Fysisk aktivitet og kreft

Alle former for fysisk aktivitet kan bidra til å minske risikoen for kreft. Det er den totale mengden mosjon du får, som har betydning for helsen din.

Vårt råd
HA EN FYSISK AKTIV HVERDAG
Fysisk aktivitet kan minske risikoen for flere kreftformer. Begrens tiden du sitter stille. Det beste er å være litt i aktivitet hver dag, helst 30 minutter, slik at du blir varm og får økt puls.

Jo mer fysisk aktive vi er, desto lavere er risikoen for å få kreft. Begrens tiden du sitter stille. Fysisk aktivitet er «ferskvare». Det beste er derfor å være regelmessig fysisk aktiv gjennom hele livet, men det er aldri for sent å begynne – og litt mosjon er mye bedre enn ingenting.

Hva kan du gjøre for å bli mer fysisk aktiv?

Hvis du får fysisk aktivitet gjennom dine daglige gjøremål, transport og ved å sitte mindre stille, er du langt på vei til bedre helse:

  • Skaff deg en treningskompis – lag avtaler med venner, familie og kolleger.
  • Bruk trapper i stedet for heis, gå eller bruk sykkelen når det er mulig. 
  • Gå av kollektivtransport ett stoppested før, eller gå et ekstra stopp før du går på.
  • Gå til kolleger i stedet for å sende e-post.
  • Ta 10-minutters aktivitetspauser i løpet av dagen med strekkøvelser eller en kort tur.
  • Planlegg aktive ferier og helger.
  • Bruk skritteller (dette er ofte en integrert app på smarttelefoner) og følg med på antall daglige skritt.
  • Bruk ergometersykkel eller tredemølle mens du for eksempel ser på TV.
  • Sett små konkrete delmål, før treningsdagbok og legg inn belønninger underveis.
  • Planlegg treningen slik at du gradvis øker antall minutter hver gang du trener og antall dager i uken med fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet er verdens beste medisin

At fysisk aktivitet kan minske risikoen for kreft er best dokumentert for tykktarmskreft og brystkreft, som er noen av de vanligste kreftformene i Norge.

Regelmessig mosjon er spesielt viktig i puberteten, når brystvevet er i utvikling, og etter overgangsalderen, når brystkreft vanligvis utvikles. Risikoen for livmorkreftprostatakreft og lungekreft blir også lavere hvis vi er fysisk aktive.

Kroppen er skapt for bevegelse. Fysisk aktivitet gir økt energi og overskudd i hverdagen. Det gir også trivsel, glede og mulighet for sosial kontakt, bedrer immunforsvaret og minsker risikoen for benskjørhet, i tillegg til flere andre helsegevinster.

Regelmessig fysisk aktivitet og god fysisk form reduserer ikke bare risiko for kreft, men også andre sykdommer, som hjerte og karsykdom og type 2 diabetes, og for tidlig død. Å sitte mye stille, øker denne risikoen. Derfor er det viktig å være fysisk aktiv, også for deg som er slank.

Aktiv oppvekst gir god helse

Grunnlaget for god helse legges i oppveksten. Derfor bør barn og unge være aktive så de får økt puls minst 60 minutter hver dag. Regelmessig og allsidig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling, og har også sammenheng med læring og skoleprestasjoner. En god start kan være å følge anbefalingene for fysisk aktivitet for barn og unge (helsedirektoratet.no).

De som er regelmessig aktive frem til 18-årsalderen, fortsetter å være aktive som voksne. De har også mindre psykiske plager. Risikoen for å utvikle overvekt, kreft, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdom er mindre, og de får flere leveår med god helse sammenliknet med barn og unge som ikke er fysisk aktive.

Les mer om alle de gode virkningene av fysisk aktivitet i Aktivitetshåndboken fra Helsedirektoratet.

Derfor reduserer fysisk aktivitet kreftrisikoen

Regelmessig fysisk aktivitet fører til et sunt nivå av hormoner i blodet. Det er viktig fordi et høyt nivå av noen hormoner kan øke risikoen for kreft.

  • Det fører vanligvis til økt forbrenning på grunn av økning i muskelmasse. Risikoen for overvekt reduseres.
  • Kreftfremkallende stoffer kan lagres i fettet vi har på kroppen. Fysisk aktivitet bidrar til mer muskler, forbedrer evnen til å forbrenne fett og at fettlagrene minsker. Selv om kroppsvekten ikke forandres betyr mer muskler og mindre fett en gunstigere kroppssammensetning.
  • Blodsirkulasjonen øker og skadelige stoffer fjernes dermed raskere.
  • Tarmbevegelsen blir bedre og gjør at maten passerer tarmen raskere. Det forkorter tiden eventuelle kreftfremkallende stoffer i maten er i kontakt med tarmslimhinnen, og kan forklare den forebyggende effekten.
  • Immunforsvaret styrkes. Det kan ha sammenheng med at makrofager, en type hvite blodlegemer som bekjemper bakterier, blir flere og mer aktive når vi er fysisk aktive. Det samme blir signalmolekylene, som kan påvirke celleaktivitet på en gunstig måte.

Kreftforeningen støtter seg i all hovedsak til kunnskapsoppsummeringer gjort av anerkjente fagmiljøer og organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt, slik som World Cancer Research Fund (WCRF) og American Institute for Cancer Research (AICR).

På nettsiden til American Society of Clinical Oncology finnes også god informasjon om kreft.

Var dette nyttig?