Mer blest om blærekreft

Høsten 2017. Inneklemt mellom to møter på jobb sto 51 år gamle Tore Langballe med blikket festet i doskåla. Han så rødt. Bokstavelig talt. Blodrødt. Spiste jeg rødbeter i går, tenkte han mens han kjente adrenalinet pumpe kroppen full med varsel om at noe alvorlig var på ferde.

Der og da var det ingen synapser i Langballes hjerne som fant hverandre og koblet den røde urinen med blærekreft. Han ante knapt at en slik kreftform eksisterte.

Fem minutter før hadde den subjektive statusvurderingen vært denne: Middelaldrende mann. Sunn og frisk, i sitt livs beste form, faktisk. Bortimot udødelig – i hvert fall de nærmeste 40 år.

Men nå tisset han altså blod.

Etter dobesøket tok livet raskt en ny retning. Allerede samme ettermiddag satte bedriftslegen kryss i rubrikken «mistanke om kreft». Få dager senere kunne urologen, ved hjelp av et ørlite kamera ført inn i blæra gjennom urinrøret, konstatere at der inne satt en svulst på størrelse med en golfball.

Diagnose: Blærekreft

Da jeg kjørte hjem fra sykehuset etter at de hadde konstatert at jeg hadde kreft, måtte jeg svinge ut til siden et par hundre meter hjemmefra. Jeg er mann, og jeg griner nok altfor sjelden.

Tore Langballe

Lite trykk på blærekreft

Hva vet du om blærekreft? Kjenner du faresignalene? Ikke? Du er ikke alene.

Blærekreft er den fjerde største kreftformen blant menn, bare slått av prostata-, lunge- og tarmkreft. Den er ikke like utbredt blant kvinner, men kan vise seg desto mer alvorlig; for kvinner kan blod i urinen indikere en rekke tilstander, og mistanke om blærekreft står ikke alltid høyest på legens liste. Når diagnosen kommer sent, er faren for spredning større. Det gjelder for begge kjønn.

Blærekreft er altså en stor og alvorlig kreftform. Men den får forbløffende lite oppmerksomhet, bekrefter forsker Bettina Kulle Andreassen ved Kreftregisteret.

– Ifølge våre registreringer, har det de siste årene vært om lag 200 artikler i året i norsk presse om blærekreft – mot for eksempel rundt 3000 artikler om brystkreft, forteller hun.

I 2017 stilte hun i en kronikk i Aftenposten spørsmål om hvorfor alle «holder kjeft om blærekreft». Det er mye åpenhet om kreft, og stor oppmerksomhet om kreft i mediene. Men ikke om blærekreft, skrev hun.

I 2020 er ikke situasjonen stort bedre.

– Det er overraskende at blærekreft fortsatt er mindre omtalt enn andre typer kreft som til dels opptrer langt sjeldnere. Noe av forklaringen kan være at blærekreft ikke har så sterke talspersoner, eller at det faktisk forskes og publiseres mindre om blærekreft enn om sjeldnere kreftformer, sier Andreassen.

Kurven gjorde et positivt byks da kong Harald var åpen om sin blærekreft tidlig på 2000-tallet. Men oppmerksomheten har ikke vedvart.

19 dager

Høsten 2017 var Tore Langballe lite opptatt av samfunnets oppmerksomhet på blærekreft. Han hadde mer enn nok med seg selv. Etter at diagnosen ble gitt, hadde han lest seg opp på prognoser og senskader. Var svulsten av det «snille» slaget, og ble fjernet i tide, kunne livet fortsette omtrent som før. Var svulsten av den aggressive sorten, måtte han forberede seg på muligheten for kunstig blære og kanskje, som mange erfarer, et utfordrende sexliv. Og hadde svulsten begynt å spise seg inn i blæreveggen, og kanskje til og med spredd seg til lever og nyrer, ville livsutsiktene være kortet dramatisk inn.

I 19 dager, fra første symptom fram til prøvesvaret var klart etter operasjonen, kjørte han følelsesmessig berg- og dalbane.

– De dagene var de verste Da jeg kjørte hjem fra sykehuset etter at de hadde konstatert at jeg hadde kreft, måtte jeg svinge ut til siden et par hundre meter hjemmefra. Jeg er mann, og jeg griner nok altfor sjelden, sier Langballe.

Han ler litt av det nå.

– Men da satt jeg i bilen og stortuta. Jeg var redd for å dø.

Flyr høyt for åpenhet

Du har kanskje sett The Bucket List, filmen der to uhelbredelig syke menn lager seg en liste over alt de må gjøre før de dør? Stilt overfor det største alvoret i livet foretrekker noen å bruke all tid hjemme med de nærmeste rundt seg. Andre har fjell de må bestige, hav de må krysse.

For Langballe var det om å gjøre å komme til himmels. Han bestemte seg for å gjøre alvor av barndomsdrømmen om å fly, googlet «småflylappen» og meldte seg inn i en klubb. Nå håper han å ha lappen til sommeren.

– Det å sette seg inn i et fly er som å sette seg inn i en boble. I halvannen time tenker jeg ikke på noe annet enn her og nå, sier han og smiler som en guttunge til fotografen.

Da svaret fra legen kom etter 19 dager, viste det at Langballe verken skulle dø eller leve med pose på magen. Men nå ble det helt naturlig å bruke tid og ressurser i Blærekreftforeningen, og snart ble han også valgt som styreleder. Vel så viktig som at han selv får fly, er det at blærekreftsaken får luft under vingene.

Denne lørdagen er han på vei til Gardermoen for å møte resten av styret. Tema: Hvordan skaffe flere medlemmer, få mer blest om blærekreft og økt forskningsaktivitet?

Han tror det aller viktigste grepet vil være å få flere menn og kvinner til å være åpne om sykdommen.

– Det som har med nedenfor navlen og ovenfor knærne å gjøre, er ofte tabubelagt, noe det absolutt ikke behøver å være. Vi er opptatt av at folk skal være åpne. Det vil òg avmystifisere denne kreftformen.

Han forstår at noen synes det er vanskelig.

– Ikke alle synes det er naturlig å snakke om. Det kan skyldes tabuer, tekniske ting og psykiske sperrer. Men nettopp derfor er det viktig at vi som ikke har noen problemer med det, tar en for laget og står fram.

Rammer alle lag

Forsker Bettina Kulle Andreassen forteller at røyking og eksponering for industrikjemikalier er store risikofaktorer. Opptil halvparten av blærekrefttilfeller skyldes røyking.

Stigmaet rundt røyking og stillheten rundt sykdommen til sammen gjør at altfor få kjenner risikofaktorer og tidlige tegn. Dermed kan det gå under radaren at blærekreft i stor grad kan forebygges.

– For mange av pasientene vet man heller ikke underliggende årsak. Jeg kjenner flere friske kvinner som ble syke selv om de aldri har røykt eller vært eksponert for kjemikalier. Jeg er også et eksempel på at blærekreft kan ramme helt tilfeldig, sier Langballe.

Håper på drahjelp

Tore Langballe er sikker på at nøkkelen til mer forskning og flere gjennombrudd er mer oppmerksomhet om alle sider av sykdommen – i befolkningen, blant helsepersonell og i forskningsmiljøene.

– Den medisinske statusen må opp, og forskningsmidler må stilles til disposisjon. Vi er opptatt av en tett og ordentlig kontakt med det medisinske miljøet. Med en stor og økende medlemsmasse kan vi bidra med svar på hvor det er hull og mangler, sier Langballe.

Han er stolt over foreningen han leder. Ikke minst er likepersonsarbeidet uhyre viktig. Det å få snakke med noen som har vært i liknende situasjon tidligere, betyr enormt mye for mange.

Styrelederen håper at det ferske, assosierte medlemskapet i Kreftforeningen vil gi ytterligere drahjelp til det viktige arbeidet. For faktum er at overlevelsen for de mest alvorlige formene for blærekreft ikke har bedret seg de siste 20 årene.

– Dere kan gi oss en ekstra dytt, blant annet gjennom støtte til relevant forskning. Denne samtalen er i seg selv en god start.