Sorgreaksjoner hos barn og ungdom

Vanlige reaksjoner hos barn og ungdom som opplever alvorlig sykdom hos seg selv, søsken eller foreldre kan være:

• engstelse
• frykt
• irritabilitet og sinne
• konsentrasjons- og hukommelsesproblemer
• søvnproblemer

Engstelse

Det er helt normalt at barnet ditt bekymrer seg og kan bli svært engstelig. Selv om barn kan vite mye om kreft, kan de ha urealistiske tanker om hva som skal skje. Mange er også fryktelig redde for å komme hjem i tilfelle noe skal ha skjedd med den som er syk. Det er derfor viktig at en snakker med barn og ungdom om dette og prøver å få klarhet i hva de tenker om situasjonen både på kort og lang sikt.

Mange familier erfarer også at barn og unge er engstelig for å skilles fra familien eller for at «farlige» ting kan hende familien. Det er viktig å søke hjelp, gjerne gjennom helsesøster, hvis barnet ditt viser mye engstelse og dette går ut over livsførselen.

Frykt

Den største frykten er nok at barnet selv eller den som er syk skal dø. Barn som pårørende uttrykker ofte redsel for at den syke skal dø plutselig når de selv er på skolen. Dette kan føre til at det blir vanskelig å konsentrere seg.

Irritabilitet og sinne

Kreft hos et familiemedlem utløser ofte en stressituasjon både hos voksne og barn. Det kan føre til at klimaet i familien blir endret, og at en opplever mer irritabilitet og sinne enn en pleier og skulle ønske. Dette kan det være viktig å snakke om, slik at ikke barn går rundt med dårlig samvittighet.

Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer

Mange foreldre sliter selv med konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. Dette er også en av de vanligste reaksjonene hos barn og ungdom, noe som får særlige konsekvenser for skolehverdagen. Det er derfor viktig at lærerne er kjent med hjemmesituasjonen og at barnet/ungdommen får den hjelpen det trenger.

Søvnproblemer

Bekymrer barn og ungdom seg og er mye redd, kan det også gå ut over søvnen. Mange sier at de ikke får sove om kvelden fordi de bekymrer seg for den som er syk og for hvordan det skal gå med familien. Et råd her kan være å snakke med dem om det de bekymrer seg for, litt tidligere på kvelden.

Barn og unge som viser stor empati

Barn og unge trenger å få utrykke og snakke om det de er mest redde for. Foreldre kan oppleve at de ikke forteller hva de tenker og hvordan de har det, og at de beskytter foreldrene sine. Da kan det være bra å kontakte helsesøster eller sørge for at barnet og ungdommen har noen andre enn foreldrene å snakke med.

Mange, både barn og ungdom, utvikler og viser stor empati både for den syke og de andre i familien. De hjelper gjerne til og tar på seg flere oppgaver. Dette må de få anerkjennelse for. Men det er viktig at barn ikke får eller tar på seg for stort ansvar.

Den syke og familien må få nok hjelp og støtte, slik at barn ikke må gjøre omsorgs- og pårørendeoppgaver som en voksen.

Sykdomsfrie arenaer

Det vil være en god hjelp for barn å få til en så god og normal hverdag som mulig, tross sykdomssituasjonen. Skolen, barnehagen og fritidsaktivitetene er kanskje det mest normale og forutsigbare i barnets hverdag.

Dette kan derfor være gode sykdomsfrie arenaer der barna kan ta pauser fra det som er vanskelig og trist. Lærere, barnehagepersonell og fritidsledere kan være gode støttespillere for dere foreldre, til å se og gi ekstra omsorg til barna deres i en vanskelig tid. Naboer, besteforeldre eller foreldre til barnas venner kan også være gode samarbeidspartnere i omsorgen og støtten til barna deres.

Mange barn føler seg veldig alene om å ha søsken, mor eller far som er syk, og kan ha stor nytte av å møte andre barn i samme situasjon. Kreftforeningen arrangerer flere steder i landet Treffpunkt, en møteplass for barn og ungdom som pårørende. Her kan de snakke med andre barn og voksne som forstår. Et felles måltid og forskjellige aktiviteter er også en del av Treffpunkt.