Alkohol er kreftfremkallende, og det er en myte at alkohol er godt for helsen. De mest effektive tiltakene for å begrense alkoholbruk i befolkningen er høye alkoholpriser og begrenset tilgjengelighet.
Vårt råd: Drikk minst mulig alkohol
Jo mindre alkohol du drikker, jo lavere blir risikoen for kreft. Det er den totale mengden alkohol som betyr noe, ikke om du drikker mye i helgen eller litt hver dag. Det er en myte at alkohol er godt for helsen.
Kreftforeningen jobber blant annet for høye avgifter og merking med helseadvarsler på emballasjen.
Hvis du ønsker å drikke alkohol, er det lurt å drikke minst mulig, både med tanke på kreftrisiko og for å ha god helse generelt.
Forskning viser at selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ikke en trygg, nedre grense. Det er den totale mengden alkohol som betyr noe, ikke om du drikker vin, øl eller sprit, eller om du drikker litt hver dag eller mye i helgen. Jo mindre alkohol du drikker, jo lavere blir risikoen for kreft.
Kvinner risikerer enda mer enn menn ved å ha et høyt alkoholforbruk. Kvinners kropp er oftest mindre og fettsammensetningen er annerledes. Også hormonsystemet er annerledes enn hos menn, noe som blant annet påvirker nedbrytningen av alkohol.
Å drikke mindre alkohol reduserer risikoen for mange kreftformer
Brystkreft er den kreftformen flest norske kvinner får. Kvinner som drikker alkohol har økt risiko for å få brystkreft.
Både kvinner og menn har økt risiko for å få kreft i tykk- og endetarm hvis de drikker over henholdsvis én og to alkoholenheter daglig.
Andre krefttyper som kan knyttes til alkohol er leverkreft, spiserørskreft og kreft i munn, svelg, og strupe.
Hva er én enhet?
En flaske pils
3,3 dl
Et lite glass vin
1,25 dl
Et lite glass brennevin
0,4 dl
Tips for å kutte ned på alkohol
- Bli bevisst på dine egne alkoholvaner.
- Velg et lite glass fremfor et stort.
- Finn gode alkoholfrie alternativer.
- Ett glass mindre kan gjøre en forskjell.
7 av 10 norske kvinner kjenner ikke til sammenhengen mellom alkohol og kreft. Halvparten av kvinnene nyter alkohol på hverdager.
Derfor har alkohol betydning for kreft
Alkohol har en toksisk effekt, og virker dermed som en slags gift på kroppen.
- Kreftfremkallende stoffer dannes når alkohol brytes ned
Når alkohol brytes ned i leveren dannes restproduktet acetaldehyd. Dette kan skade celler og genmateriale, og øker risikoen for kreft. Studier viser at det finnes variasjoner i genene som står for alkoholnedbrytning i kroppen, noe som kan bety at det er individuelle forskjeller i hvordan alkohol påvirker kreftrisikoen. - Alkohol øker virkningen av kreftfremkallende stoffer
Dersom du både røyker og drikker mangedobles risikoen for kreft i munnhule, svelg og strupe sammenlignet med om du hverken røyker eller drikker. En mulig årsak til dette er at alkohol gjør det enklere for munn og hals å absorbere de kreftfremkallende stoffene i tobakk. - Alkohol påvirker kvinnelige kjønnshormoner
Noen kvinnelige kjønnshormoner påvirkes av alkohol som kan gi en økt risiko for brystkreft.
Vanlige spørsmål om alkohol og kreft
Når det gjelder kreft har studier vist at selv små mengder kan øke risikoen. Det finnes ingen trygg nedre grense, og det er dessverre en seiglivet myte at et glass om dagen er sunt.
Etanolen fra alkoholholdige drikker er kreftfremkallende for mennesker. Når alkohol brytes ned, dannes det kreftfremkallende stoffet acetaldehyd. Dette stoffet har en giftig effekt og kan skade celler og genmateriale, og øke risikoen for kreft. Alkohol påvirker også nivået av de kvinnelige kjønnshormonene, noe som kan forklare den økte faren for brystkreft. Dessuten blir immunforsvaret, som skal ta knekken på kreftceller, svakere av alkohol.
Det spiller ingen rolle hvilken type alkohol det er snakk om. Etanolen fra alkoholholdige drikker er kreftfremkallende for mennesker, og det er den samlede etanolmengden over tid som betyr noe.
Man kan aldri peke på én enkelt faktor som årsak hos en som får kreft, det er mange faktorer som spiller inn, inkludert ren uflaks. Ingen skal føle skyld over å ha fått en kreftdiagnose.
Forskning viser at en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges gjennom gode levevaner, som å ikke røyke, være forsiktig med alkohol, ha sunt kosthold og å være i fysisk aktivitet. Vi kan aldri garantere oss mot kreft, men vi kan redusere vår egen risiko gjennom de valgene vi gjør. Da er hvor mye alkohol vi velger å drikke også av betydning.
Kreftforeningen fremmer ikke totalavhold, men vil at folk kjenne til risikoen. Det kan finnes mange grunner for å ta seg et glass, men helsen din er ikke en av dem. Det vi vet er at det ikke finnes noen nedre grense som er «sikker», og at risikoen øker jo mer vi drikker. Til dem som nyter alkohol anbefaler vi ett glass mindre.
Alkohol er sett i sammenheng med brystkreft og tarmkreft, i tillegg til kreft i munn og svelg, strupehode, spiserør og i lever. Den økte risikoen for brystkreft kan skyldes alkoholens påvirkning på kjønnshormonene.
Til forskjell fra røyking sees alkohol ikke kun på som helseskadelig. Å drikke forbindes også med hygge, sosialt samvær og er en del av vår kultur. Etter hvert har det kommet stadig mer kunnskap om at alkohol gir økt kreftrisiko, men dette er foreløpig lite kjent blant folk. Ganske få kjenner til at selv et lavt alkoholkonsum øker faren for kreft, og at mange av dem som får alkoholrelatert kreft ikke har drukket mye alkohol. Det er opp til den enkelte hva man velger å bruke kunnskapen til, og mange velger å drikke alkohol selv om de kjenner til helserisikoen.
Generelt kan personer som behandles med cellegift fint drikke litt alkohol. Vi kan imidlertid ikke gi noe konkret svar på hvordan alkoholen kan virke for alle typer cellegift, immunterapi og antistoffer. Det er derfor behandlende lege som må vurdere om en pasient kan drikke alkohol, blant annet ut fra hvilket legemiddel det er snakk om og pasientens helse og sykdomstilstand. Noen typer legemidler, deriblant enkelte kreftmedisiner, kan være uheldig å kombinere med alkohol. Alkohol kan endre effekten av legemidler, og legemidler kan gi endret effekt av alkohol. Behandling med cellegift er også en belastning for kroppen i seg selv.
Mye kalorier i alkohol
Det er mange som ikke tenker på at alkohol inneholder mye kalorier. Den som drikker alkohol ofte eller i store mengder, risikerer derfor også å gå opp i vekt. Overvekt har en sterk sammenheng med flere kreftformer. Både sukker og alkohol inneholder tomme kalorier. Se etter informasjon om sukkermengde på prislappen på hylla på Vinmonopolet – det er stor variasjon i sukkerinnholdet i vin. I drinker kommer i tillegg kalorier fra blandevann, juice eller sirup.
En halvliter pils
Cirka 200 kcal
(5 dl – 4,5 vol %)
Et lite glass vin
Cirka 90 kcal
(1,25 dl – 12 vol %)
En typisk cocktail
Cirka 250 kcal
(For eksempel en mojito)
En myte at alkohol er godt for helsen
Forskning viser at alkohol øker risikoen for kreft. Tidligere har det vært hevdet at alkohol er godt for hjertet. Dette er ikke lenger å anbefale.
Etter at UK Chief Medical Officer gikk igjennom all forskning gjort på dette området mellom 1995 og 2015, har de trukket alle anbefalinger knyttet til helsemessige positive effekter av alkohol. Dette er det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som gjelder per i dag.