Få oversikt over hva du kan ha rett på av pengestøtte når du er pårørende.
Pleiepenger
Pleiepenger ved livets sluttfase
Den som gir pleien ved livets sluttfase kan få innvilget pleiepenger. Du trenger ikke å være i familie med den som er i livets sluttfase, men pleien må foregå i et privat hjem. Pleiepenger kan gis for inntil 60 dager totalt. Flere personer kan dele på pleien og de 60 dagene blir da fordelt mellom de som ivaretar pleien.
Pleiepengene trenger ikke å bli tatt ut sammenhengende. Pleiepenger kan også kombineres med jobb. Det utbetales ikke pleiepenger for dager du har mindre enn 20 prosent fravær fra jobb.
Pleiepenger kan utbetales fra arbeidsgiver som deretter krever refusjon fra NAV. Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler pleiepenger, får du utbetalingen direkte fra NAV. Ta kontakt med din arbeidsgiver for å finne ut av hva som gjelder for deg.
Pleiepenger for sykt barn
Pleiepenger for sykt barn kan erstatte arbeidsinntekt for deg som har omsorg for et barn under 18 år som trenger tilsyn og pleie hele tiden. Barnet må ha vært til behandling/utredning i sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste. Du må oppholde deg på en helseinstitusjon mens barnet er innlagt eller være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
Du kan også ha rett til pleiepenger ved pleie av en person over 18 år som har en utviklingshemning og som er svært alvorlig syk.
Hjelpestønad
Du kan få hjelpestønad hvis et barn eller en voksen har behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom eller annen helsesituasjon. Dette kan for eksempel være hjelp til personlig stell og i spisesituasjoner. Hjelpebehovet kan også være stimulering, opplæring og trening.
Pleien må utføres av privatpersoner, som for eksempel ektefelle, barn eller venner.
Hjelpestønad gis etter en fast sats (nav.no). Utgiftene må minimum tilsvare sats 1 som er ment å dekke 2-2,5 timer privat hjelp per uke.
Forhøyet hjelpestønad
Barn under 18 år som har behov for pleie og tilsyn som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad kan få innvilget forhøyet hjelpestønad. Rundskriv til folketrygdloven § 6-4 og § 6-5 (lovdata.no) gir retningslinjer for hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad til visse type lidelser, blant annet kreft hos barn.
Forhøyet hjelpestønad blir gitt etter 3 satser (nav.no). Hvilken sats du får, avhenger av hvor store pleieoppgavene er.
Omsorgsstønad
Omsorgsstønad er en økonomisk støtte som gis til deg som utfører særlig tunge pleie- og omsorgsoppgaver for dine nærmeste, som ellers måtte vært utført av kommunen. Dette kan være familiemedlemmer, venner eller andre som står deg nær.
Omsorgsstønad er en kommunal ytelse. Man har ikke en lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunene har en plikt til å tilby ordningen.
Det skal gjøres en konkret vurdering at stønadens størrelse. Kommunen kan ta hensyn til det man får utbetalt i hjelpestønad fra NAV når de skal utmåle stønaden. Kommunen kan kreve at du har søkt hjelpestønad før de vurderer et krav om omsorgsstønad.
Søknad om omsorgsstønad kan du levere til din kommune/bydel. Ta kontakt med din kommune/bydel hvis du trenger hjelp til å søke.
Andre ytelser
Hvilken ytelse du kan søke på, og hvor mye du får i pengestøtte er avhengig av din eller dine nærståendes faktiske situasjon. Ta derfor kontakt med den aktuelle instansen for å undersøke dine rettigheter og muligheter.
Dersom du har kollektiv forsikringsordning kan dine nærstående, ha rett til utbetalinger fra din tjenestepensjonsordning eller private forsikringer. Vi anbefaler at du undersøker hvilke ordninger som gjelder for deg og dine, både via arbeidsgiver og privat.
Bostøtte (husbanken.no) er en støtteordning for husstander med lave inntekter og høye boutgifter. For å få bostøtte må du som hovedregel ha inntekt som ikke overstiger den fastsatte inntektsgrensen for bostøtte og høye utgifter. Det er også visse krav til boligen som du bor i.
Foreldre kan ha rett til omsorgspenger (hjemme med sykt barn-dager) dersom de må være borte fra arbeid når barnet er sykt. Hver foreldre har inntil 10 dager per kalenderår dersom de har ett eller to barn, 15 dager dersom de har tre eller flere barn. Retten til omsorgspenger gjelder som hovedregel ut året barnet fyller 12 år.
Som regel trenger du ikke søke om omsorgsdagene, men i noen tilfeller kan du søke om ekstra omsorgsdager dersom:
- barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.
- den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av for eksempel sykdom
Dersom du er alene med barn når du blir syk, eller blir alene når den andre forelderen dør, kan du ha krav på ulike ytelser.
- Ytelser fra NAV
Bruk veiviseren til NAV (nav.no) for å finne ut av hva du kan ha krav på fra NAV. - Redusert foreldrebetaling for barnehage og SFO/AKS
Ved lav inntekt kan du ha rett til redusert betaling for barnehage og SFO/AKS. Det er kommunen som har ansvar for disse ordningene. Ofte får man søknadsskjema og informasjon fra barnehage og SFO og leverer søknad dit, men organiseringen rundt denne ordningen varierer fra kommune til kommune. Vi anbefaler at du tar kontakt med din kommune for informasjon om reduser betaling/fritak for betaling.
Les mer om ordningen for redusert betaling for barnehage (udir.no)
Les mer om redusert betaling for SFO (udir.no) - Lån fra lånekassen
Som student med barn kan du motta mer studielån.
Les om student med barn (lanekassen.no)
Du kan få opplæringspenger (nav.no) dersom du må være borte fra jobb for å delta i nødvendig opplæring for å ta vare på et barn med funksjonsnedsettelse eller sykdom. Stønaden kan også gis etter at barnet har fylt 18 år.
Større barn som går på videregående skole og bor i familie med lav inntekt kan ha rettigheter i Lånekassen. De kan blant annet ha rett til inntektsavhengig stipend og utstyrsstipend.
Dersom du ikke har nok penger til nødvendige utgifter som mat, strøm eller boutgifter kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp. For å få sosialhjelp må du som hovedregel ha prøvd alle andre muligheter til å forsørge deg selv.
Staten har gitt veiledende satser for sosialhjelp. NAV skal gjøre en konkret vurdering av dine faktiske behov og din totale livssituasjon.
Alt om økonomisk sosialhjelp (nav.no)
Saksbehandling og klagerettigheter
Når du søker om ulike ytelser, både hos NAV og hos din kommune/bydel, er det viktig å være klar over at saksbehandlingsprosessen kan variere. Her har du en grunnleggende og generell oversikt over prosessen:
- Send søknad: Først må du sende inn en søknad. Dette kan ofte gjøres elektronisk via NAVs eller kommunens/bydelens nettsider. Vær nøye med å inkludere all nødvendig dokumentasjon.
- Saksbehandling: Etter at søknaden er mottatt, vil den bli behandlet av en saksbehandler. Dette kan ta noe tid, og avhenger blant annet av om all nødvendig dokumentasjon er vedlagt i søknaden, kompleksiteten i saken og antall søknader saksbehandleren må behandle, samt kapasitet hos NAV og kommunen/bydelen. Som regel har NAV og kommunen/bydelen saksbehandlingstider som de deler på egne hjemmesider.
- Vedtak: Når saksbehandleren har vurdert søknaden din, vil du motta et vedtak. Dette vil informere deg om søknaden din er innvilget eller avslått, og vil gi detaljer om eventuelle ytelser du har krav på.
- Klage: Har du fått avslag på din søknad eller det er andre feil ved vedtaket, kan du klage. Det er viktig at klagefristen overholdes. Klagefristen står i vedtaket og vil variere. I den forbindelse er det viktig å lese all informasjon du mottar nøye. Dersom du trenger hjelp til å klage, kan du ta kontakt med Kreftforeningens rettshjelp (kreftforeningen.no).
Husk at hver sak er unik. Ta kontakt med NAV eller din kommune/bydel direkte for å få mest mulig konkret og nøyaktig informasjon om din spesifikke situasjon.
Søk økonomisk støtte fra Kreftforeningen
Vi gir engangsstøtte til kreftpasienter og pårørende som har økonomiske vanskeligheter. Beløpene varierer fra 5000 til 20 000 kroner. Fyll ut et digitalt søknadsskjema som du sender inn til oss.
Lurer du på noe om dine rettigheter?
Vi tilbyr gratis hjelp til pasienter og pårørende. Vi har både kreftsykepleiere, sosionomer og jurister som kan besvare dine spørsmål.
Reise til behandling pasienter og pårørende
Pårørende kan i noen tilfeller få dekket reise i forbindelse med pasientens behandling, i hovedsak for å følge pasienten.
Økonomisk støtte til pasienter
Pasienter har også rett til ulike støtteordninger. Få oversikt over pasienters rett du har til pengestøtte i forbindelse med kreftsykdom.
Er du arbeidstaker eller har en ansatt med kreft?
Her finner du informasjon, råd og veiledning om kreft og arbeidsliv for deg som er arbeidstaker, arbeidsgiver, eller kollega.
10 vanlige spørsmål om rettigheter når du blir syk
Synes du det er vanskelig å få oversikt over rettighetene dine? Her finner du noen vanlige spørsmål Kreftforeningens rettshjelp mottar.