Støtte til hjelpemidler som du kan ha behov for ved kreft

Sykdommen og behandlingen av kreft kan føre til behov for ulike former for hjelp og støtte. Du kan for eksempel få støtte til ulike hjelpemidler, tannbehandling og medisiner.

Parykk og hodeplagg

Cellegift eller strålebehandling mot hodet kan føre til at du helt eller delvis mister håret. Du kan få støtte til parykk, hårerstatning eller hodeplagg hvert kalenderår. Ved flekkvis hårtap kan det i stedet gis støtte til delparykk, hårdel, tupé eller hårintegrasjon og hårforlengelse (hair-extension) innenfor samme stønadsgrense. Les mer om parykk og stønadsgrenser på nav.no.

Reagerer du allergisk mot syntetisk materiale eller hodeformen din er slik at parykken må tilpasses eller du er under 30 år kan du få dekket parykk/parykker etter en høyere stønadsgrense.

For å få støtte til parykk, hodeplagg eller annen hårerstatning må du ha en legeerklæring som forklarer hvorfor du trenger det. Du kan velge å legge ut for parykken/hodeplagget selv og søke refusjon i etterkant, eller du kan søke NAV om forhåndsgodkjenning hvis du vil være sikker på at du får støtte før du kjøper. Flere parykkforhandlere/leverandører har avtale om direkte oppgjør, det vil si at de sender faktura direkte til NAV slik at du slipper å legge ut for beløpet selv. Du må ofte påregne å dekke noe selv.

Du kan få dekket reiseutgifter til nærmeste forhandler/leverandør fra NAV. Les mer om dekning av reiseutgifter på nav.no. For refusjon av reiser til behandling, lege og lignende må du søke Pasientreiser (helsenorge.no).

Du må huske å sende søknaden innen seks måneder fra du gjorde kjøpet. Husk å legge ved legeerklæring og spesifiserte kvitteringer på det du har betalt.

Brystprotese og spesialbrystholder (bh)

Du kan få støtte til kjøp av brystprotese eller skallprotese/delprotese etter operasjon der brystet er helt eller delvis fjernet. Etter operasjonen får du vanligvis en midlertidig vattprotese. Etter en tid går man ofte over til en ordinær brystprotese. Dersom du har behov for fortsatt bruk av vattprotese kan du få dekket utgiftene til det. Brystkreftforeningen har oversikt over proteseforhandlere.

Du kan få dekket :

En spesialbrystholder er en bh som har en egen lomme med plass til brystprotesen. Du får dekket kjøp av en eller flere spesial-BH ved førstegangsanskaffelse av brystprotese (den første protesen du får støtte til). Det gis en engangsytelse. Flere av de store kjedebutikkene selger spesial-BH til rimelige priser. Les mer om brystprotese og spesialbrystholder (nav.no).

Mange apotek eller bandasjister har avtale om direkte oppgjør med Helfo, det vil si at de sender faktura direkte til NAV slik at du slipper å legge ut for beløpet selv. Du må legge frem en legeerklæring som som viser at du har behov for brystprotese.

Hvis du skal kjøpe eller har kjøpt en brystprotese hos en forhandler som ikke har direkte oppgjør med Helfo må du søke om forhåndsgodkjenning eller refusjon.

Du kan få dekket reiseutgifter til nærmeste forhandler/leverandør. Les mer om dekning av reiseutgifter på nav.no. For refusjon av reiser til behandling, lege og lignende må du søke Pasientreiser (helsenorge.no).

Lymfødem

Lymfødem kan oppstå etter fjerning av lymfeknuter og etter strålebehandling. Du kan få dekket hjelpemidler ved behandling av lymfødem. Det er fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling som behandler lymfødem. Hjelpemidler i behandlingen er kompresjonsstrømper, støttebandasjer og pulsator (trykkmassasjeapparat).

Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for dekning av utgifter til behandlingshjelpemidler ved lymfødembehandling. Du finner oversikt over de ulike behandlingshjelpemiddelenhetene, ulike behandlingshjelpemidler og søknadsskjema hos behandlingshjelpemidler.no. De fleste behandlingshjelpemiddelenhetene har avtale med fysioterapeuter som behandler lymfødem. Fysioterapeuten kan bestille og tilpasse kompresjons- og bandasjemateriell for deg.

Tannlege og tannbehandling

Mange kreftpasienter får behov for tannbehandling som følge av sykdommen og behandlingen av denne. Du kan få dekket tannbehandling fra Helfo. Noen har rett til gratis tannbehandling fra den offentlige tannhelsetjenesten.

Det er tannlegen som skal vurdere om du dekkes av noen av de 15 sykdommene/tilstandene som gir rett til støtte. For at du skal få støtte må behandleren din ha avtale om direkte oppgjør med Helfo. Du må forsikre deg om dette før undersøkelse og behandling starter. Tannlegen har også plikt til å informere deg dersom han/hun ikke har avtale om direkte oppgjør.

Du bør be om en vurdering dersom din tannlege ikke vurderer på eget initiativ Behandleren trenger en legeerklæring eller uttalelse fra kreftlege eller annen spesialist for å kunne gjøre en riktig vurdering. Tannlegen skal dokumentere sine vurderinger i pasientjournalen.

Støtte til tannbehandling gis etter fastsatte takster som er honorartakst eller refusjonstakst (helsedirektoratet.no). Full dekning innebærer honorartakst. Takstene er ofte lavere enn de prisene tannlegene tar. Det kan i tillegg være store prisforskjeller hos de ulike tannlegene. Du må derfor regne med å betale en del selv. Forbrukerrådet gir noen råd for hvordan går frem når du skal velge tannlege.

Noen få tannbehandlinger utløser egenandel. Denne egenandelen inngår da i opptjening til frikort for helsetjenester (helsenorge.no).

Det er mulig å få støtte til tannbehandling i annet EU/EØS land (helsenorge.no) på samme vilkår som i Norge.

Du kan få dekket reise til tannbehandling som gir rett til støtte fra Helfo gjennom Pasientreiser (helsenorge.no).

Hva kan dekkes?

Det er 15 ulike sykdommer, skader eller tilstander som kan gi rett til støtte til tannbehandling fra Helfo. Les hele rundskrivet på helsedirektoratet.no. For kreftpasienter er det særlig fem tilstander som kan være aktuelle for støtte:

Det kan gis støtte til tannbehandling som har sammenheng med svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen. Det må være sykdommen eller behandlingen av denne som har ført til behov for tannbehandling.

Det kan gis støtte til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling dersom infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kan innebære en alvorlig og livstruende risiko for pasienten. Risikoen må ha sammenheng med pasientens medisinske tilstand og behandling.

I tilfeller der tenner må fjernes som ledd i den infeksjonsforebyggende behandlingen, kan det gis støtte til utgifter til nødvendig rehabilitering av tennene.

Det kan gis støtte til tannbehandling i tilfeller der hyposalivasjon (munntørrhet) har ført til økt kariesaktivitet og den økte kariesaktiviteten har ført til vesentlig nedsatt tannhelse.

Det kan gis støtte til tannbehandling ved godkjent yrkesskade/yrkessykdom. Behov for tannbehandling må ha sammenheng med yrkesskaden/yrkessykdommen.

Ifølge folketrygdloven § 5-25 skal det gis full dekning for tannlegehjelp ved yrkesskade/yrkessykdom. Med full dekning menes her stønad etter honorartakster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Siden tannlegene har fri prissetting, kan det innebære at pasienten selv må betale en del av behandlingen.

Personer som har sterkt nedsatt evne til å ivareta tannhelsen over tid som følge av varig sykdom og/eller varig nedsatt funksjonsevne kan få støtte til tannbehandling.

Offentlig tannhelsetjeneste

Noen grupper kan ha rett til gratis tannbehandling eller lavere egenandeler fra den offentlige tannhelsetjenesten (helsenorge.no) der de bor eller oppholder seg:

  • Unge voksne mellom 19-25 får delvis dekket tannbehandling
  • Personer på institusjon eller som mottar helsetjenester i hjemmet i mer enn tre måneder får dekket tannbehandling
  • Psykisk utviklingshemmede får dekket tannbehandling med unntak av tannregulering.
  • Innsatte i fengsel kan få dekket nødvendig akutt tannbehandling.
  • Andre grupper kan ha rett til å få dekket hele eller deler av utgiftene til tannbehandling

Les mer under Hvem betaler tannlegeregningen din? (helsenorge.no).

Snakk med fylkeskommunen din om du kan ha rett til gratis tannbehandling. Dersom du trenger transport må du også ta dette opp med fylkeskommunen din. Merk deg at du også kan ha rett til støtte fra Helfo.

Har du dårlig økonomi kan du søke NAV om økonomisk sosialhjelp (nav.no) til tannbehandling.

Klage

Dersom du er misfornøyd med tannbehandlingen du har fått kan du klage. Les mer om klagemuligheter etter tannbehandling (helsenorge.no).

Seksualtekniske hjelpemidler

En rekke hjelpemidler kan bidra til et bedre seksualliv under og etter kreft. Det finnes hjelpemidler som er særlig rettet mot deg som har plager under og etter kreftbehandling, men ofte kan du ha god nytte av hjelpemidler og leketøy som alle kan bruke.

Dersom du har fått nedsatt eller ingen seksuell funksjonsevne som følge av sykdom eller skade, og problemet kan løses ved seksualtekniske hjelpemidler (hjelpemiddeldatabasen.no), kan du få økonomisk støtte til hjelpemiddelet (nav.no).

Vakuumpumper fungerer ved at penis føres inn i et rør og at en pumper opp et vakuum til ereksjon er oppnådd. Når penis er hard nok til samleie, settes påfølgende penisring rundt roten av penis. Det er viktig å vite at en slik ring ikke skal sitte på mer enn 30 minutter før den tas av på grunn av mangel på blodsirkulasjonen til penis.

Andre midler er såkalte PDE5 hemmere (midler mot erektil dysfunksjon). Dette er medikamenter i tablettform, som tas før samleie. Per i dag finnes det tre ulike typer på markedet, Cialis®, Levitra® og Viagra®. De virker på samme måte, men har litt ulik virkningstid. Hvilken av disse typene som passer best, avgjøres i samråd med lege.

I forbindelse med at regjeringen la frem legemiddelmeldingen er det fremmet et forslag om en endring i legemiddelforskriften. Endringen går ut på at ereksjonsmidler (tabletter) til menn med ereksjonssvikt på grunn av sykdom og/eller behandling, skal få dette på blå resept. Beslutningen er ikke vedtatt og saken er oppe til vurdering.

Patentet på Viagra gikk ut i april 2020 (forbes.com). Det betyr at andre legemiddelfirma vil produsere dette medikamentet, og medisinen vil bli billigere.

I noen tilfeller av ereksjonsvansker kan det vurderes å operere inn penisimplantat. Dette er et varig, kirurgisk inngrep.

Vibratorer kan også brukes av menn på følsomme steder på penis eller i nerveområdet rundt. Det finnes også blant annet penisringer med vibrerende kuler på. Slike må du kjøpe selv, men de er ikke så kostbare. Du finner dem i erotiske forretninger.

Bondil er en gel som settes inn i urinrøret. Caverject er et middel som settes inn med sprøyte i penis.

Bondil og Caverject inneholder samme virkestoff. Dette virkestoffet utvider blodårer, øker blodtilstrømning og får den glatte muskulaturen i penis til å slappe av og fører til ereksjon.
Vanligvis tar det ca 10 minutter før du får ereksjon etter at legemiddelet blir satt inn.

Dersom du har gjennomgått kreftbehandling som har ført til nedsatt følsomhet i kjønnsorganene, fører noen erotiske forretninger vakuumpumper beregnet på kvinner. Disse fungerer ved at blodet trekkes inn i kjønnsorganene og fører til økt følsomhet.

En dilator er også et hjelpemiddel som du kan ha nytte av. FEMMAX™ dilatorer føres inn i skjeden for å holde den sunn og myk, og for å redusere faren for en stiv og lite fleksibel skjede etter strålebehandling eller kirurgiske inngrep.

Det er flere leverandører som selger vagitrimkuler, fingervibrator og ulike typer massasjestaver. Vibratorer er utstyrt med batteri for å skape vibrasjoner som stimulerer nervene. Klitorisstimulator og vibrator kan fås på rekvisisjon gjennom NAV. Husk at du trenger underskrift fra urolog, gynekolog eller nevrolog for å få hjelpemidler utenfor det NAV har fast avtale med.

Glidemidler kan kjøpes en rekke steder, for eksempel på apotek, i erotiske forretninger, enkelte dagligvarebutikker og på internett. Det finnes vannbaserte og silikonbaserte glidemidler. De vannbaserte irriterer normalt ikke skjeden og kan lett skylles vekk.

Ved urinlekkasjer er det nyttig å trene bekkenbunnsmuskulaturen med knipeøvelser. Noen apotek selger også DVD med instruksjoner i bekkenbunnstrening. Dersom det er vanskelig å få dette til, kan du også få henvisning til en fysioterapeut eller uroterapeut. De vil vurdere om det er behov for en elektrostimulator eller biofeedback-apparat.

Vaginalvekter er små kuler med ulik vekt, beregnet på opptrening av bekkenbunnsmuskulatur. De fungerer ved at kulen plasseres inne i skjeden. For at den ikke skal falle ut kniper en, og trener dermed muskulaturen.

Hvis du er plaget med urinlekkasje, kan du også prøve FemAssist. Den får du på blå resept. FemAssist er anbefalt til de som har en mild til moderat urinlekkasje.

I tillegg finnes det operative inngrep som du kan diskutere med fastlegen din.

Har du avføringsinkontinens kan du prøve en analpropp. Den utvider seg og formes mot tarmveggen, og beskytter mot lekkasje uten noen form for bivirkninger. Den slipper ut luft, men ikke avføring. Proppene kan kjøpes på apotek og hos bandasjister.

Stomisykepleiere ved de ulike sykehusene kan også hjelpe deg med tips og råd, for eksempel bekkenbunnstrening. For å komme til stomisykepleier trenger du henvisning fra lege.

Ved anale samleier anbefales det bruk av silikonbasert glidemiddel. Det kan kjøpes via internett, på apotek eller i erotiske butikker.

Briller og kontaktlinser

Du kan få støtte til briller eller kontaktlinser dersom du har en sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse som påvirker synet. Tilstanden må være varig som betyr at tilstanden er permanent eller over to år. Brillene eller linsene må være nødvendige for å bedre funksjonsevnen din. Les mer om støtte til briller og kontaktlinser på nav.no.

Småhjelpemidler

Hvis du har en varig funksjonsnedsettelse som medfører behov for småhjelpemidler kan du søke om et økonomisk tilskudd til dette. Tilskuddsordningen er ment å dekke de ekstrautgifter du har til rimelige tekniske hjelpemidler som ikke er en del av hjelpemiddelsentralens sortiment. Les mer om småhjelpemidler på nav.no.

Medisiner og utstyr

Medisiner og medisinsk utstyr kan gis på blå resept som betyr at du kun betaler en egenandel når du henter det ut på apotek eller bandagist. Godkjent yrkesskade og yrkessykdom gir full dekning uten egenandel.

Blå resept

Du kan få dekket medisiner og medisinsk utstyr for langvarige og alvorlige sykdommer. Dette kan dekkes gjennom ulike ordninger:

Du kan lese mer om hva som kan dekkes på blå resept i blåreseptforskriften (lovdata.no).

Når du henter ut medisiner, medisinsk utstyr eller næringsmidler på blå resept må du betale en egenandel på 39 prosent av prisen, begrenset til 520 kroner per utlevering som skal dekke 3 måneders forbruk. Egenandelen inngår i opptjening til frikort for helsetjenester (helsenorge.no). Noen grupper er fritatt for å betale egenandel.

H-resept

Sykehuset har ansvar for å dekke medisiner som brukes i behandling som skjer utenfor sykehus når det er sykehuset som styrer behandlingen eller følger opp på annen måte. Disse legemidlene gis på h-resept. Du betaler ikke egenandel ved H-resept.

Yrkesskade og yrkessykdom

Dersom du har en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan du blant annet få dekket utgifter til legemidler, næringsmidler, medisinsk forbruksmateriell og bandasjemateriell fullt ut. For å få full dekning er det et krav at behovet hovedsakelig skyldes yrkesskaden/yrkessykdommen. 

Les mer om rett til dekning av utgifter til helsetjenester ved yrkesskade og yrkessykdom på helsenorge.no

Kan jeg få dekket andre medisinske utgifter?

Bidragsordningen

Medisiner/legemidler og næringsmidler på hvit resept eller de som er reseptfrie kan i noen tilfeller dekkes gjennom Helfos bidragsordning. Hovedregelen er at du kan få dekket inntil 90 prosent av utgifter som overstiger 2070 kroner (2023). Egenbetalingen inngår ikke i frikortordningen. Søknaden må være sendt inn til Helfo innen 30. juni året etter at du hadde utgiftene.

I bidragsordningen kan du blant annet få dekket:

  • Bandasjemateriell/medisinsk utstyr og reseptfrie legemidler i behandling av kroniske og alvorlig sår, for eksempel kreftsår
  • Reseptfrie salver, kremer og oljer til behandling av alvorlige og kroniske hudlidelser
  • Rekreasjonsopphold og reiseutgifter til kurssenter som for eksempel Montebellosenteret

Les mer om Helfos bidragsordninger på helsenorge.no.

Transport

Det finnes ulike ordninger for transport når du er syk og ikke kan bruke kollektivt tilbud eller egen bil.

TT-kort

Tilrettelagt transport (TT) er en transporttjeneste for de som på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne ikke kan bruke kollektiv transport eller egen bil. Et TT-kort dekker et bestemt antall reiser med drosje eller spesialbil. Det betales egenandel for hver tur. Ordningen gjelder transport i forbindelse med fritidsreiser. TT-kort skal ikke dekke reise til lege eller behandling, da dette er ment dekket gjennom Pasientreiser.

Det er kommunen eller fylkeskommunen som er ansvarlig for TT-ordningen, og som fastsetter kriteriene for hvem som får innvilget TT-kort. Du finner informasjon og søknadsskjema på din kommunes- eller fylkeskommunes hjemmeside.

Støtte til bil

Du kan ha rett til støtte til bil hvis sykdommen din har ført til varig funksjonsnedsettelse, du ikke kan bruke kollektiv transport, og du må ha bil for å:

  • Reise til og fra arbeids- eller utdanningssted
  • Utføre din funksjon som hjemmearbeidende
  • Forhindre eller bryte en isolert tilværelse
  • Avlaste familien i tilfeller hvor funksjonsnedsettelsen fører til spesielt stor pleiebyrde og dermed kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon

Det er en forutsetning at transportbehovet ikke kan dekkes på annen måte enn ved støtte til bil. Les mer om støtte til bil på nav.no.

Hvor kan jeg få hjelp?

Hjelp fra kommunen

Sykdom og behandling kan gjøre at du får behov for hjelp og støtte i hverdagen. Kommunen har ansvaret for å tilby forsvarlig helse -og omsorgstjenester til sine innbyggere.

Det finnes flere typer hjelp å få fra kommunen:

Kreftkoordinator i din kommune kan være en god støtte for pasienten og pårørende.

Hjemmesykepleien kan bistå deg med hjelp til medisinering, stell av sår, personlig hygiene og lignende. Tjenesten spiller også en viktig rolle i planlegging av hjemmedød

Kommunen tilbyr praktisk bistand i hjemmet. Hjelpen kan omfatte personlig stell, rengjøring, klesvask, matlaging, matlevering og innkjøp av mat og lignende. Noen kommuner har tilbud om utkjøring av mat og/eller dagsenter/seniorsenter der du kan få servert middag. 

Dersom du har svært omfattende hjelpebehov i hverdagen kan det være aktuelt med brukerstyrt personlig assistanse. Assistentens oppgaver kan være :

  • gjøremål i hjemmet, som husarbeid, barnepass, handling, klesvask, matlaging og annet
  • bilkjøring, for eksempel å hente og levere barn, kjøring til venner og annet
  • å bryte en isolert tilværelse, med museumsbesøk, kino og annet

Er du redd for at noe kan skje med deg når du er alene, kan du søke kommunen om trygghetsalarm (helsenorge.no). Med en trygghetsalarm kan du når som helst på døgnet komme i kontakt med helsepersonell. Du har trygghetsalarmen på deg og kan trykke på den ved behov.

Du kan ha bruk for ulike hjelpemidler når du er syk. Kommunen har et eget hjelpemiddellager for korttidsutlån hvis behovet er for tre måneder eller mindre. Ved mer varige behov for hjelpemidler må du søke NAV hjelpemiddelsentral. Du kan lese mer om hvilke hjelpemidler som er tilgjengelig på markedet i Hjelpemiddeldatabasen samt hos NAV.

Frisklivssentralen er en kommunal helsetjeneste blant annet for deg som lever med sykdom, og som trenger støtte til å mestre hverdagen. Dersom du lurer på om det er en frisklivssentral der du bor, kan du ta kontakt med din kommune eller sjekke oversikt over frisklivssent​raler (helsedirektoratet.no)

Trenger du hjelp til pass av barna utover det barnehage, familie og venner kan bistå med, kan du kontakte kommunen. Tiltak kan for eksempel være avlastning i form av besøkshjem eller støttekontakt. Er sykdomssituasjonen din svært alvorlig og langvarig kan brukerstyrt personlig assistent være en løsning.

Et sykehjemsopphold kan være korttidsopphold for avlastning, et rehabiliteringsopphold eller fast plass for deg som ikke lenger kan bo hjemme. Mange kommuner har tilrettelagte sykehjemsplasser for omsorg ved livets slutt.

Omsorgsboliger er boliger som er tilpasset og tilrettelagt for at syke, funksjonshemmede og andre med helseutfordringer skal kunne klare seg selv. Noen omsorgsboliger har bemanning hele døgnet.

Det finnes ingen lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunen plikter å ha en slik ordning. Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for privatpersoner å opprettholde særlig tunge pleie- og omsorgsoppgaver for sine nærmeste, som ellers måtte vært utført av kommunen. Stønaden gis ofte til et familiemedlem, men venner og andre som står personen nær kan også søke omsorgsstønad.

Kommunen avslå en søknad fordi de mener kommunen kan tilby andre tjenester de mener kan dekke pleie- og omsorgsbehovet.

Ofte er det en forutsetning at man har søkt eller søker samtidig om hjelpestønad fra NAV før søknaden om omsorgsstønad avgjøres.

Du selv, familiemedlemmer/nærstående, fastlegen eller sykehuset kan ta kontakt med kommunen for å søke om de ulike tjenestene. Du må søke skriftlig. Det er viktig at du/dere beskriver ditt/pasientens behov tydelig.

Du finner informasjon om tjenestene og søknadsskjema på kommunens hjemmeside, eller du kan ta kontakt med kommunen direkte.

Hjelp fra Kreftforeningen

Hjelp fra andre frivillige organisasjoner

Det er flere organisasjoner som organiserer frivillig arbeid i kommunene. Dette kan være et godt tillegg til hjelp fra kommunen. Dette er eksempler på hva som kan finnes i din kommune:

  • Frivilligsentralen tilbyr ofte ulike tjenester. Dette kan være praktisk hjelp som stell av hage, snømåking, husarbeid, handling og lignende. Noen frivilligsentraler tilbyr følge til og fra lege eller behandling. Noen frivilligsentraler har også besøkstjeneste.
  • Fransiskushjelpen i Oslo har tilbud om pleie i hjemmet i livets sluttfase. De tilbyr også sorgstøtte.
  • Home-start Familiekontakten er et familiestøtteprogram for småbarnsfamilier.
  • I Oslo tilbyr Fransiskushjelpen Familiehjelperen som er et tilbud til barnefamilier som bor i Oslo og Akershus.
  • Røde Kors besøkstjeneste er et tilbud for mennesker som av ulike grunner føler seg ensomme og ønsker kontakt med andre.
Bilde av en dame som jobber i vår rådgivningstjeneste

Snakk med oss om kreft og rettigheter

Mandag–fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Var dette nyttig?