Seksualitet, kropp og selvbilde

Spørsmål rundt kreft og seksualitet vil før eller siden melde seg hos de fleste som får diagnosen, nesten uansett alder, livsfase, seksuell legning og om en har en partner eller ikke.

• Hva vil skje med seksuallivet mitt nå som jeg har fått kreft?
• Hvordan innvirker cellegift og strålebehandling på lyst og evne?
• Vil kirurgiske inngrep ødelegge mine muligheter for et seksualliv?
• Hvordan kommer min partner til å reagere, kan jeg fortsatt være attraktiv?

Svarene vil selvsagt variere med tanke på hvilken kreftform du har og den behandlingen du får. Det er stor fysisk forskjell på å få behandlet en liten svulst i huden til omfattende inngrep der deler av kjønnsorganer fjernes.

Erfaringer viser imidlertid at alle grupper kreftpasienter kan ha et seksualliv de har glede av bare de har bearbeidet eventuelle mentale sperrer som kan ha oppstått, og funnet løsninger på praktiske problemer.

Myter om kreft og sex

Kreft og kreftbehandling er dessverre forbundet med en del misforståelser og fordommer. De kan gi opphav til unødig frykt og tilbakeholdenhet hos både pasienter og partnere.

• Er kreft smittsomt?
  Nei. Uansett hvor intim kontakt man har; kreft er ikke smittsomt!
• Blir man radioaktiv av strålebehandling?
  Nei. Strålene forblir ikke i kroppen og kan ikke «stråle ut» fra din kropp eller på annet vis overføres til din partner.

Enslig med kreftdiagnose

Dersom du ikke er i et parforhold, eller at parforholdet ditt endte etter at du fikk kreftdiagnosen, betyr det at du kanskje møter en ny og må fortelle om kreftdiagnosen din til vedkommende. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan og når du skal gjøre dette.

Er du åpen og villig til å prate om det, vil du ofte kunne rydde misforståelser av veien. Det er ofte slik med oss mennesker at fantasien er mye verre enn virkeligheten. Du er fortsatt deg, men med sykdomserfaring. Som ved andre vanskelige hindre, gjelder det å stole på seg selv og ta sats. Møter du en partner som blir glad i deg, skal du ikke være redd for å si det som det er.

Selvbilde og kroppsbilde

Det er ikke uvanlig å få et annerledes forhold til kroppen etter å ha vært rammet av kreft, forbigående eller permanent. Noen kreftpasienter kan også få problemer med selvfølelsen i en periode. Sykdom og behandling setter ofte sine spor både på utseende og fysiske funksjoner, og i alle tilfeller opplever man en vanskelig tid.

Sykdom blir plutselig en viktig del av livet, og da er det ikke underlig om det melder seg tanker om seg selv og sin kropp. Særlig er det lett å føle seg usikker og redd foran et intimt møte med et annet menneske. Hvordan vil partneren reagere på synlige og merkbare spor sykdommen har etterlatt seg, og hva vil jeg selv være i stand til å yte? Er jeg fortsatt attraktiv, kan jeg tilfredsstille partneren min?

I dag har du sett såret ditt for første gang. Du ba om å få se det da de skiftet bandasje: Der hvor det før var et mykt, velformet og nydelig bryst, lyste et blodig arr mot deg. Fra midt på brystveggen til langt bak under armen. Du får tårer i øynene når jeg kommer på besøk. Jeg griper hånden din og klemmer den, for å trøste: Det var ikke det høyre brystet ditt jeg forelsket meg i der på stranden i Italia for 25 år siden, sier jeg hjelpeløst – det var deg…

Hentet fra boken «Veien til Karlsvogna – en dagbok om kreft og kjærlighet», skrevet av Jon Magnus (side 30)

Første forutsetning for å kunne gjenoppta seksuallivet etter en kreftsykdom er å våge å forsøke, men mange opplever at dette er det vanskeligste.

Kanskje er du redd for å bli avvist, for at det skal gjøre vondt eller at du synes det er vanskelig å forholde seg til en endret kropp. Det kan ta tid å venne seg til en kropp som på en eller annen måte er annerledes, både for deg og din partner. Det er lov å fomle, føle seg klønete og til og med le litt av seg selv.

Alle har mulighet til et godt seksualliv, uansett hva en har vært utsatt for av inngrep og behandling. Hindringene ligger ofte på det mentale plan, hos pasienten og partneren. Det å komme i gang igjen med seksuallivet blir derfor et spørsmål om å arbeide med selvbilde og holdninger, og første skritt er å forsøke å akseptere seg selv som den en er, med de spor sykdommen har satt. Sett ord på det, involver partneren din.

Noen har stort utbytte av profesjonell hjelp hos psykolog, psykiater eller sexolog. Du kan også komme i kontakt med andre i samme situasjon gjennom samtale- eller selvhjelpsgrupper, som blir arrangert av pasientforeninger for ulike diagnosegrupper. Ved vektøkning eller tap av vekt kan råd fra ernæringsfysiolog eller fysioterapeut være nyttige.