Frida (25) testet positivt: – Shit, hva nå?

– I mitt kull har det alltid vært mye snakk om at vi skal ta livmorhalsprøve når vi er 25. Først da jeg fikk svaret, skjønte jeg hvor lite vi har snakket om hva som skjer etterpå, sier Frida Müller Østbye (25).

Hvert år tar 380 000 kvinner livmorhalsprøve i Norge. Fra og med 2023 blir alle testet for Humant papillomvirus, kjent som HPV, og Kreftregisteret anslår at rundt ni prosent, cirka 35 000 kvinner, vil få beskjed om at de har en HPV-infeksjon.

Frida er med andre ord langt fra alene.

– Faktisk vil 80 prosent av oss få en HPV-infeksjon i løpet av livet, men det er det få som vet: Knapt én av ti, ifølge en spørreundersøkelse utført av Norstat på vegne av Kreftforeningen.

Det sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Spørreundersøkelsen ble utført siste uken i 2023, og 1050 personer er spurt.

– Du merker ikke viruset, men det gjør HPV-testen. Derfor er vårt råd å ta livmorhalsprøve hver gang du får påminnelse fra Kreftregisteret, sier Ross.

Persontilpasset oppfølging

Frida tilhører det andre kullet med jenter som fikk tilbud om HPV-vaksine som del av barnevaksinasjonsprogrammet da de var 12. Denne generasjonen hører altså tidlig om viruset og sammenhengen med kreft, og Frida var aldri i tvil om at hun skulle ta livmorhalsprøve da brevet fra Kreftregisteret dukket opp i hennes digitale postkasse i januar i fjor.

Men svaret satte henne litt ut: Hun var HPV positiv, som den eneste av venninnene.

– Jeg husker at jeg ikke skjønte helt hva det betydde. Jeg ble ikke redd, mer nysgjerrig. Sammen med prøvesvaret sto det at jeg skulle ta en ny test om ett år, og jeg tenkte: Hva om den også er positiv? Hva skjer da?

Har du fått et prøvesvar du ikke helt forstår? Her finner du ordforklaringer og informasjon om oppfølgingen av prøven.

Selv om jeg først syntes det var litt skummelt at den var positiv, og selv om jeg nå vet at det er supernormalt, så er jeg trygg på at jeg blir fulgt opp

Frida (25)

Frida sendte svaret fra legen til moren sin, for å få hjelp til å forstå. Så begynte googlingen, og for én gangs skyld var resultatet av nettsøket beroligende: Hun skjønte fort hvor vanlig viruset er og at det mest sannsynlig vil forsvinne av seg selv. Hun lærte også at hvis kroppen sliter med å kvitte seg med viruset, og det i noen tilfeller utvikler seg til celleforandringer, så er det også ganske vanlig og ufarlig. For celleforandringer går også ofte over av seg selv. Og det utvikler seg veldig sjelden til kreft.

Likevel er det gode grunner til at Norge har innført såkalt screening, en massetesting av alle symptomfrie kvinner mellom 25 og 69 år: Oppdages en HPV-infeksjon, vil du få persontilpasset oppfølging. Dermed oppdager vi flere celleforandringer enn før, og flere tilfeller av livmorhalskreft kan avverges. Faktisk kan denne kreftformen så godt som utryddes, nettopp fordi den nesten alltid skyldes HPV-viruset.

Kan sammenlignes med forkjølelse

– Vi må normalisere HPV, uten å bagatellisere. En HPV-infeksjon kan sammenlignes med en forkjølelse: De fleste får det, de fleste blir kvitt det, men noen få får en vedvarende infeksjon som kan utvikle seg til grove celleforandringer som må behandles, sier Ameli Tropé, gynekolog og leder for Livmorhalsprogrammet ved Kreftregisteret.

– Det er disse vi vil fange opp gjennom Livmorhalsprogrammet. Og for å finne dem som trenger oppfølging, må vi sjekke alle kvinner mellom 25 og 69 år. Det eneste de trenger å gjøre, er å bestille time hos legen hver gang de får påminnelsen fra oss. Over 70 prosent gjør det, og det er bra! Men jeg er bekymret for de 30 prosentene som ikke sjekker seg som anbefalt.

Over 1,5 millioner kvinner er i såkalt screeningalder, mellom 25 og 69 år, i Norge. 190 000 av dem har ikke sjekket seg på ti år eller mer. Tropés innstendige oppfordring er at også de skal ta en livmorhalsprøve.

– Du trenger ikke å vente til du har et annet ærend hos fastlegen, denne sjekken er grunn god nok i seg selv til å bestille legetime, understreker hun.

Ventetiden over

Tropé håper de mange kvinnene som i årene fremover får beskjed om at de er HPV-positive, ikke vil bli altfor bekymret. Rådet vil som regel være å ta en ny livmorhalsprøve om ett, to eller tre år, avhengig av hvilken HPV-variant du har og om det er funnet unormale celleforandringer. Hun forstår at det kan virke lenge, og at det kan være forvirrende at to HPV-positive kvinner kan få ulike beskjeder. Det handler altså ikke om at noen leger er grundigere enn andre, men at du får råd basert på din egen situasjon, som alder og hvilken av de over hundre HPV-variantene du har, forklarer hun.

– Kroppen kvitter seg med de fleste HPV-infeksjoner, men det kan ta tid. Derfor er det viktig at det går lang nok tid mellom hver prøve. Mange vil få negativt svar på neste prøve. De som fortsatt tester positivt trenger tettere oppfølging hos gynekolog.

Får du symptomer fra underlivet, skal du kontakte lege uavhengig av alderen din eller når du sist tok livmorhalsprøve. Du skal reagere på alt som er unormalt for deg, som blødninger utenom syklus, blodig og illeluktende utflod og smerter.

For Frida Müller Østbye er ventetiden snart over, og hun har bestilt time for oppfølgingsprøven ett år etter at hun fikk beskjed om at hun var HPV positiv.

Hvordan har året vært?

– Det har vært et vanlig år, vil jeg si. Men hver gang noen har snakket om noe som har med kvinnehelse, gynekologi eller kreft å gjøre, enten i nyhetsbildet eller i vanlige samtaler, har jeg tenkt at jeg må huske å bestille ny legetime i januar, forteller hun.

– Og innimellom har tanken slått meg: Skjer det noe i kroppen min nå som kan være farlig? Eller kommer dette til å gå over av seg selv? Jeg har ikke gått rundt og vært redd, det er ikke sånn at jeg har fryktet for livet – langt ifra. Men jeg har jo snakket med noen som har hatt grove celleforandringer og måtte fjerne en del av livmorhalstappen. Jeg har lurt på om jeg blir en av dem.

Innimellom har hun nevnt uroen for kjæresten, som har beroliget henne.

Glad hun tok testen

Hele veien har én tanke vært tydeligere enn alle andre. Og det er en tanke som har feid alle spor av usikkerhet og frykt til side:

– Jeg ER så glad for at jeg tok den testen. Selv om jeg først syntes det var litt skummelt at den var positiv, og selv om jeg nå vet at det er supernormalt, så er jeg trygg på at jeg blir fulgt opp. Og hvis jeg er av dem som faktisk får alvorlige celleforandringer, så kan vi gjøre noe med det.

I høst kom nyheten fra Livmorhalsprogrammet om at ingen av kvinnene som tilhørte det første kullet som fikk HPV-vaksine som tolvåringer, har fått påvist livmorhalskreft. Det ble et lyspunkt i ventetiden for Frida.

– Da ble jeg så glad at jeg delte artikkelen med alle venninnene mine, faktisk. Vi er heldige som får både vaksine og HPV-test, mener hun.