppens testosteron, vil sykdomsutviklingen kunne stoppes eller bremses kraftig. Dette kan gjøres ved å gi medikamenter som stopper testosteronproduksjonen. Det vanligste medikamentet som brukes er Zoladex®.
Det foregår mye forskning på dette. Prostatakreft er en av de kreftdiagnosene hvor det har vært vanskelig å finne gode, målrettede medisiner. Det nyeste er et medikament som kan gis ved nydiagnostisert, høyrisiko, metastaserende (at den har spredd seg) hormonfølsom prostatakreft.
Aktiv overvåking er et behandlingsalternativ for de som ikke har en aggressiv krefttype. Pasienten går til regelmessige kontroller hos lege hver tredje eller sjette måned for å følge med på eventuell utvikling av sykdommen. Pasienten kan starte aktiv behandling senere hvis utviklingen tilsier det.
Ny henvisning til en legespesialist må i utgangspunktet gis av fastlegen din. Retten gjelder bare en gang for samme tilstand. Dersom fastlegen vurderer at det ikke er grunner som tilsier at pasienten har noe å vinne på en ny vurdering, kan du ikke kreve ny vurdering etter at bestemmelse er tatt.
Å fjerne prostata er en stor operasjon. Organene og nervene nær prostata kan bli skadet, og dette kan gi problemer med vannlating. De fleste blir gradvis bedre, men noen få blir inkontinente (får urinlekkasje). Urinlekkasjen kommer ofte når man hoster, nyser eller trener. Noen kan få lekkasje av avføring i en periode etter operasjonen. Prostatakirurgi kan også skade evnen til å få ereksjon.
Strålebehandling kan gi bivirkninger som slapphet, avføringstrang og svie ved vannlating. Vanligvis går disse plagene bort etter endt behandling. Urinlekkasje, ereksjonsvansker og diareplager (hvis noe av tarmen er med i strålefeltet) er også bivirkninger etter strålebehandling.
Hormonhemmende behandling kan gi en rekke bivirkninger. Du kan få ereksjonsvansker, hetetokter, utvikle bryster som kan være ømme, hårtap og vektøkning. Noen får beinskjørhet.
Alle typer prostatakreft kan i prinsippet spre seg til lymfeknuter og eventuelt videre til skjelettet eller andre organer som for eksempel lever. Sykdommens aggressivitet og utbredelse er faktorer som kan påvirke risikoen for spredning.