WHOs kreftforskningsinstitutt, IARC, gjennomgår forskning for å vurdere hva som kan ha sammenheng med kreft.
Eksempler på hva ekspertene evaluerer er forskning om kjemikalier, innhold i matvarer, ulike yrker og livsstilsfaktorer som røyking, soling, alkoholbruk, overvekt og fysisk aktivitet. Dette klassifiseres så i fem ulike grupper, etter hvor tydelig forskningen er på en kreftsammenheng.
Alt i samme gruppe er ikke like farlig
Klassifiseringen sier noe om hvor sikker forskningen er på at noe er kreftfremkallende, men ikke hvor høy kreftrisikoen er eller hvor mange krefttilfeller det forårsaker. Det at to stoffer er i samme gruppe, er altså ikke det samme som at de er like farlige.
Her er gruppene som ekspertene deler stoffene inn i, fra ikke mulig å klassifisere til sikkert kreftfremkallende.
Gruppe 1: Sikkert kreftfremkallende
Når det er tilstrekkelig med studier som påviser at et stoff eller en eksponering for noe er kreftfremkallende for mennesker, klassifiseres det i gruppe 1.
Eksempler:
- røyking
- alkohol (etanol)
- bearbeidet kjøtt
- dieseleksos
- aflatoksiner
- asbest
- benzen
- HPV (viruset som kan føre til livmorhalskreft)
- luftforurensing
- radon
- UV-stråling fra sol og solarier
Gruppe 2A: Sannsynlig kreftfremkallende for mennesker
I denne gruppen plasseres stoffer hvor det er begrenset forskning på mennesker, men tilstrekkelig bevis fra dyreforsøk til å si at noe sannsynligvis er kreftfremkallende på mennesker.
Eksempler:
- rødt kjøtt
- acrylamid i mat
- nattarbeid, frisørarbeid
- varme drikker (over 65 grader)
- RoundUp plantevernmiddel (glyfosat)
Gruppe 2B: Mulig kreftfremkallende for mennesker
Når det er begrenset med bevis fra forskning på mennesker, og utilstrekkelig med bevis fra forskning på dyr.
Eksempler:
- bensineksos
- aspartam
- elektromagnetiske felt (mobiltelefon)
Gruppe 3: Ikke mulig å klassifisere
Her plasseres stoffer hvor forskningen er for mangelfull til å kunne klassifisere noe.
Eksempler:
- kaffe
- te
Gruppe 4: Sannsynligvis ikke kreftsammenheng
Her plasseres faktorer som mest sannsynlig ikke har sammenheng med kreft.
Eksempler:
- Caprolactam, som brukes i syntetiske fibere
Kreftfremkallende, men ikke «like farlig»
Etter hvert som ny forskning blir tilgjengelig kan klassifiseringen endres. Det kan for eksempel være fordi IARC har blitt mer sikre på at stoffet kan ha, eller ikke ha, sammenheng med kreft.
Da solariumsbruk for noen få år siden ble flyttet opp i gruppe 1 som sikkert kreftfremkallende, kom avisoverskrifter som: «Solarium er like farlig som røyking». Solarium er kreftfremkallende, og derfor i samme gruppe som røyking, som også er kreftfremkallende. Men det er ikke det samme som at solarium er like farlig som å røyke.
Et annet eksempel er da bearbeidet kjøtt, som bacon og pølser, ble klassifisert som sikkert kreftfremkallende og satt i gruppe 1. I denne gruppen er også røyking og alkohol. Det betyr ikke at det er like farlig å spise bacon som å røyke, men at forskningen er så klar for begge deler at man kan si at det kan føre til kreft.
IARCs liste over stoffer de har klassifisert (engelsk) (who.int)