Magesekkreft

Cancer ventriculi

Symptomer

  • Fordøyelsesvansker i form av sure oppstøt. Kan være at svulsten hindrer maten i å passere videre ned i tarmen eller at det er lite plass i magesekken.
  • Diffuse smerter i øvre del av magesekken som ikke blir bedre når du spiser. Dette forårsakes som ofte av at svulsten tar plass og trykker på nerver.
  • Tretthet er et generelt symptom ved kreft, men kan forklares med lav blodprosent på grunn av blødning fra svulsten.
  • Nedsatt matlyst kan forårsakes av at svulsten tar plass og ikke gir plass til så mye mat. Sykdommen kan også være årsak til nedsatt matlyst.
  • Blodmangel eller lav blodprosent (hemoglobin) forårsakes av at svulsten blør, og over tid vil blodprosenten bli påvirket.
  • Tidlig metthetsfølelse under måltid er som regel forårsaket av at magen ikke har samme plass som før.
  • Oppkast kan komme av plassmangel og at nedre del av spiserøret og magesekken “irriteres” av svulsten.
  • Lett til moderat vekttap forårsakes av nedsatt matlyst.

Symptomer på kreft i magesekken har ofte et snikende forløp. Magesekkveggen er svært bevegelig, derfor kan svulsten bli forholdsvis stor før den gir plagsomme symptomer.

Sitter kreftsvulsten ved spiserøret, kan de første symptomene være problemer med å svelge eller smerter i brystet som stråler ut i ryggen. Spiserørskreft omtales på en egen side.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes

  • Ha et sunt kosthold med mye grønnsaker og frukt, spesielt med vitamin A og C. Meieriprodukter er gunstig, men unngå mye rødt og bearbeidet kjøtt.
  • Begrense mengden røkt mat. Det kan inneholde nitritt og nitrat, som kan omdannes til ugunstige forbindelser i magen av bakterien Helicobacter Pylori.
  • Bruke lite salt i maten. Salt kan forårsake omtrent ett av fire tilfeller. Voksne bør ikke spise mer enn 6 gram (én teskje) salt per dag.
  • Være røykfri. Omtrent ett av fem tilfeller skyldes røyking.
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme
  • Drikke minst mulig alkohol
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, spesielt ved håndtering av asbest og andre stoffer og kjemikalier blant annet fra gummiindustrien og metallindustri, bly, krom og kopper. Også eksponering for mye støv og høy varme kan øke risiko.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Kronisk infeksjon i magesekken som skyldes bakterien Helicobacter Pylori kan øke risiko for magesekkreft. Infeksjonen kan behandles med antibiotika og risikoen reduseres.
  • Enkelte former for lymfom
  • Tidligere operasjoner for å fjerne deler av magesekken
  • Strålebehandling i mageregionen fra tidligere kreftbehandling

Arv

I svært sjeldne tilfeller er magesekkreft arvelig. De med nære familiemedlemmer med magesekkreft har økt risiko, men det er ikke klart om det skyldes gener eller lik livsstil. Det er dobbelt så mange menn som får magesekkreft sammenliknet med kvinner. De med blodtype A har en noe høyere forekomst.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse kan som regel bare påvise langtkommen kreft. Hvis svulsten/svulstene kan kjennes, kan det tyde på at sykdommen har vært der en stund.

Blodprøver som gir et bilde av allmenntilstanden, slik som blodprosent og blant annet nyre- og leverfunksjonsprøver. Det finnes ikke spesifikke blodprøver som avslører magekreft.

Gastroskopi benyttes for å undersøke og se, og for å ta prøver fra magesekken. Gastroskopi med vevsprøver og analyser av disse, viser diagnosen i nesten 100 prosent av tilfellene.

Gastroskopi med ultralyd (endoskopisk ultralyd) er en undersøkelse som kartlegger om det er spredning til lymfeknuter utenfor magesekken.

CT av brystvegg og magesekk. Disse tas med tanke på å oppdage eventuell spredning. Dersom spredning mistenkes, tas det vevsprøve ved hjelp av ultralyd – såkalt ultralydveiledet biopsi.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft i spiserør og magesekk har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for behandling av spiserørs- og magesekkreft.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Kirurgi, cellegift og strålebehandling er vanlige behandlingsformer ved magesekkreft.

Kirurgi

Kirurgi er den eneste behandling som kan gi helbredelse på lang sikt. Dersom pasienten har god allmenntilstand og alder under 75 år, anbefales cellegiftbehandling før og etter operasjonen.

Ved lokalisert og begrenset sykdom, kan radikal operasjon hvor alt vev som kan tenkes å inneholde kreftceller blir fjernet, være helbredende. Omtrent 70% av pasienter som har lokalisert og begrenset sykdom tilbys operasjon, og av disse vil det være mulig å helbrede halvparten.Operasjon kan også være et alternativ dersom helbredelse ikke er mulig. Dersom svulsten hindrer maten i å passere kan det legges et rør (stent) i forsnevringen slik at denne holdes åpen og det blir fri passasje.

Cellegift

Cellegift er en effektiv behandlingsmetode ved magesekkreft som har spredt seg. Dersom ikke kreftsvulsten kan opereres bort, kan cellegiften stabilisere sykdommen, redusere symptomene og forlenge pasientens liv. Det gis helst flere typer cellegift i kombinasjon med hverandre. Behandlingen avpasses ut i fra pasientens alder og allmenntilstand.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Strålebehandling

Strålebehandling i kombinasjon med cellegiftbehandling kan gis etter operasjon, dersom ikke hele svulsten kan fjernes. Imidlertid gir strålebehandling mot magesekken såpass mange og plagsomme bivirkninger, at dette blir brukt i svært liten grad.

75 prosent av de som får diagnosen magesekkreft har spredning til lymfeknuter og/eller til andre organer ved diagnosetidspunktet. Mulighetene for å bli helt frisk er dermed begrensede.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Dersom hele eller deler av magesekken er fjernet, må man ta visse forholdsregler som varer livet ut.

Små og hyppige måltider er viktig for å unngå dumping syndrom. Dumping syndrom innebærer at mageinnhold ikke blir i magesekken lenge nok før det går videre ned i tarmen. Dette gir ofte magesmerter og diarè. Pasienter med dumping syndrom bør henvises til ernæringsfysiolog.  

Pasienter som har ingen eller bare en liten del igjen av magesekken, bør spise hyppige og små måltider – 5-6 måltider i døgnet. Kroppsvekten vil likevel ligge rundt 10 kg under det som i utgangspunktet var normalt før sykdommen.

For å unngå for stort volum i magesekken, bør man unngå å drikke til måltidene. Drikk heller mellom måltidene.

Det er også en fordel å legge seg ned en kort stund etter hvert måltid slik at magen får ”roet” seg. Kosten bør være proteinrik og inneholde lite sukker.

Mangel på Vitamin B12 er vanlig etter å ha fjernet magesekken. Dette behandles med B12 sprøyter hver 3-6 måned livet ut.

Ernæringsfunksjonen bør kontrolleres 6-8 uker etter operasjonen. Videre kontroller gjøres etter vurdering hos fastlege eller poliklinisk hos kirurg de første 1-2 årene. Det er vanlig at man kontrollerer blodprosenten og verdien av vitamin B12 de første fem årene.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 392 mennesker magesekkreft i Norge, 235 menn og 157 kvinner.

Gjennomsnittsalderen for de som får diagnosen er på 75 år. Sykdommen er mer utbredt i Japan, Korea og Kina enn i resten av verden. Dette skyldes blant annet høyt forbruk av saltet og røkt mat. 

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 27,8 prosent av mennene og 26,7 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg, i stadium 1, lever 72,9 prosent av mennene og 69,5 prosent av kvinnene etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?