I dag finnes det ikke et organisert tilbud om å undersøke seg for prostatakreft. Nytten av å etablere et nasjonalt screeningprogram har vært omdiskutert, men mye har skjedd de siste årene, og norske fagmiljø og internasjonale anbefalinger støtter nå at det bør gjøres en pilotstudie på prostatakreftscreening.
Prostatakreft er kreftformen som rammer flest menn i Norge. Antall tilfeller har økt de siste årene. Det skyldes blant annet at flere menn har blitt undersøkt for prostatakreft hos legen sin.
For å redusere antallet som får prostatakreft, har det lenge vært diskutert om myndighetene bør innføre et nasjonalt screeningprogram for alle menn.
Screeningprogram og PSA-test
Et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft ville innebære at alle menn i en gitt alder inviteres til å ta en blodprøve som måler mengden av et bestemt proteinstoff (prostataspesifikt antigen) i kroppen, en såkalt PSA-test. En masseundersøkelse som dette skiller seg fra at menn på eget initiativ oppsøker legen for å måle sin PSA-verdi.
Studier har vist at nasjonale screeningprogram reduserer dødeligheten av prostatakreft. Men det er flere grunner til at et slikt organisert program likevel er omdiskutert.
Dette betyr screening
Screening er systematisk undersøkelse av friske mennesker i en utvalgt aldersgruppe, der målet er å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg. I Norge har vi tre nasjonale screeningprogram: Livmorhalsprogrammet, mammografiprogrammet og tarmscreeningprogrammet.
Slike masseundersøkelser (screening) kan avdekke forstadier til kreft eller kreft i tidlig fase. Det å følge et screeningprogram er ingen garanti for ikke å utvikle kreft.
Risiko for overbehandling
En PSA-test, og et screeningprogram basert på denne testen, har både fordeler og ulemper. Et screeningprogram vil kunne oppdage flere tilfeller av prostatakreft som trenger behandling, men også de tilfellene hvor det er usikkert om behandling vil være nyttig.
PSA øker ved prostatakreft, men er ikke i seg selv et bevis på prostatakreft. Forhøyet PSA kan være en indikasjon på prostatakreft, men kan også være tegn på godartede prostataplager. I noen tilfeller kan mannen leve lenge med prostatakreft, uten spesielle plager. Da er kreftbehandling unødvendig.
En PSA-test kan imidlertid ikke skille disse tilfellene fra mer alvorlige tilfeller. Et screeningprogram med PSA-test kan derfor gi økt risiko for overbehandling, som er et begrep vi bruker om behandling som ikke gir nytte eller kan føre til mer skade enn nytte.
Behandlingen har blitt mer nøyaktig de siste årene. Dermed har også omfanget av alvorlige senskader gått ned. Men fortsatt kan behandling for prostatakreft gi senskader som ereksjonssvikt, vannlatingsproblemer og problemer med å kontrollere avføringen.
Utredningen blir bedre og bedre
De siste årene har vi derimot fått mer presise måter å diagnostisere prostatakreft på. Metoden kombinerer PSA-test med avansert røntgenteknikk (MR) og en mer nøyaktig måte å ta ut vevsprøve fra prostata på (biopsi).
Det betyr at legene i større grad enn tidligere, kan anbefale behandling ut fra om mannen har lav, middels eller stor risiko.
De fleste menn som har prostatakreft hvor det er lav eller moderat risiko for at sykdommen vil utvikle seg i en mer alvorlig retning, får i dag tilbud om aktiv overvåking i stedet for kreftbehandling. Aktiv overvåking betyr at mannen følges opp tett med jevnlige målinger, men ikke får annen behandling før det eventuelt blir nødvendig.
Kreftforeningen støtter anbefaling om pilotstudie
Basert på framskrittene i utredningen av prostatakreft, anbefaler Norsk Urologisk Forening, som består av landets fremste eksperter på prostatakreft, at det bør settes i gang pilotstudier i utvalgte regioner i Norge. Slike studier kan gi oss mer kunnskap om det er klokt å innføre et screeningprogram som dekker hele landet.
Allerede i dag kan vi slå fast noen viktige fordeler ved et nasjonalt screeningtilbud. I dag er det mange menn som får eller aktivt ber om en PSA-test hos legen sin. Hvor mange som gjør det, hvilken aldersgruppe de tilhører og hvorfor de mer konkret gjør det, vet vi ikke. Med en systematisk masseundersøkelse (screeningprogram) vil vi kunne får mer oversikt over hvilken nytte og hvilke kostnader PSA-testingen har. Et nasjonalt screeningprogram vil gi et likt tilbud til alle menn. Dermed kan det også bidra til å utjevne eventuelle forskjeller som finnes i dag.
Menn med prostatakreft i familien bør få organisert screening
Kreftforeningen har lenge ment at menn som kan være arvelig utsatt for prostatakreft bør følges opp gjennom et organisert screeningprogram. Et slikt program har vi ikke i dag. Derfor anbefaler vi PSA-testing fra 40 års alder til:
- menn som har tre eller flere nære slektninger med prostatakreft, eller
- menn der to i familien fikk prostatakreft med snittalder på 70 år eller yngre, eller
- menn der far eller bror som fikk prostatakreft ved fylte 60 år eller yngre
For menn med kjent genfeil som gir økt risiko for behandlingstrengende prostatakreft (ofte BRCA2-mutasjon) anbefales det å måle PSA årlig fra 40 års alder.
Gjelder dette deg, ta kontakt med fastlegen og opplys om dette.
PSA-testing om du ikke har prostatakreft i familien
Hvis du ikke har prostatakreft i familien, men likevel vurderer å ta en PSA-test, er vår anbefaling at du snakker med legen din om det. Legen skal informere om fordelene og ulempene ved dette.
Om menn og kreft
Menn har økt risiko for å få kreft. Her finner du en samleside med alt du trenger å vite om menn og kreft: Hvordan du kan minimere risikoen, hva du bør følge med på og når du skal gå til lege.