Her er 11 satsinger og framskritt å glede seg over fra 2023 – alt sammen hjulpet fram av små og store støttespillere over hele landet. Men her er også utfordringer å ta tak i på nyåret. Derfor håper vi på støtten din også i 2024!
1. Forskningssatsingen når nye høyder
28 forskningsprosjekter fikk opptil 8 millioner kroner hver i tidenes tildeling på 220 millioner kroner!
– At pengene er samlet inn av folket gjør det enda viktigere at forskningen blir nyttig, sa Rolf Skotheim ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus.
På vegne av ham og alle andre som får gleden av å forske med midler samlet inn av det norske folk: Tusen takk!
2. På tide med podkast!
I 2023 kom Kreftforeningen på lufta med podkasten K-ordet. Gjennom høsten har kjente kvinner og menn – noen kreftsyke, andre pårørende eller etterlatte – delt sine erfaringer med kreft.
«Akkurat hva jeg trengte å høre i dag» var det en som skrev i kommentarfeltet etter at den første episoden ble publisert, og Thomas Hylland Eriksen hadde slått fast at det er de små, små tingene i livet som gir det mening når framtiden er uviss.
Tilbakemeldingene har vært overstrømmende og tyder på at K-ordet har truffet et behov i befolkningen, og kanskje har klart å oppnå det vi satte som podkastens mål:
At vi skal føle oss litt mindre alene.
Har du ennå ikke hørt K-ordet? Lytt til alle episodene her – og gled deg til høsten: Da kommer vi med nye episoder!
3. Sjukt lyst på jobb?
Hva skal du bli når du blir stor? Kreftpasient. Sa ingen. Noensinne.
Det er ordene som møter deg på Sjukt lyst på jobb (sjuktlystpåjobb.no), en nettside som er til for alle som jakter på jobb med kreft på cv-en. Ung Kreft og Kreftforeningen står bak nettsiden som er fri for svevende ideer, men stappfull av konkrete råd til den som søker jobb, er helt ny i jobben eller under utdanning.
Altfor mange unge som har hatt kreft, ender på utsiden av arbeidslivet; senskader gjør det vanskelig å jobbe. Men et sneversynt og ofte lite tilpasningsdyktig arbeidsliv bidrar ikke akkurat heller.
Det må vi som samfunn gjøre noe med.
I 2024 fortsetter Kreftforeningen innsatsen med å skape et romsligere og mer mangfoldig arbeidsliv som også har plass til dem som kanskje ikke kan jobbe fullt, men som kan jobbe litt – og som vil det minst like mye som alle oss andre.
4. Penger og pris til unge forskere
– De etablerte forskerne holder så skyhøyt nivå at selv de aller største talentene tradisjonelt sliter med å nå opp i konkurransen om midler, sa generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i forbindelse med forskningstildelingen 2023.
Derfor gjorde vi i 2023 et krafttak for landets dyktigste unge kreftforskere. Gjennom å gi fem av dem støtte, vil vi sikre at norsk kreftforskning også i framtiden tilhører den absolutte verdenstoppen.
– Jeg fryktet at jeg måtte gi opp forskningen, skulle faktisk i et jobbintervju om en administrativ jobb om noen få dager. Nå kan jeg avlyse den avtalen, jublet Maria K. Andersen (34) ved NTNU i Trondheim.
–Som å vinne i Lotto? lurte kollegaene til Tromsø-forsker Erik Knutsen.
–Mye bedre! jublet 39-åringen.
Jublet gjorde også en annen ung og drivende dyktig forsker, Emily Burger, da hun ble tildelt tidenes første Ung forsker-pris for sitt arbeid med forebygging av livmorhalskreft.
Det gror godt i norsk kreftforskning. Kreftforeningen fortsetter å ta ansvar for å sikre grobunn også for kommende generasjoner forskertalenter.
5. Menn gjorde noe med det!
Menn har 30 prosent større risiko for å få kreft. Og 43 prosent større risiko for å dø av kreft.
Det var det alvorlige bakteppet for årets kampanje rettet mot menn.
Hovedbudskapet var riktignok mer konstruktivt:
Når du oppsøker lege tidlig, øker sannsynligheten for å bli frisk.
Dermed omformet vi vår mangeårige kampanje Menn snakk om det til Menn gjør noe med det.
Og veldig mange menn har fulgt oppfordringen – ikke minst ved å sette seg inn i faresignalene for kreft på den skreddersydde nettsiden for menn: kreftforeningen.no/menn, som ved årsskiftet hadde godt over 50 000 sidevisninger.
Gledelig er det også at vår egen rådgivningstjeneste har merket vesentlig større pågang fra menn etter kampanjen.
Og du: Er det noe som har forandret seg i kroppen, og som ikke har gått bort etter tre uker? Da er det på tide å ta en tur til legen. Ikke vent til neste høst når vi nok en gang sier: Menn gjør noe med det!
6. Livmorhalskreft kan utryddes på 5 år
Men tidsvinduet er lite – vi må handle nå!
Livmorhalskreft forårsakes av HPV-viruset, og med samtidig vaksinering mot HPV-viruset og HPV-screening med selvtest, kan vi bli kvitt viruset en gang for alle.
426 millioner kroner. Det er ifølge Kreftregisterets beregninger prisen for å utrydde livmorhalskreft blant unge i løpet av 5 år. Svenskene har bestemt seg, de skal få det til.
Her til lands, med dagens takt, vil det først skje i 2039; regjeringen vil ikke bevilge pengene som gjør det mulig å komme i mål tre ganger så fort.
Det er skuffende, noe blant annet 7000 underskrifter overlevert helseministeren fra Thea Steens minnefond denne høsten ga uttrykk for.
Er 426 millioner kroner for dyrt?
Nei, ikke når vi tar den samfunnsmessige gevinsten i betraktning; hvis vi kvitter oss med livmorhalskreft som rammer rundt 350 kvinner, flest unge, vil vi også bli kvitt en rekke andre HPV-relaterte kreftformer som i dag rammer rundt 300 kvinner og menn årlig.
Vi har ikke gitt opp håpet om å få pengene på bordet.
7. Vinterlig lek i stort alvor
Antallet deltakere var fordoblet da Kreftsakens vinterleker fant sted for andre gang. 400 deltakere – kreftrammede, kreftoverlevere og pårørende – fikk prøve seg i løype og bakke, på hesteryggen og med hundespann. Målet om mestringsfølelse og motivasjon ble innfridd til gagns.
«Jeg er utrolig rørt og takknemlig for alle de frivillige som stilte opp både tidlig og sent, i kulde og vind. Og helt fantastisk å oppleve en sånn helg med familien! Vi kjørte slalåm for første gang og alle elsket det!» sa en mor.
«Årets beste opplevelse, for både meg og familien min» sa en annen.
Kreftsakens vinterleker er et gratis tilbud, og påmeldingen til neste års leker er åpnet. Ses vi på Sjusjøen 5. april?
8. Tilbud om røykeslutt til alle
Veiledning sammen med røykesluttmedisiner er den beste oppskriften for den som ønsker å slutte å røyke. I over ti år har vi kjempet for at de som ønsker å slutte skal få et godt tilbud gjennom det offentlige.
Nå blir det en realitet! Det kom fram i regjeringens folkehelsemelding våren 2023.
Eller blir det det? Til stor skuffelse fulgte det ikke med penger til tiltaket da statsbudsjettet ble lagt fram i høst.
Halvparten av dem som røyker, ønsker å slutte. Det er snakk om 150 000 mennesker. Verdien det vil innebære for hver av dem å lykkes, er stor. Verdien det vil bety for samfunnet vårt, er enorm.
Derfor gir vi oss ikke før pengene er bevilget og tilbudet er reelt for alle som ønsker det.
9. Heia helsenæringen!
Kreftforskningen gir oss hvert år en mengde ny kunnskap om kreft. Men forskningsresultatene i seg selv redder ingen liv, de må omskapes til nye behandlinger og teknologiske løsninger for at pasienter og pårørende skal ha glede av dem.
Det er det en rekke små og store aktører som holder på med. Til sammen utgjør de vår felles helsenæring.
Derfor var det en seier da regjeringen i 2023 la fram et nytt veikart for helsenæringen.
– Dette er en satsing som vil bety enormt mye for norske pasienter, som nå får ta større del i de innovasjonene som utvikles på helseområdet, sa generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Kreftforeningen har jobbet lenge for å få på plass en offensiv satsing på helsenæring og vil følge regjeringens arbeid med argusøyne i årene som kommer. Slik at forskningsbasert kunnskap kan bli til ny behandling og nye teknologi enda raskere.
10. Et rosa rekordår
Rekordmange deltok på Rosa sløyfe-løpet, vi samlet inn rekordbeløp fra våre næringslivspartnere og også Brystkreftforeningens lokalforeninger skapte rekordresultater.
946 presseoppslag forteller om enorm interesse og engasjement for brystkreftsaken.
Til sammen samlet Rosa sløyfe-aksjonen inn 49 millioner kroner til forskning på brystkreft. Du gjettet riktig – også det er rekord.
Takk til alle som bar en rosa sløyfe i oktober!
11. Hele Norges Stafett for livet
Hele 14 stafetter fant sted i 2023. Legger vi til alle skole- og barnehagearrangementer blir listen enda lengre. I gjennomsnitt hadde hver stafett 1300 deltakere og 1000 gjester; globalt kan stafettene skilte med om lag 500 deltakere i snitt.
Men tallene til side – det er opplevelsene Kreftforeningens Stafett for livet handler om. Hør bare på disse to deltakerne:
«Vennskap, omsorg, tilstedeværelse. Det føles som et fristed, et sted hvor alle «vet» tankene dine. Et sted ensomheten som den som er syk eller pårørende kan føle på, blir borte».
«Min sorg over pappa som døde har gått fra tung til lett. Jeg har opplevd at sorgen bæres av mange. Jeg er ikke alene. Stafett for livet er et nettverk, det knytter mennesker sammen, uansett hvem du er eller hvor gammel du er»
Kreftforeningens Stafett for livet er en eventyrlig suksess som er gjort mulig takket være innsatsvilje og engasjement fra frivillige og lokalt næringsliv. Tusen takk til hver og en som bidrar til en meningsfull arena for så mange.
Velkommen på banen i 2024!