Det å være helt eller delvis i arbeid under og etter kreftsykdommen kan for mange være viktig både for livskvaliteten og for å oppleve en pause fra sykdommen. For deg som søker jobber er kreft en erfaring man kan sette på CV-en.
Kreft er ikke bare en fysisk, men også en psykisk påkjenning. Det er viktig å være klar over at det finnes flere tiltak som kan være aktuelle for deg som kan jobbe, helt eller delvis.
Mange overvurderer egen arbeidskapasitet den første tiden etter kreftbehandling. For noen kan det dermed være lurt å starte rolig, og øke arbeidsmengden gradvis. Om du ikke klarer å stå i jobb, kan det likevel være lurt å holde kontakt med arbeidsgiver.
Snakk sammen
Det er ofte mye enklere å komme tilbake i arbeid etter sykdom dersom du har hatt noe kontakt med arbeidsplassen i sykdomsperioden. God og åpen dialog med arbeidsgiver er viktig både for at arbeidsgiver skal kunne forstå den situasjonen arbeidstaker er i, og kunne tilrettelegge for de behovene arbeidstakeren har. Dette er veldig individuelt, men mange synes det er lettere når også kolleger vet litt om hva man står i.
Tilrettelegging for pårørende eller etterlatte
Kreft berører både den kreftsyke og pårørende. Pårørende til kreftsyke eller etterlatte kan også oppleve at det blir for krevende å stå i arbeid. Sorg eller pårørendebyrde er ingen diagnose, men kan gjøre en syk. Det er din helsesituasjon legen skal vurdere. Snakk med legen din dersom det blir vanskelig å stå i jobb fullt eller delvis.
Dersom du som arbeidstaker trenger å være borte fra jobb i en periode for å pleie eller hjelpe den som er syk, kan du ha rettigheter til blant annet pleiepenger eller velferdspermisjon. Les mer om økonomiske rettigheter til pårørende.
Snakk med oss om kreft og rettigheter
Mandag–fredag: 09.00–15.30
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenestenOppfølging ved sykemelding
Er du arbeidsgiver og har en ansatt med kreft, så husk at det er ikke uvanlig at den kreftsyke er engstelig og kanskje har en uavklart sykdoms- og behandlingssituasjon som kan påvirke fremtidig arbeidssituasjon. Alle kreftpasienters behandlingsforløp er forskjellig.
Tips til hva du som arbeidsgiver kan snakke med din ansatte om:
- Hvordan kan du som leder støtte den ansatte?
- Hvordan kan den ansatte holde deg oppdatert på endringer og forhold som er viktig for deg som leder å vite noe om?
- Hvor ofte og hvordan vil dere holde kontakten i tiden fremover?
- Kan tiltak og tilrettelegging bidra til at den syke kan være helt eller delvis i jobb?
- Hvordan vil den ansatte følges opp ved tilbakekomst og perioden etter det?
Lovpålagt oppfølging under sykefraværet
- Innen fire uker: Arbeidsgiver skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med arbeidstaker.
- Innen syv uker: Arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte 1. Bedriftshelsetjenesten og sykemelder kan også være med på møtet dersom det er ønskelig.
- Åtte uker: NAV og sykemelder skal vurdere om arbeidstaker kan være delvis i arbeid, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen.
- Innen seks måneder: NAV skal innkalle arbeidsgiver, arbeidstaker og eventuelt sykemelder til dialogmøte 2.
Både arbeidstaker og arbeidsgiver kan selv ta initiativ til dialogmøte ved behov. Les mer om oppfølging av sykemeldte (nav.no).
Hva skjer når sykepengene nærmer seg slutten?
Når sykepengeperioden nærmer seg slutten kan det være lurt at arbeidstaker og arbeidsgiver avtaler et møte for å avklare videre arbeidssituasjon. Kanskje har arbeidstaker behov for tilrettelegging for å kunne jobbe, eller kanskje har arbeidstaker søkt arbeidsavklaringspenger (AAP) og ville ikke komme tilbake med det første, eventuelt i en redusert stillingsprosent. Det er viktig å snakke sammen for å finne muligheter for tilrettelegging.
Tilrettelegging for å kunne jobbe
Flere tiltak kan være aktuelle for deg som kan jobbe, helt eller delvis.
Arbeidsgiver kan legge forholdene til rette slik at du kan klare å stå i jobb. NAV kan tilby en rekke tiltak og ordninger for personer som er sykemeldt, eller som står i fare for å bli det.
Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for så langt det er mulig. Arbeidstaker har plikt til å samarbeide om å finne løsninger som hindrer unødig langvarig sykefravær. Dette kan innebære å være åpen for å gjøre annet passende arbeid hvis det ikke er mulig å utføre de vanlige arbeidsoppgavene.
Det er viktig for arbeidsgiver å være klar over at kreft kan medføre senskader, også etter friskmelding. Senskader er helseproblemer som vedvarer utover det første året etter behandling eller som oppstår ett år eller senere etter at behandlingen er avsluttet. Eksempler på senskader kan være unormal tretthet/fatigue, bevegelighetsforstyrrelser, hukommelsessvikt, manglende konsentrasjonsevne og psykiske reaksjoner som angst for at kreften skal komme tilbake.
Det er viktig å tørre å ta små skritt. Det er nesten det skumleste, jeg har jo mest lyst til å bare gønne på.
Tidligere Kreftpasient. Les intervjuet.
Eksempler på tilrettelegging
Ofte kan man komme langt på vei med helt enkle tilretteleggingstiltak i dialog med arbeidsgiver:
- gradvis opptrapping
- jobbe deltid
- fleksibel arbeidstid
- hjemmekontor
- få fri for å dra til legen/behandling
- unngå jobbreiser i en periode
- ergonomisk utstyr
- bytte kontor hvis det har vanskelig adgang
- justere arbeidsmålene i bedrifter med høyt tempo
- endre arbeidsoppgaver eller endre stilling innad i bedriften
Tiltak og ordninger fra NAV
- Helse og arbeid (helsenorge.no) er et tilbud for de som har falt ut av arbeid eller utdanning eller står i fare for å falle ut. Tilbudet skal bidra til at det blir lettere å komme tilbake til arbeid og utdanning.
- Gradert sykmelding (nav.no) skal brukes dersom den sykemeldte kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert eller ved å bruke lengre tid på arbeidsoppgavene. Dette gjelder også etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak.
- Inkluderingstilskudd (nav.no) kan gis til arbeidsgiver som kompensasjon for merutgifter eller merinnsats i forbindelse med nødvendig tilrettelegging på arbeidsplassen.
- Hjelpemidler og tilrettelegging (nav.no) av det fysiske arbeidsmiljøet på arbeidsplassen.
- Tilskudd til ekspertbistand (nav.no) kan gis til en arbeidsgiver hvis en arbeidstaker har lange og/eller hyppige sykefravær. Eksperten kan hjelpe til med å avklare situasjonen og finne løsninger.
- Reisetilskudd (nav.no) kan gis til yrkesaktive (arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere) som har behov for transport til eller fra arbeidsstedet på grunn av helseplager. Reisetilskudd gis i stedet for sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.
- Arbeids -og utdanningsreiser (nav.no) kan gis til de med varige forflytningsvansker, og som ikke kan reise til og fra arbeids- eller utdanningssted med offentlig transport.
- Midlertidig lønnstilskudd (nav.no) eller varig lønnstilskudd (nav.no) er en støtteordning hvor NAV dekker en del av lønnen til en arbeidstaker. Målet er å hjelpe flere med å få eller beholde en fast jobb.
- Kronisk syk arbeidstaker (nav.no). Arbeidsgiver kan søke om fritak for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden.
For jobbsøkere
Det er lett å tenke at kreft er et hinder for å få seg en jobb. Spesielt dersom du fikk kreft under utdanning og har lite eller ingen jobberfaring fra før, eller dersom du trenger tilrettelegging fordi du er under behandling eller har fått senskader.
Mange synes det er vanskelig å søke jobb etter sykdom, kanskje fordi det er hull i cven og/eller man har behov for tilrettelegging. Når du søker jobber er det viktig å tenke på hva sykdommen har gitt deg av ny kunnskap og erfaring.
Kreft er en erfaring det går an å sette på CV-en. Prøv å tenke hva slags kunnskap du har tilegnet deg som følge av sykdommen. Kanskje har du fått innsikt i hvordan helsevesenet eller NAV fungerer.
Har du oppdaget nye sider ved deg selv? Mange som får kreft lærer å bli tålmodige, siden mye av behandlingen består i å vente. Du lærer også å bli utholdende, siden du ikke har mulighet til å flykte fra sykdomssituasjonen. Kreft gir deg erfaring med krisehåndtering, og du blir vant til å takle uforutsette hendelser. Sykdommen gjør deg kanskje flinkere til å kommunisere både med helsepersonell, venner, kolleger og familie – og potensielle jobbkolleger eller kunder. Og ikke minst: En arbeidssøker med krefterfaring som lengter etter å jobbe, vil bli en motivert og lojal arbeidstaker.
Det kan være lurt å kontakte NAV før et jobbintervju og spørre hva slags tilretteleggingstiltak de tilbyr. Hjelpemidler eller at arbeidsgiver fritas for sykepenger i arbeidsgiverperioden er eksempler på tiltak fra NAV som kan gjøre at du stiller sterkere i et jobbintervju. Les mer om hjelpemidler og tilrettelegging (nav.no)
Spørsmål og svar om kreft og arbeid
Sykdom kan ikke være grunnlag for oppsigelse det første året arbeidstaker er sykemeldt (arbeidsmiljølovens §15-8 på lovdata.no), men man kan sies opp av andre grunner, for eksempel nødvendig nedbemanning. Etter sykepengeåret gjelder vanlige regler om oppsigelse. En lovlig oppsigelse må alltid være saklig begrunnet. Sykdom kan under særlige forutsetninger være en saklig grunn til oppsigelse. Arbeidsgiver må dokumentere at tilrettelegging har vært vurdert/forsøkt og du som arbeidstaker må ha medvirket.
Andre momenter som kan være viktig i dialogen med arbeidsgiver er:
- Hvilke ulemper påfører fraværet virksomheten?
- Hvor hardt rammer en oppsigelse deg som arbeidstaker?
- Er det mulighet for bedring av arbeidsevnen? Prøv å gi arbeidsgiver et realistisk bilde av framtidsutsiktene.
Du kan lese mer på Arbeidstilsynet sine hjemmesider.
Det kan være vanskelig for kollegene dine å vite hva de skal si og gjøre – skal de spørre eller skal de la være? Det kan bli mye usikkerhet av dette. Et råd er å tenke gjennom hva du har lyst å fortelle og dele om sin sykdomssituasjon. Mange synes det er godt å vite at kollegene vet hva man går gjennom og hvorfor man er borte fra jobb. Det er du som bestemmer, og du som kan sette grensene for hva du ønsker å fortelle.
«Med noen kolleger har jeg en følelse av at de tror jeg er blitt en annen person enn den jeg var før jeg ble syk. Så jeg føler at min hovedoppgave er blitt å si til folk: Jammen, jeg er meg! Og jeg er fremdeles den samme som før!»
– Kreftpasient
Føler du deg frisk og ikke har behov for tilrettelegging trenger du ikke fortelle at du har vært syk. Dersom du går regelmessig til kontroll eller får behandling, er det rimelig å opplyse om dette.
Vær oppmerksom på vilkårene for pensjons- og forsikringsordninger ved jobbskifte. Det kan være vanskelig å komme inn i nye forsikringsordninger, da det krever nye helseopplysninger.
Frilansere og selvstendig næringsdrivende kan være mer økonomisk utsatt ved langvarig sykdom enn lønnstakere. Retten til sykepenger for disse gruppene gjelder først fra og med 17. sykedag.
Les mer om sykepenger for selvstendige næringsdrivende og frilansere (nav.no)
For å sikre deg økonomisk ved sykdom, er det mulig å kjøpe frivillig tilleggsforsikring fra NAV.
Se også webinar, sendt 9. mars 2021: Her er det gode råd å hente for deg som er kreftrammet og arbeidstaker, og for deg som skal ut i arbeidslivet for aller første gang:
Senskader og psykiske reaksjoner
Kreft kan gi mange ulike følelser og reaksjoner. Noen kan også oppleve å få senskader av kreftbehandlingen.
Råd og rettigheter ved kreft
Til deg som har kreft, har hatt kreft eller står nær noen med kreft. Hvilke rettigheter har du? Hvilke støtteordninger finnes? Få råd om dette og mer.
Snakk med oss om kreft
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i.