Spørsmål og svar om livmorhalsprøve og HPV

Vi har samlet de aller vanligste spørsmålene folk lurer på om HPV, livmorhalsprøve, celleforandringer og livmorhalskreft.

Om HPV og HPV-vaksine

Ved seksuell kontakt, som samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie. HPV-infeksjon er veldig smittsomt, og rundt 80 prosent blir smittet i løpet av livet – de fleste uten å merke smitten selv. Én seksualpartner er nok for å bli smittet, og risikoen øker med antall partnere. HPV-infeksjon forekommer hyppigst i de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene. Kondom og smittelapp gir delvis beskyttelse, men ikke fullstendig, fordi hud som ikke er beskyttet kan ha HPV-smitte. Hud eller slimhinner som har sår, er mer mottakelige for smitte.

Folkehelseinstituttet omtaler HPV-infeksjon som kjønnssykdom (fhi.no). HPV-infeksjon er ikke en sykdom man behandler på samme måte som bakterielle infeksjoner som Klamydia og Gonoré. Viruset HPV smitter ved seksuell kontakt og HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i verden. ca 80 prosent av alle kvinner og menn blir smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. De fleste merker ikke noe til infeksjonen, som oftest går over av seg selv i løpet av et halvt til to år. I noen få tilfeller kan en infeksjon bli langvarig og utvikle seg til celleforandringer og til kreft.

Det er en generell anbefaling om ikke å vaksinere i løpet av svangerskapet, siden dette ikke er undersøkt fra produsentenes side. Det vil ikke være noe problem å ta vaksinen mens man prøver å bli gravid. Hvis det bare er tid til å sette én av de tre dosene før man blir gravid, kan man fortsette vaksinasjonen etter fødselen.

Nei. 70–80 prosent smittes med HPV i løpet av livet. I nesten alle tilfellene klarer kroppen å håndtere viruset selv. Hvis det blir en langvarig infeksjon, kan det utvikle seg til alvorlige celleforandringer. Ved å ta livmorhalsprøve når du får påminnelse om det, er det mulig å følge med på om infeksjonen går over eller utvikler seg til celleforandringer. Disse kan i så fall behandles, så det ikke utvikler seg til kreft.

Det er ingen generell anbefaling om å bruke kondom i et fast forhold. I 50-70 prosent av tilfellene har kvinnen dannet antistoffer mot den typen HPV hun har hatt, slik at hun ikke kan smittes igjen. Kondom gir delvis beskyttelse, men hud som ikke er beskyttet av kondom kan gi HPV-smitte.

Viruset kan ligge latent i mange år selv om man ikke har påvist det i en tidligere prøve. Én av partene, eller begge to, kan ha blitt smittet for lenge siden.

Man kan ha celleforandringer uten at HPV blir påvist. En HPV-infeksjon du har hatt tidligere kan ha forårsaket celleforandringer, selv om infeksjonen senere har gått tilbake og HPV ikke påvises ved ny test. Celleforandringer kan også skyldes en soppinfeksjon eller herpesvirus, som ikke gir noen risiko for å utvikle kreft.

Ja. Det beste er å få HPV-vaksinen før man har hatt seksuell debut og blitt smittet med HPV. Derfor tilbys vaksinen gratis for både gutter og jenter som går i 7. klasse. Men HPV-vaksinen beskytter selv om du har debutert seksuelt. Den kan ikke behandle en infeksjon du allerede har, men den beskytter mot ny infeksjon. Ved bytte av partner vil det være stor sannsynlighet for ny HPV-smitte.   

Hvis du har hatt HPV-infeksjon, celleforandringer eller behandling av alvorlige celleforandringer, vil det være gunstig å ta vaksinen. Det beste er om eventuell partner samtidig tar vaksinen. Ved bytte av partner vil det være stor sannsynlighet for å få ny HPV-smitte. 

Ja. Vi anbefaler alle kvinner over 25 år å ta livmorhalsprøve selv om de er HPV-vaksinert. Livmorhalskreft kan komme av andre HPV-typer enn de man er vaksinert mot. Ved å ta livmorhalsprøve regelmessig kan alvorlige celleforandringer som skyldes andre typer HPV oppdages og behandles, slik at det ikke utvikler seg til kreft. 

Nei, man kan ikke bare bestille en HPV-test. Kvinner mellom 25 og 69 år testes for HPV ved en prøve av livmorhalsen når de deltar i Kreftregisterets Livmorhalsprogram. Hvis HPV-testen viser at en infeksjon har utviklet seg til celleforandringer, kan man behandle dette ved å fjerne de syke cellene fra livmorhalsen. Ved at celleforandringer eller forstadier til kreft oppdages og behandles, unngår over 2000 kvinner hvert år å få kreft.  

Man har ikke en sikker HPV-test for menn per i dag, og ingen utprøvd og etablert behandling, slik som vi har for livmorhalsen. Derfor testes ikke menn for HPV. I praksis er det HPV-vaksine som kan beskytte menn mot HPV-smitte og kreft som skyldes HPV. Bruk av kondom og slikkelapp gir også en viss beskyttelse, men bare der huden er dekket. Smitterisikoen øker med antall seksualpartnere.

Har man symptomer på at noe er galt, skal man gå til legen for en utredning, uavhengig av kjønn og alder.

En HPV-infeksjon kan gi kreft i penis, endetarm, munnhule og svelg, i tillegg til at HPV er årsak til nesten alle tilfeller av livmorhalskreft. Det er like ofte menn som smitter kvinner, som motsatt.

Vaksinen har best effekt før man har debutert seksuelt. HPV-vaksinen kan også beskytte mot ny HPV-infeksjon hos voksne, men har ikke effekt på en infeksjon som har oppstått før vaksinering.

Nei, kjønnsvorter skyldes andre typer HPV enn de typene som kan føre til kreft.

I teorien ja, men i 50-70 prosent av tilfellene har kvinnen dannet antistoffer mot den typen HPV hun har hatt, slik at hun ikke kan smittes igjen.

Vaksinene gir svært god beskyttelse mot forstadier til kreft og vedvarende infeksjon av HPV-typene i vaksinen. Beskyttelseseffekt er så langt påvist i 12 år etter fullført primærvaksinasjon. 

Effekten over lengre tid og behovet for revaksinering er ikke klarlagt, men produsentene har forpliktet seg til å undersøke dette nærmere. Det er foreløpig usikkert om vaksineringen må gjentas etter noen år.

Om livmorhalsprøven og livmorhalskreft

Livmorhalsprøve tas ved en underlivsundersøkelse (gynekologisk undersøkelse). Med en liten børste samles overflateceller fra livmorhalsen.
HPV-test: På laboratoriet sjekkes prøven først for viruset HPV, som er årsak til nesten all livmorhalskreft. Hvis ikke HPV påvises, kan det gå fem år til neste livmorhalsprøve skal tas.
Celleprøve: Hvis HPV påvises, ser man på cellene i mikroskop, for å se om det er celleforandring.

Hvis du tar livmorhalsprøve når du får brev med påminnelse, vil slike celleforandringer som regel oppdages før det utvikler seg til kreft. 

Alvorlige celleforandringer går som regel tilbake av seg selv, men i ett av tre tilfeller kan de utvikle seg til livmorhalskreft. Det kan ta lang tid, ofte over mer enn 10 år. I noen tilfeller må celleforandringene behandles med et lite inngrep hos gynekolog.

Har du symptomer på at noe er galt med underlivet, skal du ikke vente til du får påminnelse, men gå til legen. Det gjelder uansett alderen din, hva prøvesvaret var og om det er kort tid siden du tok prøven sist. 

Du får påminnelse fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram, så det behøver du ikke tenke på selv. Hvis du ikke får påminnelsesbrevet, kan det være fordi du har tatt prøven før den anbefalte tiden mellom prøvene har gått. Livmorhalsprogrammet sender påminnelse 2 måneder før det er på tide med ny prøve.

Kreftregisteret sender påminnelsesbrev til kvinner mellom 25 og 69 år noen uker før det er på tide å ta livmorhalsprøve. Hvis du har sjekket deg før brevet har kommet, så har Kreftregisteret oversikt over dette, og du vil ikke få en påminnelse i posten. Du vil heller ikke motta brev fra Kreftregisteret dersom du har reservert deg mot dette. Les mer om reservasjon og hvordan du kan endre dette (kreftregisteret.no).

Hvis din siste prøve ikke ble HPV-testet, får du neste påminnelse etter tre år, istedenfor fem. Din neste prøve vil da bli HPV-testet. Hvis den er negativ, får du neste påminnelse etter fem år.

HPV er et veldig vanlig virus, som overføres ved seksuell omgang. Som regel klarer kroppen å håndtere HPV-smitten selv, men noen ganger kan det føre til langvarig infeksjon og til alvorlige celleforandringer. Alvorlige celleforandringer behandles av gynekolog.

Nei. I de aller fleste tilfeller vil lette celleforandringer gå tilbake av seg selv. Hvis du får beskjed om at du har lette celleforandringer, vil du bli fulgt opp med kontrollundersøkelser. Det er veldig viktig at du møter opp til disse kontrolltimene. Ved alvorlige celleforandringer, vil du bli fulgt opp videre av gynekolog. De fleste som har alvorlige celleforandringer får behandling, siden man ikke vet hvilke celleforandringer som kommer til å utvikle seg til kreft. Celleforandring er altså ikke det samme som kreft.

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer. Det er derfor det er så viktig å ta livmorhalsprøve jevnlig. Hvis du har symptomer som dette i over tre uker, skal du gå til legen, uavhengig av alderen din, når du tok livmorhalsprøve sist, eller hva prøvesvaret var:
– blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet,
– blodig og illeluktende utflod,
– uregelmessig menstruasjon,
– blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet,
eller smerter i underlivet, i magen og/eller i korsryggen.
Det behøver ikke å bety kreft, men det er best å få det sjekket med en gynekologisk utredning.

Evnen til å bli gravid blir ikke redusert av behandlingen. Risikoen for spontanabort og tidlig fødsel øker noe etter gjennomført behandling (konisering).  

Livmorhalskreft skyldes nesten alltid HPV-virus.  Nå testes alle i Livmorhalsprogrammet først for HPV. Denne testen er sikrere enn celleprøve for å oppdage hvem som har celleforandringer som trenger behandling. Hvis man ikke får påvist HPV-smitte er risikoen minimal for å få alvorlige celleforandringer innen 10 år. Det er derfor trygt å vente 5 år til neste prøve.  Hvis det påvises HPV i prøven, vil man sjekke i mikroskop om det er celleforandringer.

HPV er et seksuelt overførbart virus, som nesten alle har i løpet av livet. I ni av ti tilfeller vil immunsystemet håndtere infeksjonen selv. I noen få tilfeller kan infeksjonen bli langvarig, noe som på sikt kan føre til celleforandringer. Hvis alvorlige celleforandringer ikke behandles, er det risiko for at det kan utvikle seg til livmorhalskreft. Det tar normalt lang tid, oftest fra 10 til 30 år, før en infeksjon utvikler seg til kreft. Hvis prøven tas for ofte, vil man finne celleforandringer som vil gå over av seg selv. Det kan føre til unødvendig utredning og komplikasjoner hvis dette behandles.

Du slipper å huske på når du tok prøven forrige gang. Livmorhalsprogrammet vil automatisk sende deg en påminnelse når det er tid for å ta ny prøve. 

Det er viktig at om du har symptomer på at noe er galt, skal du gå til legen, uavhengig av alderen din, når du sist tok prøven og hva prøvesvaret var.

Det er viktig å ikke teste seg oftere enn når du får påminnelsen, for ikke å behandle noe som ellers ville gått over av seg selv. Behandling gir noe økt risiko for tidlig fødsel.

Å utrede og behandle for mye fører ofte til bekymring og i verste fall smerter og ubehag. Noen kvinner har mye blødninger og smerter etter behandling. I noen tilfeller kan behandling lede til arr eller sammenvoksing av åpningen på livmorhalsen. Dette kan gjøre at blod ikke kommer ut ved menstruasjon, noe som kan være smertefullt. Sammenvoksing kan også gjøre at det er vanskelig å ta prøver senere, og det kan være vanskelig å bli gravid.

Men – har du symptomer på at noe er galt, skal du gå til legen, uavhengig av alderen din, når du sist tok prøven, og hva prøvesvaret var.

De fleste under 25 er nå HPV-vaksinert for de HPV-typene (16 og 18) som forårsaker de fleste tilfeller av livmorhalskreft hos unge kvinner. På grunn av dette er det en betydelig nedgang av alvorlige celleforandringer som behøver å behandles hos de under 25 år.

Selv om de unge som er vaksinert er bedre beskyttet, anbefales de fortsatt å ta livmorhalsprøve fra de er 25 år, fordi HPV-vaksinen ikke dekker alle HPV-typer som kan føre til livmorhalskreft.

Hvis man begynner å teste for mange kvinner i veldig ung alder, vil man ofte fange opp alvorlige celleforandringer som kroppen hadde klart å håndtere selv. Behandling av celleforandringer kan føre til for tidlig fødsel og økt risiko for spontan abort. Det er derfor veldig viktig å veie fordeler mot ulemper nøye opp mot hverandre. Det er også gjort i Livmorhalsprogrammet.

Har du symptomer på at noe er galt, som for eksempel illeluktende utflod, kraftige smerter eller unormalt store blødninger, skal du kontakte fastlegen for en gynekologisk utredning. Det gjelder uansett hvor gammel du er, når forrige prøve ble tatt, eller hva prøvesvaret viste.  Livmorhalsprøve er ikke en egnet test for å utelukke sykdom, hvis man har symptomer.

Der finnes noen unntak hvor det kan være riktig å ta prøve selv om man er under 25 år. Det kan for eksempel være at man har fått HPV-smitte før man fikk vaksinen, og ikke er beskyttet mot virustypene 16 og 18. Dette må avklares med legen.

Når det innføres store screeningprogram, blir det gjort vurderinger av hva som har effekt, og fordeler opp mot ulemper, og i Livmorhalsprogrammet er alderen satt til 25-69. Hvis man har tatt prøven jevnlig, og den siste prøven før man fyller 69 er HPV-negativ, er det lite sannsynlig at man får livmorhalskreft. Man kan ta testen etter fylte 69, men man får ikke lenger påminnelse i Livmorhalsprogrammet.

De fleste tar livmorhalsprøven hos fastlegen. Om du ikke ønsker at fastlegen skal ta prøven, kan du be om at en annen lege ved samme legekontor tar prøven. I helt spesielle tilfeller kan man be om henvisning til gynekolog. Enkelte jordmødre tar også prøven. Gjør du det hos jordmor, så husk å spørre hvem som skal følge deg opp, dersom du har celleforandringer eller annet som må kontrolleres videre. 

Nei, det er som regel ikke vondt. Noen kan synes det er litt ubehagelig, og det er helt normalt å blø litt etterpå. Klarer du å slappe av, går det bedre enn om du er veldig anspent og urolig. Snakk gjerne med legen din, hvis du er redd for å ta prøven. 

Ja. Noen tror at dersom kvinner tar livmorhalsprøve før de har hatt sex, så er de ikke lenger jomfru. Dette stemmer ikke. Det er kun etter at du har hatt sex at du ikke lenger er jomfru. 

Det er ikke vanlig å oppdage livmorhalskreft med ultralyd. I screening/-masseundersøkelser som Livmorhalsprogrammet, er det veldig viktig å veie fordeler opp mot ulemper, som blant annet overbehandling. Med ultralyd oppdager man eggstokker som har unormalt utseende og størrelse, men ni av ti eggstokker som fjernes i Norge er normale. Etter en operasjon kan man få smerter og komplikasjoner som infeksjon og tarmslyng. Det er viktig å beholde friske eggstokker så lenge som mulig.

Har du aldri hatt noen form for sex, er risikoen for å utvikle livmorhalskreft veldig lav. HPV (Humant papillomavirus) er årsak til de aller fleste tilfeller av livmorhalskreft, og viruset kan smitte med alle former for seksuell kontakt, som: 

  • penetrerende sex 
  • oral sex 
  • berøring av kjønnsorganer 
  • bruk av samme sexleketøy. 

Du kan snakke med fastlegen eller gynekologen din om du skal ta en test eller ikke. 

Du eller partneren din kan ha tatt med dere viruset inn i forholdet for mange år siden, uten at det har «plaget» noen av dere eller dukket opp på en prøve før nå. Som regel vil kroppen ta seg av HPV-viruset, som en forkjølelse. I noen tilfeller kan viruset være «sovende» i kroppen, og først vises på prøven din etter noen år. Vår anbefaling er derfor at alle som har livmorhals, tar livmorhalsprøve, uavhengig av seksuell praksis.

Ja, hvis du får sjekkdeg-brevet i løpet av de tre første månedene, anbefales du å ta livmorhalsprøve. Får du påminnelsen senere enn det, kan du utsette å ta prøven til 6 ukers-kontrollen.  

Ved symptomer bør du alltid kontakte lege, uavhengig av om du har mottatt påminnelse eller ikke. 

Hvis du har fjernet både livmoren og livmorhalsen (hysterektomi) på grunn av celleforandringer, eller du fortsatt har livmorhals, anbefales det cytologisk prøve fra vaginaltoppen. NB: Det er kvinner som bare har fjernet livmoren slik at livmorhalsen står igjen. (Dette gjøres enkelte ganger når en behandles for muskelknuter)

Hvis du har fjernet livmorhalsen/livmortappen av andre grunner enn celleforandringer, skal du ikke være med i Livmorhalsprogrammet. Livmorhalsprogrammet vil gjerne ha beskjed om du ikke lenger har behov for brev (kreftregisteret.no). Er du usikker på om du trenger videre oppfølging, spør fastlegen. 

Ja. Verken celleforandringer eller tidlige stadier av livmorhalskreft gir særlige symptomer. Derfor er det viktig at du tar livmorhalsprøve når du får brev fra Kreftregisteret med påminnelse om å ringe legen. Livmorhalsprogrammet er et screeningprogram, som betyr at friske personer undersøkes for å oppdage sykdom eller tidlig kreft før symptomer har vist seg.

Ja, alle kvinner mellom 25-69 år som har en livmorhals, inkludert lesbiske og bifile kvinner, behøver å ta livmorhalsprøver. 

Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes HPV-infeksjon, som overføres ved hudkontakt via alle former for seksuell aktivitet. Det er derfor ikke slik at man kun kan bli smittet ved heteroseksuelt samleie. Ved symptomer bør man alltid oppsøke lege. 

Ja, transmenn og ikke-binære som har livmorhals, og er mellom 25 og 69 år, anbefales å ta livmorhalsprøver jevnlig. Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes HPV-infeksjon, som overføres ved hudkontakt via alle former for seksuell aktivitet. Det er altså ikke kun vaginalt penetrerende sex med en penis som kan overføre HPV-virus.  

Har du mann som juridisk kjønn vil du ikke få en automatisk påminnelse om livmorhalsprøven. Da er det ekstra viktig å følge opp dette selv eller sammen med fastlege. 

Ved symptomer bør man alltid oppsøke lege. 

Det å ta livmorhalsprøven hver gang du får brevet med påminnelse fra Kreftregisteret, vil gjøre at risikoen for kreft reduseres betydelig.

Røyking øker risikoen, så et viktig tiltak kan være å røyke mindre eller helst ikke røyke.

Risikoen blir også mindre ved å ta HPV-vaksinen. Vaksine beskytter mot de HPV-typene som er vanligste årsak til kreft.

HPV overføres ved seksuell kontakt. Bruk av kondom kan bidra noe til å minske smitte. Ved oralsex vil slikkelapp gi bedre beskyttelse. Risikoen for HPV-smitte øker jo flere seksualpartnere man har, både når det gjelder kvinner og menn.

Vi kan altså minske risikoen, men ikke garantere oss mot å få kreft. Hvis du har symptomer på at noe er galt i underlivet, bør du gå til legen.

Da skal du ha fått et brev fra Helfo hvor det står hvem du skal kontakte ved behov for helsetjenester (enten det gjelder livmorhalsprøve, resept eller timebestilling for annet). For de fleste står det at de skal kontakte legekontoret sitt, for å få time hos en av de andre legene. Hvis du ikke har fastlege, og ikke har fått noen slik beskjed fra Helfo, bør du ringe kommunen og spørre hvor du skal henvende deg for helsetjenester. Kommunen har et ansvar for at innbyggerne har et helsetilbud.

Hvis du husker hvor du tok prøven sist, kan du ringe dit og spørre om når det var. Man kan skrive e-post til eller ringe Kreftregisteret om man ikke husker hvor prøven ble tatt sist. Av personhensyn må du få selve prøvesvaret fra den som tok prøven sist, Kreftregisteret kan ikke utlevere det.

Tall fra tidligere, da alle prøver ble sett på i mikroskop, viste at av 10.000 kvinner som hadde fått beskjed om normal celleprøve, var det én til to som utviklet livmorhalskreft i tiden før neste anbefalte undersøkelse. Det var altså 9999 av 10 000 kvinner som dette ikke skjedde med. HPV-testen som brukes for alle fra 2023, er enda sikrere. Studier har vist at HPV-test forebygger 70 prosent mer kreft enn celleprøven. Det å ta livmorhalsprøve er ingen garanti mot å få kreft, og man skal gå til lege hvis man får symptomer på at noe er galt.

Ja, det finnes informasjon på noen andre språk på Kreftregisterets sjekk deg-nettside. Kreftforeningen har også plakater og filmer på flere språk.

Alt du trenger å vite om livmorhalsprøven

Hva er en livmorhalsprøve? Når får du svar på undersøkelsen? Hva betyr prøvesvarene, og hva skjer etterpå?

HPV og vaksine

Hva er HPV? Hvordan smitter HPV? Kan alle ta vaksine?

#sjekkdeg-kampanjen

Vårt budskap er enkelt: Ring legen, ta livmorhalsprøve og reduser risikoen for livmorhalskreft.

Var dette nyttig?