Du kan redusere risikoen for kreft

Det er en sammenheng mellom det du spiser og drikker og risikoen for å utvikle sykdom. Ved å ha et sunt og variert kosthold kan du minske risikoen både for kreft og andre sykdommer, som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. I media får vi ofte inntrykk av at det er stor faglig uenighet om hva som er sunt, og at kostrådene stadig er i endring. Slik er det ikke. Følger du de nasjonale kostrådene, kan du vite at de bygger på omfattende forskning over tid, og bred internasjonal enighet. 

Et sunt og variert kosthold vil vi ha ved å:

  • Spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Minst halvparten bør være grønnsaker.
  • Spise grove kornprodukter daglig, og gjerne en liten håndfull usaltede nøtter.
  • Velge magre meieriprodukter, for eksempel skummet melk eller lettmelk fremfor helmelk.
  • Spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruke fisk som pålegg.
  • Velge vann som tørstedrikk.
  • Velge matoljer og myk margarin i stedet for hard margarin og smør.
  • Unngå mat og drikke med mye sukker i hverdagen.
  • Velge matvarer med lite salt, og begrense bruken av salt i matlagingen og på maten.
  • Begrense mengden alkohol. Jo lavere alkoholforbruk, jo mer reduseres risikoen for kreft. 
  • Begrense mengden rødt kjøtt og unngå bearbeidede kjøttprodukter som bacon, kjøttdeig og pølser, så langt det er mulig. Hvis du spiser kjøtt, er det best å velge hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt. Her kan du lese mer om hvorfor rødt kjøtt øker kreftrisiko

Disse rådene samsvarer med de helsemyndighetene anbefaler for å ha god helse, og tar utgangspunkt i kunnskap som World Cancer Research Fund (WCRF) har samlet om mat og kreft.

Er du usikker på hva som er de sunne alternativene? Se etter nøkkelhullsmerket når du handler mat. Da velger du varer med mye fiber og lite sukker, salt og fett.


Tallerkenmodellen kan være til hjelp for å få i deg de næringsstoffene du trenger. Minimum 1/3 av tallerkenen bør være grønnsaker, frukt og bær. Resten kan fordeles på omlag 1/3 fullkorn og poteter og 1/3 bønner, linser, fisk, kjøtt eller egg.

Sunn kroppsvekt – god helse

Å unngå overvekt og fedme er noe av det viktigste du kan gjøre for å redusere din egen risiko for mange helseproblemer og sykdommer, blant annet kreft. Er du overvektig vil det å gå ned i vekt, eller å ikke gå opp i vekt, være gunstig både med hensyn til kreftrisiko og for helsen generelt. For ikke å gå opp i vekt, må det du spiser og drikker være i balanse med hvor fysisk aktiv du er.

Kosthold og kreftSlik kan kostholdet hjelpe deg å takle kreftbehandlingen best mulig.

Derfor har kostholdet betydning for utvikling av kreft

Det er forsket mye på sammenhengen mellom mat og kreft. Noen matvarer gir økt risiko, mens andre reduserer risikoen. The International Agency for Research on Cancer (IARC), World Health Organization (WHO) sitt kreftforskningsinstutt, gjennomgår forskning om ulike stoffer og grupperer dette etter hvor sikre de er på om stoffene har sammenheng med kreft.

Frukt, bær og grønnsaker beskytter mot kreft

Ved å spise mye frukt, bær og grønnsaker kan vi minske risikoen for en rekke kreftformer: kreft i munnhule og svelg, strupehode, spiserør, magesekk, bukspyttkjertel, lunge, tykk- og endetarm og prostata. Dessuten kan det bidra til at vi unngår overvekt, som i seg selv er en risikofaktor for kreft.

Fremdeles forskes det på hvordan frukt, bær og grønnsaker beskytter mot kreft. Det vi vet er at det er gunstig å spise mye og variert av disse matvarene. Dette skyldes blant annet at frukt og grønt inneholder en stor mengde antioksidanter, som er viktig for immunforsvaret vårt. Kostholdstilskudd gir ikke den samme effekten, og anbefales derfor ikke, med mindre du har fått påvist en mangel. 

Fiber og fullkorn

Kostfiber har mange positive effekter på helsa vår og kan redusere risikoen for kreft. Det er spesielt fiber fra kornprodukter som har vist seg å virke forebyggende mot kreft i tykk- og endetarm. Ved å velge grovt brød og fullkornsprodukter, får vi i oss mye kostfiber.

Forskere tror en mulig årsak til at kostfiber minsker risikoen for kreft, er at det får maten til å gå raskere gjennom tarmen. Dessuten har det en gunstig effekt på tarmfloraen og binder opp mulige kreftfremkallende stoffer som finnes i tarmen, slik at de er i mindre kontakt med tarmslimhinnene.

Kostfiber virker bra på fordøyelsen og holder blodsukkeret vårt på et stabilt nivå.

Fiberrik mat har trolig også en indirekte effekt på kreft ved at det bidrar til å unngå overvekt. Årsaken til dette kan være at fiber gir en metthetsfølelse som varer lenger, samtidig som fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt og bær er matvarer som inneholder relativt lite kalorier.

Fisk og sjømat

Fisk og sjømat har mange gunstige helseeffekter og er et godt alternativ til kjøtt, som vi bør begrense mengden av. Fet fisk inneholder blant annet mye flerumettet fett, slik som omega 3-fettsyrer, og vitamin D

Noe forskning tyder på at et kosthold med mye fisk beskytter mot tykk- og endetarmskreft. Mer forskning må til for å vite dette sikkert.

Melk og meieriprodukter

Melk, ost og andre meieriprodukter er gode kilder til protein, jod og kalsium som trengs i et variert kosthold. Studier viser at meieriprodukter kan være beskyttende mot tarmkreft. Mulige årsaker til dette er det høye innholdet av kalsium, og bakterier som produserer melkesyre.

Ved å velge meieriprodukter med lite fett, salt og tilsatt sukker får vi i oss de gunstige næringsstoffene fra meieriproduktene uten å øke risikoen for overvekt og andre levevanesykdommer som hjerte- og karsykdom.

Salt og saltet mat

Mellom 70 og 80 prosent av saltet vi spiser er tilsatt i maten vi kjøper i butikken eller får servert. Resten er det vi selv bruker i matlaging og på maten. Lager vi maten fra bunnen av vil vi selv kunne bestemme hvor mye salt maten inneholder. Ved å erstatte salt med hvitløk, urter, sitron, chili, pepper og andre kryddere vil maten fremdeles inneholde mye smak og samtidig flere gode næringsstoffer. Salt er en vanesak, og behovet for saltsmak vil avta om vi gradvis reduserer mengden salt i maten.

Salt, saltede og saltkonserverte matvarer øker risikoen for magesekkreft. Ved å begrense mengden salt mat vi spiser, vil vi dessuten redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

Sukkerholdig mat og drikke

Mat og drikke med mye tilsatt sukker gir mange kalorier og lite næring og kan indirekte føre til kreft gjennom overvekt. Overvekt øker risikoen både for flere kreftformer og andre levevanesykdommer.

Det er ikke forskjell på å spise hvitt (raffinert) sukker, brunt (uraffinert) sukker eller honning med hensyn til hvordan de påvirker blodsukkerregulering og vektøkning. For å begrense hvor mye sukker vi får i oss, bør vi først og fremst spise og drikke mindre av de såkalte «tomme kaloriene», som saft, brus, nektar, søte kjeks, søte bakervarer, sjokolade og godteri. Mat og drikke som har et naturlig innhold av sukker, for eksempel frukt, har i tillegg næringsstoffer som kroppen trenger, som fiber, vitaminer og mineraler. 

Vann og annen drikke

Vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er den aller beste drikken når du er tørst. Usøtet te eller kaffe er også å foretrekke fremfor sukkerholdig drikke.

Ett glass juice kan inngå som én av de fem anbefalte porsjonene med grønnsaker, frukt og bær. Velg heller hel frukt fremfor flere glass juice. Frukt inneholder mer kostfiber enn juice og gir bedre metthetsfølelse.

Det ikke funnet noen dokumentert sammenheng mellom kunstige søtningsstoffer og risiko for kreft.

Det ser ut til at temperaturen på drikke har betydning for kreftrisiko. Te, kaffe eller annet som holder over 65 grader når det drikkes, betegnes nå som “sannsynlig kreftfremkallende for mennesker”. Dette gjelder spesielt i sammenheng med kreft i spiserør. 

Kjøtt og kjøttprodukter

Kjøtt er en naturlig del av kostholdet til de aller fleste av oss, men det er viktig å være klar over at mye rødt eller bearbeidet kjøtt gir økt risiko for kreft i tykk- og endetarm. Kreftsammenhengen er særlig tydelig for bearbeidet kjøtt.

Det er ikke like farlig å spise bacon som å røyke. Det er heller ikke sånn at vi må slutte helt å spise kjøtt. Men vi bør begrense mengden.

  • Som rødt kjøtt regnes storfe, lam, svin og geit.
  • Bearbeidet kjøtt er kjøtt som er saltet, røkt eller tilsatt nitritt, for eksempel bacon, pølser, spekeskinke, salami eller kjøttdeig som er tilsatt salt. Slike kjøttprodukter inneholder også ofte mer fett enn rent kjøtt.

Kreftrisikoen påvirkes ikke av kvaliteten på kjøttet, men hvordan kjøttet er behandlet, eller om kjøttet inneholder stoffer som skal forlenge holdbarhetstiden, gi det smak eller ønsket konsistens. Akrylamid i mat kan også ha sammenheng med økt kreftrisiko.

Var denne siden nyttig?