Senskader etter kreftbehandling hos barn og unge

Problemer med hjerte/kar regnes blant de mest alvorlige. Strålebehandling mot hjerteregionen kan forårsake klaffefeil og stive blodårer fra kort tid til flere tiår etter behandlingen. Cellegift av en spesiell type som kalles antracykliner kan gi hjertesvikt på sikt. Risikoen avhenger av hvor stor dose pasienten har fått totalt, men enkelte kan utvikle hjertesvikt ved lavere doser.

Benmargstransplantasjon (allogen stamcellestøtte) kan øke problemer spesielt ved samtidig høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol og fedme.

Barnekreftoverlevere som har fått behandling som medfører denne risikoen, bør derfor følges gjennom hele livet av kvalifisert helsepersonell. Dette gjelder spesielt under graviditet senere i livet og hvis de driver toppidrett. Les mer om hjerte/kar-problemer i forbindelse med kreftbehandling.

Ny kreftsykdom er en annen alvorlig senskade etter kreftbehandling, og langtidsoverlevere etter kreftbehandling i barndom eller ungdomstid er spesielt utsatt på lang sikt.

Kvinner som har fått intensiv strålebehandling mot brystregionen (>20 Gy) i barnealder er et eksempel på dette. For denne gruppen er det anbefalt med brystkreftovervåkning med mammografi/MR fra 25 års-alder, eventuelt i 8 år etter avsluttet strålebehandling på grunn av økt risiko for brystkreft. Les mer om ny kreftsykdom senere i livet.

Kognitive senskader (dårligere hukommelse, konsentrasjon, evne til å planlegge og å uttrykke seg tydelig) oppstår oftest etter strålebehandling og/eller cellegiftbehandling av hjernesvulster. Behandling mot sentralnervesystemet – medikamentelt eller ved stråling – til barn med leukemi/lymfom er også forbundet med mildere grader av kognitive vansker.

Negative følelser som sinne, skyld, skam, ensomhet, apati, bitterhet og forvirring, observeres ofte hos barn med kreft. Dette kan bidra til at noen barn isolerer seg. En finner ofte symptomer på depresjon hos barn med kreft. Mange er redde for døden og for at sykdommen kan komme tilbake.

Noen barn benytter mestringsstrategier for å minske eller eliminere problemene som er nevnt ovenfor: Å søke informasjon, støtte og trøst, lete etter årsaker til hendelser, forandre situasjonen, benekte og unngå, impulsiv handling, kognitiv restrukturering og å akseptere situasjonen.

Jo yngre barnet er ved behandling, desto større er risikoen for utvikling av kognitive utfordringer. Av den grunn tilbys sjelden barn under fem år total hjernebestråling. bestråling av hele hjernen.
Barn som er behandlet med kirurgi for hjernesvulst kan også få kognitive utfordringer.
Det er viktig at barn utsatt for risikobehandling testes pedagogisk og nevropsykologisk for å få et tilrettelagt skoletilbud ut fra sitt funksjonsnivå.

I dag vil det nesten alltid bli vurdert å gi protonbehandling til barn med hjernesvulst. Forskning viser at protonterapi fremfor vanlig, konvensjonell stråling har fordeler og vil være med på å øke livskvaliteten og redusere senskader.

Hormonelle (endokrine) senskader etter barnekreftbehandling er vanlig og kan oppstå under, rett i etterkant eller lang tid etter kreftbehandlingen. Hormonelle forandringer kan gi alvorlig påvirkning på barnets normale vekst og utvikling.

Det kan være påvirkning av kjønnskjertler (testikler og eggstokker), skjoldbruskkjertel (som produserer stoffskiftehormoner) og veksthormonsvikt. Symptomer på hormonforstyrrelser kan være tretthet, frysing, lav puls, vektøkning og stopp i høydevekst.

Det er viktig at barn hvor endokrine senskader kan oppstå, følges av endokrinolog gjennom vekst og pubertet. Her kan medikamentell behandling hjelpe.

Kronisk tretthet opptrer hyppigere hos barnekreftoverlevere enn hos mennesker som ikke har hatt kreftbehandling. Dette kan påvirke hverdagen i stor grad. Det er viktig å si at fatigue kan komme mange år etter at behandlingen er avsluttet. Les mer om fatigue.

Problemer med fruktbarhet og seksuell helse er blant senskadene som kan påvirke barn som har blitt behandlet for kreft. Dette kan gjelde barn som har fått strålebehandling mot bekkenet, visse typer cellegift eller har hatt kirurgi i bekkenområdet.

Ny forskning viser at infertilitet ikke er et så stort problem etter kreft i barndommen som tidligere antatt. Psykiske faktorer som problemer med intimitet, selvtillit, kroppsbilde og lyst spiller en stor rolle senere i livet. Statistikk viser for eksempel at barnekreftoverlevere gifter seg og danner en familie senere i livet enn resten av befolkningen.

Strålebehandling mot bekken og testikler kan føre til blant annet sammenvoksinger i underlivet, tørre slimhinner eller problem med ereksjon. Det kan også gi smerter og ubehag ved seksuelle aktiviteter.
For jenter der stråling mot bekkenet er nødvendig, kan man i noen tilfeller gjennomføre en operasjon som midlertidig flytter eggstokkene, for å beskytte dem mot strålingen. Testikler kan også beskyttes under strålebehandling.

Les mer om fertilitet i forbindelse med kreftbehandling.

Barn og unge som har fått mye steroider under kreftbehandling, kan ha en økt fare for benskjørhet. Dette kan følges opp av lege med å måle bentetthet. Det finnes medisiner som kan avhjelpe dette. 

Barn/ungdom med hjernesvulst kan også ha nevrologiske utfall som gir balanse-problemer, uklar tale og problemer med finmotorikk. Flere utvikler også epilepsi. Behandling for hjernesvulst kan også påvirke syn og hørsel. (Dette avhengig av svulstens beliggenhet og behandling).  

Barn med Retinoblastom har ofte synsnedsettelse i ulik grad. Dette varierer etter hvor i øyet svulsten satt og hvilken behandling som er gitt.