Norge har etablert nasjonale screeningprogrammer som driftes av Kreftregisteret.

I tillegg er det offentlige i gang med innføring av screening mot tarmkreft

Ditt valg – vi anbefaler deltakelse

Vi anbefaler at du deltar i de offentlige screeningtilbudene. Anbefalingen er basert på dagens kunnskap om redusert dødelighet, sett opp mot ulemper som mulig overbehandling, angst og uro. Vi er opptatt av at du får god informasjon om fordeler og ulemper ved screening, slik at du selv kan velge om du ønsker å delta eller ikke.

Det er viktig at du fortsatt følger rådene for å minske risikoen for kreft selv om du deltar i screeningprogrammene. Hvis du tror du kan ha symptomer på kreft, anbefaler vi et besøk hos fastlegen. Legen kan sende deg videre til screening som er utenfor programmene. For selv om screeningprogrammet følges, kan kreft oppdages i tiden mellom to undersøkelser. Dette kalles intervallkreft og kan være svulster som er for små til å oppdages ved undersøkelsen, men som vokser så raskt at de rekker å gi symptomer før neste undersøkelse. 

LIVMORHALSPROGRAMMET

Livmorhalsscreening

For kvinner mellom 25 og 69 år.

Mer om livmorhalsscreening
MAMMOGRAFIPROGRAMMET

Brystkreftscreening

For kvinner mellom 50 og 69 år.

Mer om brystkreftscreening

Tarmscreening kommer

Det innføres et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft fra 2020. Tilbudet skal gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

Mer om tarmscreening

Bør vi ha flere screeningprogrammer?

En rekke kriterier må oppfylles for at det er riktig å sette i gang screening.

  • Sykdommen bør utgjøre et viktig helseproblem for samfunnet.
  • Sykdommen må kunne oppdages ved en sikker og presis test før den gir symptomer.
  • Det må finnes en behandling for tidlig oppdaget sykdom, slik at tidlig diagnose gir bedre leveutsikter for pasienten.

Kriteriene er utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO) og til sammen finnes det 16 kriterier for innføring av screeningprogram i Norge.

Se hva Kreftforeningen mener om 

Fordeler og ulemper ved screening

Alle screeningprogrammene har både fordeler og mulige ulemper. Spørsmålet er hvor mange friske mennesker som skal undersøkes for å oppdage sykdom hos en enkelt og i hvor stor grad dette redder liv. I tillegg til eventuell belastning for den enkelte deltaker, vurderes også helseøkonomiske kostnader og samfunnsgevinst.

Det brukes ulike metoder for å beregne omfanget av overdiagnostikk og overbehandling. Resultatene kan være svært forskjellige avhengig av metoden man bruker, og kan være vanskelig å forstå både for fagpersoner og andre. Dette er bakgrunnen for at screening debatteres med jevne mellomrom.

Fordeler

Den viktigste fordelen ved screening er redusert dødelighet av sykdommen. Kreft som oppdages tidlig betyr ofte at behandlingen blir mindre omfattende, slik at livskvaliteten for den det gjelder blir bedre. Noen screeningprogrammer kan også forebygge kreft, ved at forstadier fjernes før det utvikler seg til kreft. Dette gjelder for livmorhalskreftscreening og ved noen metoder brukt i tarmkreftscreening.

Ulemper

Screening kan føre til overdiagnostisering og overbehandling, ved at man oppdager og behandler kreft som ikke ville utviklet seg videre.

Når for eksempel mammografiscreening avdekker et tilfelle av brystkreft eller forstadium til brystkreft, er det ofte ikke mulig å forutse hvor raskt svulsten vil vokse. Man vet ikke om den vil komme til å spre seg og bli livstruende. I noen tilfeller kan dermed brystkreft som ikke ville utviklet seg, få behandling og bli et helseproblem for kvinnen.

Ved enkelte kreftformer, som for eksempel prostatakreft, kan et alternativ til annen behandling være aktiv overvåkning av kreften.

Noen deltakere i screening kan oppleve uro og engstelse mens de venter på prøveresultatet og ved eventuelle etterundersøkelser. Studier har imidlertid vist at denne engstelsen for de aller fleste er forbigående.

Kreftforeningen anbefaler å delta i de offentlige screeningprogrammene i Norge.