Seksualitet handler om nærhet, følelser og relasjoner – og om å ha det godt med deg selv og andre. Her kan du lese mer om seksuell helse hvordan den kan bli påvirket av kreft og kreftbehandling.
Kreft og kreftbehandling kan føre til endringer som påvirker både lyst, nærhet og seksuell aktivitet. For noen går disse utfordringene over, mens andre opplever vedvarende senskader som krever oppfølging.
Din opplevelse av utfordringene kan påvirkes av:
- Hvilken type kreft du har
- Hvilken behandling du får
- Din generelle helsetilstand og andre tilleggsdiagnoser
- Din egen og partners tidligere seksuelle funksjon
- Hvilken betydningen seksualitet har for deg og din partner
Seksualitet og seksuell helse – En viktig del av livet
Seksuell helse handler om mer enn bare kropp og seksuell funksjon. Det handler om nærhet, identitet, følelser og relasjoner- og om ha et godt med seg selv og i sine relasjoner. Seksualitet er en naturlig og viktig el av livet vårt, og den kan påvirkes av både sykdom, behandling og livssituasjon.
Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver seksualitet som en sentral del av det å være menneske. Det er personlig og oppleves ulikt fra menneske til menneske. Det rommer alt fra kjønnsidentitet og seksuell orientering til behov for intimitet, kjærlighet og tilhørighet. Det handler om hvem vi er, hva vi føler, og hvordan vi uttrykker det, både fysisk og følelsesmessig.
Seksualitet er mer enn lyst, samleie og evnen til å oppnå orgasme. Det handler om behovet for kjærlighet, nærhet og varme.
Les mer om seksuell helse og seksualitet (Helsedirektoratet)
Fysisk påvirkning
Fysiske endringer som følge av kreftsykdom og behandling kan i stor grad påvirke både hvilke forventninger til, og opplevelsen av egen seksuell helse.
Behandlingen kan føre til at kroppen ser annerledes ut – for eksempel med arr, dren eller endret vekt. Noen får fjernet organer som påvirker hormoner og seksuell funksjon, som eggstokker eller testikler. Det kan også oppstå skader på nerver som er viktige for seksuell respons. Mange som har blitt operert for kreft i prostata, blære eller tarm opplever utfordringer med ereksjon.
Behandlingen kan gi ulike bivirkninger, avhengig av hvor på kroppen man får behandling. Når bekken eller underliv bestråles, kan slimhinnene bli tørre og såre, og huden kan bli mer følsom. Dette kan gjøre seksuell aktivitet ubehagelig eller smertefull. Noen opplever også at strålingen påvirker kroppens evne til å produsere kjønnshormoner og kjønnsceller, noe som kan påvirke både lyst og funksjon.
Behandlingen gir ofte plager som kvalme, sårhet i munnen, endret smak, og problemer med magen – noe som kan gå ut over overskudd og lyst. Mange opplever også endringer i utseendet, som hårtap, som kan påvirke hvordan man ser på seg selv og sin egen kropp. Dette kan gjøre det vanskelig å føle seg attraktiv og trygg i nære relasjoner, men det finnes hjelp og støtte for å håndtere disse endringene.
Behandlingen påvirker kroppens balanse og kan føre til mindre seksuell lyst, tørre slimhinner og utfordringer med ereksjon. For menn kan behandlingen føre til tap av evnen til ereksjon. Kvinner kan komme i overgangsalder med plager som hetetokter, søvnproblemer og smerter ved samleie. Mange opplever også endringer i hvordan de føler seg som kvinne eller mann. Det er vanlig å kjenne på slike reaksjoner, og det finnes hjelp og støtte for å håndtere dem.
Behandlingen påvirker kroppens balanse og kan føre til mindre seksuell lyst, tørre slimhinner og utfordringer med ereksjon. For menn kan behandlingen føre til tap av evnen til ereksjon. Kvinner kan komme i overgangsalder med plager som hetetokter, søvnproblemer og smerter ved samleie. Mange opplever også endringer i hvordan de føler seg som kvinne eller mann. Det er vanlig å kjenne på slike reaksjoner, og det finnes hjelp og støtte for å håndtere dem.
Psykisk påvirkning
Kreft påvirker ikke bare kroppen, den griper også inn i tanker, følelser, relasjoner og selvbilde. I den første fasen av sykdommen tenker du kanskje ikke så mye på sex, men etter hvert som ting roer seg melder ofte behovene seg igjen.
Mange opplever sterk tretthet og utmattelse som gjør at seksuell lyst og overskudd forsvinner. Seksuell aktivitet og samliv kan sees på som en overskuddsaktivitet, og når man mangler energi til selv de hverdagslige gjøremålene, kan seksualitet bli en del av den totale sykdomsbelastningen. For noen par kan det oppleves som et så stort tap at det påvirker livskvaliteten og samlivet.
Etter kreftbehandling kan kroppen føles og se annerledes ut, og det er helt normalt å bruke tid på å venne seg til disse endringene. Mange opplever at selvtilliten og selvbildet påvirkes, og noen føler seg fremmede i sin egen kropp. Når livet snus på hodet, kan det også rokke ved følelsen av hvem man er – som menneske, partner, forelder eller venn.
Selv om kroppen har forandret seg, er du fortsatt deg. Seksualiteten kan finne nye former, og nærhet og kjærlighet kan fortsatt ha en viktig plass i livet. Det finnes støtte og hjelp for å finne tilbake til trygghet – både med seg selv og med andre.
Relasjoner spiller en sentral rolle. Mange opplever at sykdommen påvirker forholdet til partneren, både når det gjelder intimitet, kommunikasjon og følelsen av nærhet. Noen trekker seg unna fysisk kontakt i frykt for å såre eller sende feil signaler, mens andre savner berøring og nærhet, men vet ikke hvordan de skal be om det. Åpen kommunikasjon er derfor avgjørende, både med partner, familie og helsepersonell.
Enslige kan det være ekstra sårbart når sykdom og behandling påvirker kroppen, selvbildet og følelsen av å være attraktiv. Mange savner ikke nødvendigvis sex, men varme, berøring og følelsen av å være nær noen. Det er helt normalt å kjenne på usikkerhet rundt det å møte nye mennesker, eller hvordan man skal snakke om sykdommen i en ny relasjon.
Hvor kan jeg få hjelp og støtte?
Uavhengig av om du lever med kreft eller har avsluttet kreftbehandling, er det helt normalt at tanker om seksualitet dukker opp. Det kan være vanskelig å vite hvordan, eller med hvem du kan prate med. Det finnes hjelpemidler, medisiner og samtaletilbud som kan gjøre en stor forskjell.
Seksualitet betyr mye for hvordan vi har det med oss selv og andre. Derfor er det viktig at dette får plass i samtaler med helsepersonell – både før, under og etter behandling. Likevel opplever flere pasienter at det er vanskelig å ta opp seksualitet som tema, enten fordi det føles privat, tabubelagt eller fordi de er usikre på hvordan helsepersonell vil svare.
Noen ganger mangler helsepersonell kunnskap eller trygghet til å ta initiativ, og da blir temaet ofte oversett. Når seksualitet ikke får plass, risikerer pasienter å ikke få den støtten og informasjonen de trenger. Dette kan særlig ramme personer med minoritetsbakgrunn eller skeive pasienter, som ofte har ekstra behov for å bli møtt med forståelse og respekt.
Du har rett til å bli møtt med respekt og forståelse, og det er viktig å ta initiativ til å snakke om seksualitet, det er en naturlig og viktig del av livet.
Her er noen eksempler på hvordan du kan starte en samtale:
- Start med et åpent spørsmål: «Jeg har merket noen endringer i kroppen og i hvordan jeg føler meg etter behandlingen. Er det vanlig at seksualiteten påvirkes, og hva kan vi eventuelt gjøre med det?»
Dette gir helsepersonell en naturlig inngang til å snakke om temaet, og viser at du ønsker informasjon og støtte.
- Del en konkret bekymring: «Etter behandlingen har jeg kjent på mindre lyst og nærhet. Jeg lurer på om dette er noe andre også opplever, og hva jeg kan gjøre med det?»
Å være ærlig om egne opplevelser kan gjøre det lettere for helsepersonell å gi råd og eventuelt henvise videre.
- Be om informasjon: «Jeg har ikke fått så mye informasjon om hvordan behandlingen kan påvirke seksuallivet mitt. Er det noe jeg bør vite, eller noen jeg kan snakke med om dette?»
Dette viser at du tar ansvar for egen helse og åpner for videre samtale, uten at du trenger å gå i detalj.
Kreftpasienter i Norge som opplever problemer knyttet til intimitet og seksualitet kan få hjelp gjennom flere ulike kanaler, både i det offentlige helsevesenet og gjennom frivillige organisasjoner. Her er en oversikt over hvor man kan henvende seg:
Sykehus og spesialisthelsetjenesten
- Behandlende lege, fastleger og andre med henvisningsrett kan henvise deg videre til helsepersonell med sexologisk kompetanse. Tilbudet er varierende på sykehusene, men flere sykehus har sexolog og/eller ansatte som jobber med seksuell rådgivning. Da inngår tilbudet i frikortordningen og man betaler kun egenandel.
- Noen synes det er godt å snakke med en lege eller sykepleier som de har god kontakt med. Mange av problemstillingene kan ha enkle løsninger og pasienten trenger ikke henvises videre. Det kan for eksempel være: helsepersonell på poliklinikker hvor man følges opp, for eksempel: lege, kreftsykepleier, stomisykepleier, urologisk sykepleier og lignende.
- Vardesenteret er et tilbud for kreftpasienter og pårørende, lokalisert ved flere av de største sykehusene i Norge. Her kan du delta på kurs, temakvelder og samtaler, både fysisk og digitalt, det er ofte helsepersonell til stede. Seksualitet kan være ett av temaene. Sjekk om ditt sykehus har et Vardesenter du kan bruke: Vardesenteret – Vardesenteret
Kommunen
- Kreftkoordinator kan gi individuell oppfølging og koordinering av tjenester til pasient og pårørende, samt gi støttesamtaler rundt utfordringer med intimitet og seksualitet: Oversikt over kreftkoordinator i kommunene – Kreftforeningen
Privat
- Sexologer tilbyr støtte og veiledning om seksualitet, intimitet og relasjoner, enten alene eller sammen med partner. De kan også hjelpe med søknader og bruk av hjelpemidler. Fordi det offentlige tilbudet varierer, søker mange privat hjelp som må betales selv. Her kan du finne en liste over alle klinisk autoriserte sexologer: Finn en sexolog – Søk etter sexologer der du bor
- Fysioterapeuter kan bidra til bedre seksuell helse ved å behandle underlivssmerter og bekkenbunnsplager, og gi veiledning i øvelser som styrker kroppsbevissthet, avslapning og trygghet. De tilbyr også støtte og informasjon om seksualitet og samliv.
Annet
- Montebellosenteret er en nasjonal helseinstitusjon som tilbyr rehabiliteringskurs for kreftpasienter og deres pårørende. Målet med oppholdene er å støtte deltakerne i å mestre livet etter en kreftdiagnose, og kursene har fokus på livsmestring, fysisk og psykisk helse, og sosial støtte. De har ukeskurs: Selvbilde, kropp og seksualitet Selvbilde, kropp og seksualitet – Montebellosenteret
- Noen sykehus arrangerer egne kurs om blant annet seksualitet og samliv. Sjekk nettsidene til ditt lokalsykehus eller spør ved neste besøk.
- Snakk om det: Enten med en venn, en partner eller en fagperson
Å erkjenne at noe er vanskelig, er et viktig første steg. Mange opplever at det hjelper bare å si det som plager deg høyt.
- Del tanker og følelser med partneren din: Har du en partner, kan åpenhet styrke nærheten og gjøre det lettere å finne nye måter å være sammen og intime på. Mange utfordringer med seksualitet kan løses med kommunikasjon i relasjonen.
- Still spørsmål: Et spørsmål til legen, sykepleieren eller rådgiveren kan åpne døren til viktig hjelp og støtte. Be gjerne om tips til gode nettsider eller bøker du kan lese selv for å få mer kunnskap om din situasjon.
- Vær tålmodig med deg selv og din partner: Tidligere erfaringer, traumer eller sykdom kan prege hvordan du opplever seksualitet nå. Det er normalt. Alle har ulike behov og ressurser.
- Bruk Kreftforeningens rådgivningstjeneste: Tjenesten bemannes av sosionom- og kreftsykepleiere som tilbyr samtaler, informasjon og støtte om blant annet seksualitet, kropp og selvbilde etter kreft.
- Snakk med noen som har vært i samme situasjon. Likepersoner kan gi støtte og forståelse som er vanskelig å finne andre steder.
Råd til deg som er partner
Når partneren din får kreft, kan både forholdet og seksualiteten endre seg. Nærhet og intimitet kan bli vanskelig, og mange kjenner på usikkerhet og avstand. Det er vanlig, og det finnes støtte for dere som står i dette sammen.
Ved alvorlig sykdom kan rollene i forholdet endres, særlig når én blir omsorgsperson. Skiftet kan være nødvendig, men det kan også påvirke dynamikken mellom dere, både følelsesmessig og fysisk. Når omsorg blir hovedfokus, kan det være vanskelig å opprettholde den romantiske og seksuelle relasjonen. Kjærlighet uttrykkes kanskje mer gjennom praktisk hjelp enn gjennom kjærtegn og intimitet.
Mange opplever at seksualiteten blir satt på pause, eller at den får en ny form – og det kan føre til sorg, frustrasjon eller usikkerhet. Balansen mellom omsorg og kjærlighet kan bli krevende, og da er kommunikasjon avgjørende. Tydelighet skaper trygghet, mens taushet kan føre til misforståelser.
Mange opplever at savnet av nærhet og kjærtegn er større enn savnet av selve sexen. Når kroppen endrer seg, eller man føler seg sårbar, kan det være lett å trekke seg unna all form for intimitet. Frykten for å sende «feil signaler» kan gjøre at begge parter holder tilbake, og trekker seg unna. Noen velger å unngå å gi kjærtegn fordi en er redd for at det skal oppfattes som et ønske om noe mer. Dette kan føre til en vond sirkel der nærhet gradvis forsvinner med tiden.
Derfor er det viktig å kunne si ifra når man trenger kroppskontakt, selv om partneren ikke ønsker mer. Å bli avvist kan gjøre vondt, og å avvise kan gjøre like vondt. Åpenhet om behov, kombinert med respekt for hverandres grenser, kan styrke forholdet. Selv om man ikke alltid får den nærheten man ønsker, kan små rutiner og kjærtegn bidra til å bevare intimiteten og følelsen av å være kjærester.
En god regel kan være at dere blir enige om å aldri krangle om sex, men sette av tid til å snakke rolig om det. Selv om ingen har rett til sex i forholdet, bør begge få mulighet til å bli lyttet til og få sine behov tatt på alvor.
Hvordan kan du være en god støtte?
- Vær åpen og lyttende
- Ikke vær redd for å spørre hvordan den andre har det
- Ikke press, men vis at du er der og forsøker
- Vær tålmodig og gi rom for den andres følelser
- Vurder å snakke sammen med en sexolog eller terapeut
Når deres nærhet og intimitet er i en vanskelig periode, kan det være avgjørende at man forsøker å være nær på andre måter. Samlivet kan trenge nye uttrykk i ulike faser. Det viktigste er å finne veien sammen ved å gi hverandre tid til å utforske hva som fungerer nå. Still spørsmål som: «Hvordan føles dette for deg?» eller «Hva trenger du akkurat nå?».
Eksempler på andre måter å være intim på:
- Kjærtegn, berøring og kroppskontakt
- Massasje, kyss og klem
- Øyekontakt og smil
- Snakke sammen om ønsker og behov
- Utforske nye måter å gi og få nytelse på
- Ligge tett sammen kan være nok og svært verdifullt
Når bør du søke hjelp?
Å søke hjelp er en styrke, enten du står alene eller sammen med en partner – det handler om å ta vare på det som betyr noe.
Profesjonell veiledning for kan være nyttig når:
- Du opplever negative tanker og følelser til egen seksualitet som begrenser deg.
- Du har gjennomgått sykdom, behandling eller traumer som påvirker seksualiteten din.
- Du opplever vedvarende problemer med lyst, orgasme og onani.
- Du føler deg ensom i forholdet, selv om dere er sammen.
- Intimitet og nærhet føles som et sårt eller konfliktfylt tema.
- Det er vanskelig å snakke om kropp, nærhet eller savn uten at det blir sårt og dårlig stemning.
- Par opplever at samtalene stopper opp, eller dere opplever at dere snakker forbi hverandre. Det blir misforståelser og diskusjon om ting som vanligvis ikke skaper gnisninger.
- Par unnlater å fortelle hverandre hvordan dere egentlig har det eller hva dere føler. Frykten for å såre hverandre gjør at viktige temaer unngås.
- Rollene i forholdet har endret seg såpass mye at det er vanskelig å finne tilbake til det dere hadde før.
En parterapeut, sexolog eller rådgiver kan bidra med nye perspektiver, verktøy for kommunikasjon og støtte – enten du ønsker å styrke et forhold eller utforske din egen nærhet og seksualitet. Det handler ikke om å «fikse» alt, men om å finne trygge måter å forstå seg selv og eventuelt hverandre, og ta vare på intimitet – alene eller sammen.