Uhelbredelig livsoptimist

– Jeg får immunterapi og responderer veldig godt på den. Jeg bor i verdens beste land, med en flott mann og vår herlige datter. Og jeg har en jobb der jeg kan gjøre tilværelsen litt lettere for andre. Selvsagt er jeg er heldig!

Selv om de bare kommuniserer på telefon, e-post eller chat, ser hun dem alltid helt klart for seg, personene som kontakter henne. Hun lever seg intenst inn i deres bekymringer og bruker indirekte egne erfaringer når hun gir informasjon og råd.

Jeg har jo kjent på kroppen hvilken akutt og omveltende krise en kreftdiagnose er, både for pasienter og pårørende.

Inger Lindholt, Kreftforeningens rådgivningstjeneste

– Vi blir så stressa at vi sjelden får med oss all informasjon fra travle eksperter i helsetjenesten og NAV. Det kjennes godt å kunne peke på hvilke muligheter og rettigheter som finnes, og å merke at folk puster litt lettere, sier Lindholt.

Skreddersydd jobb

Lindholt var 28 år, ferdigutdannet sosionom og to uker unna termin da hun i 2012 ble diagnostisert med brystkreft. Da var svulsten allerede 8 x 10 centimeter stor. Legen ga henne bare 50 prosent sjanse for å bli frisk.

– Jeg tror ikke at jeg klarte å ta det helt inn der og da, til det var jeg for opptatt av at fødselen skulle gå bra og barnet være friskt. Det gjorde det faktisk litt enklere å takle den grusomme beskjeden, forteller hun.

Fødselen gikk fint. Det samme gjorde den påfølgende operasjonen og cellegiftbehandlingen. Da hun ble friskmeldt og foreldrepermisjonen sammen med datteren Vilde tok slutt, begynte hun å jobbe i Kreftforeningens rådgivningstjeneste.

– Jeg har studert kommunikasjon også, og nå hadde jeg altså hatt kreft. Derfor tenkte jeg at stillingen ville være midt i blinken for meg. Og det var den, forteller hun.

Den verste telefonen

I 2015, da Lindholt hadde jobbet et snaut år i Kreftforeningen, falt verden sammen.

– Jeg fikk i løpet av kort tid to hjernesvulster og spredning til både nakke og lunge.

Legene sa at det ikke fantes noen kur. I verste fall hadde hun bare to år igjen.

Hva gjør man når man får en så nådeløs beskjed? Lindholt gikk rett i kjelleren, ble besatt av tanker om døden. Det var tøft, både for henne og de nærmeste. Men med hjelp av kjæresten Jørgen og en veldig støttende søster klorte hun seg møysommelig opp igjen, mentalt og fysisk. Et viktig grep var å finne noe å glede seg til før hun skulle i gang med en ny behandlingsrunde. Noe annet enn sorg og død å fylle tankene med.

Så hun tok med seg Jørgen og dro på bryllupsreise til Portugal.

Arvelig

En gentest avdekket at Lindholts brystkreft er arvelig og skyldes en såkalt BRCA-1 mutasjon. Den gir 40 prosent risiko for å utvikle eggstokkreft og hele 70 prosent risiko for brystkreft.

– Den oppdagelsen ga mine to søstre muligheten til å bli operert så de slipper å rammes, noe også datteren min vil kunne gjøre når hun blir større, forteller hun.

Selv ble hun satt på avansert immunterapi.

– Den har jeg hatt enormt god effekt av. Faktisk er jeg helt kreftfri nå, og har vært det i fire år. Jeg blir fort sliten, men lever ellers helt normalt. Trener, er sosial, nyter livet med Jørgen og Vilde.

Så lenge det varer.

– Kreften kommer tilbake, men det kan ta mange år, og hvem vet, kanskje fins det nye og enda bedre medisiner da?

Jeg tenker ikke lenger på meg selv som uhelbredelig syk; jeg anser meg i stedet som uhelbredelig livsoptimist – jeg vil fylle dagene med mest mulig liv og minst mulig død.

Inger Lindholt, Kreftforeningens rådgivningstjeneste

Økt trafikk

Siden 2017 har Lindholt vært tilbake på jobb sammen med andre sosionomer, kreftsykepleiere og jurister hos Kreftforeningens rådgivningstjeneste.

Daglig tar rundt 40 personer kontakt med dem. Mange er engstelige kreftpasienter under behandling, eller rådville pårørende. Noen har ennå ikke fått en diagnose og har spørsmål om symptomer. Andre er kreftfrie, men trenger råd om et liv med senskader. Enkelte er ensomme og ønsker bare noen å snakke med.

– Jeg informerer mest om rettigheter: Sykepenger, arbeidsavklaringspenger, trygd, pleiepenger i livets sluttfase. Jeg sitter med Norges lover foran meg, og jeg kan konferere med mine fantastiske kolleger hvis jeg er usikker. Det er en gjeng med tung fagkunnskap og mange års erfaring. De brenner virkelig for kreftsaken, men vet samtidig å lette stemningen med varm humor, forteller hun.

At koronaen har sendt landets kreftpasienter inn i en dobbel unntakstilstand, har vært meget merkbart for Inger og kollegene.

– Det har vært langt travlere enn ellers, også fordi vi har samarbeidet med Helsedirektoratet og avlastet deres koronatelefon. Samtidig har vi sørget for å ha daglig oppdaterte artikler på kreftforeningen.no. Der har kreftpasienter og pårørende kunnet finne svar på alt de har lurt på om korona. Det kjennes bra å være en så viktig del av helseberedskapen i Norge, sier Lindholt.

Unik

Den daglige kontakten Kreftforeningens rådgivningstjeneste har med kreftpasienter og pårørende gir hele organisasjonen masse uvurderlig informasjon, forteller generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

– Fordi Inger og kollegene vet akkurat hvor skoen trykker, kan vi kan jobbe veldig målrettet. Vi får dagsferske innspill som vi tar med oss til møtene med politikere, kommunene, NAV og sykehusene, sier hun.

Som eksempler på gevinster trekker hun fram pakkeforløp for kreft og kreftkoordinator. Begge tiltakene kom som et resultat av at Kreftforeningen pushet på myndighetene etter å ha blitt kjent med behovet.

– Og fordi vi via Rådgivningstjenesten har unik innsikt i hvordan det er å være kreftpasient og pårørende, kan vi stadig opprette nye, viktige tilbud, sier Ross, og nevner møteplasser for barn som pårørende, Kreftforeningens hverdagshjelp og rettshjelptjeneste.

Tilfredsstillende

Som rådgiver er Lindholt veldig bevisst på at samtalene skal handle om innringerne, ikke om henne. Bare en ytterst sjelden gang velger hun å bli personlig. Men hun tror at bagasjen hun bærer på gjør henne ekstra overbevisende når hun veileder om rettigheter og muligheter og orienterer om hvor godt helsevesen og hvor flinke leger vi har i Norge.

Det er veldig vanskelig å ha kreft, men med god informasjon blir det enklere å navigere i systemet.

Inger Lindholt, Kreftforeningens rådgivningstjeneste

– Jeg håper og tror at vi på rådgivningstjenesten ofte bidrar til å endre innstillingen hos personer som ser mørkt på absolutt alt når de kontakter oss. At også de ender opp med å tenke at de, ut fra sine forutsetninger, vil fylle den tiden de har med mest mulig godt liv, sier Lindholt.