Tidlig behandling redder liv. Screening er systematisk undersøkelse av friske mennesker – for å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg.
Masseundersøkelser (screening) kan avdekke forstadier til kreft eller kreft i tidlig fase. Det å følge et screeningprogram er ingen garanti for ikke å utvikle kreft. Selv om screeningprogrammene følges, kan kreft oppdages i tiden mellom to undersøkelser. Dette kalles intervallkreft og kan være svulster som er for små til å oppdages ved undersøkelsen, eller som vokser så raskt at de rekker å gi symptomer før neste undersøkelse.
Hvis du tror du kan ha symptomer på kreft, anbefaler vi et besøk hos fastlegen, slik at du kan bli undersøkt utenom screeningprogrammene.
Screeningprogrammer i Norge
Norge har tre nasjonale screeningprogrammer. Alle programmene driftes av Kreftregisteret.
Vår anbefaling om å delta er basert på dagens kunnskap om redusert dødelighet, sett opp mot ulemper som mulig overbehandling, angst og uro. Vi er opptatt av at du får god informasjon om fordeler og ulemper, slik at du selv kan ta et informert valg om du vil delta eller ikke. Det er viktig at du fortsatt følger rådene for å minske risikoen for kreft selv om du deltar i screeningprogrammene.
Bør vi ha flere screeningprogrammer?
En rekke kriterier må oppfylles for at det er riktig å sette i gang screening.
- Sykdommen bør utgjøre et viktig helseproblem for samfunnet.
- Sykdommen må kunne oppdages ved en sikker og presis test før den gir symptomer.
- Det må finnes en behandling for tidlig oppdaget sykdom, slik at tidlig diagnose gir bedre leveutsikter for pasienten.
Til sammen finnes det 16 kriterier for innføring av screeningprogram i Norge. Kriteriene er utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Se hva Kreftforeningen mener om
Fordeler og ulemper ved screening
Alle screeningprogrammene har både fordeler og mulige ulemper. Spørsmålet er hvor mange friske mennesker som skal undersøkes for å oppdage sykdom hos en enkelt, og i hvor stor grad dette redder liv. I tillegg til eventuell belastning for den enkelte deltaker, vurderes også helseøkonomiske kostnader og samfunnsgevinst.
Det brukes ulike metoder for å beregne omfanget av overdiagnostikk og overbehandling. Resultatene kan være svært forskjellige avhengig av metoden man bruker, og kan være vanskelig å forstå både for fagpersoner og andre. Dette er bakgrunnen for at screening debatteres med jevne mellomrom.
Fordeler
Den viktigste fordelen ved screening er redusert dødelighet av sykdommen. Kreft som oppdages tidlig betyr ofte at behandlingen blir mindre omfattende, slik at livskvaliteten for den det gjelder blir bedre. Noen screeningprogrammer kan også forebygge kreft, ved at forstadier fjernes før det utvikler seg til kreft. Dette gjelder for livmorhalskreftscreening og ved noen metoder brukt i tarmkreftscreening.
Ulemper
Screening kan føre til overdiagnostisering og overbehandling, ved at man oppdager og behandler kreft som ikke ville utviklet seg videre.
Når for eksempel mammografiscreening avdekker et tilfelle av brystkreft eller forstadium til brystkreft, er det ofte ikke mulig å forutse hvor raskt svulsten vil vokse. Man vet ikke om den vil komme til å spre seg og bli livstruende. I noen tilfeller kan dermed brystkreft som ikke ville utviklet seg, få behandling og bli et helseproblem for kvinnen.
Ved enkelte kreftformer, som for eksempel prostatakreft, kan et alternativ til annen behandling være aktiv overvåkning av kreften.
Noen deltakere i screening kan oppleve uro og engstelse mens de venter på prøveresultatet og ved eventuelle etterundersøkelser. Studier har imidlertid vist at denne engstelsen for de aller fleste er forbigående.
Kreftforeningen anbefaler å delta i de offentlige screeningprogrammene i Norge.