Kirurgi

Kirurgi (operasjon) er en viktig behandlingsmetode for å kurere kreft. Over halvparten av kreftpasientene blir operert.

Slik foregår kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling innebærer at kreftsvulsten fjernes ved operasjon. Avhengig av hvor svulsten sitter, benyttes enten åpen kirurgi eller kikkhullskirurgi (Oslo universitetssykehus.no) (laparoskopi). Kikkhullskirurgi brukes blant annet ved operasjoner på ulike organer i bukhulen. Robotstyrt kikkhullskirurgi (Oslo universitetssykehus.no) kan blant annet benyttes ved prostatakreft operasjoner (DaVinci metoden).

Dersom kreftsvulsten er avgrenset og ikke har spredd seg, kan den fjernes i sin helhet om forholdene ligger til rette for det.

Avhengig av krefttype og utbredelse av sykdommen er det for mange pasienter aktuelt med kombinasjonsbehandling eller tilleggsbehandling. Dette innebærer at cellegift og/eller strålebehandling gis først, for å redusere svulstens størrelse før operasjonen. I noen tilfeller gis cellegift og/eller strålebehandling i etterkant, for å minske risikoen for at sykdommen kommer tilbake. Immunterapi og/eller målrettede legemidler kan også være aktuelle behandlingsformer i tillegg til kirurgi.

Før operasjonen

De ulike inngrepene har ulike forberedelser, og pasienten får informasjon om hva som er aktuelt for den enkelte. De vanligste forberedelsene er:

De fleste inngrep foregår i narkose, og forut for operasjonen er det vanlig med samtale med anestesilege (narkoselege). Hensikten med samtalen er at pasienten får informasjon om hva som skjer i forbindelse med narkose, kartlegge eventuelle tidligere erfaring med narkose og eventuelle komplikasjoner/bivirkninger man har opplevd. Det er videre viktig at pasienten gir opplysninger om forhold som kan ha betydning for narkosen, f eks hvilke medikamenter man bruker.

Ved inngrep i narkose må man være fastende. Det vil si at man i noen timer i forkant av operasjonen ikke kan spise eller drikke.

Før operasjonen skal man være nydusjet og det skal klippes hår og/eller barberes i operasjonsfeltet.

Etter operasjonen

Noen inngrep er kortvarige og foretas på dagkirurgisk avdeling. Da reiser pasienten hjem samme dag.

Ved større inngrep ligger pasienten først en stund på intensiv/postoperativ avdeling før man kommer tilbake på sengeposten. Som nyoperert kan man være tilkoblet forskjellig teknisk utstyr, for eksempel til intravenøs væsketilførsel, oksygentilførsel osv.

Dette er spesielt viktig å tenke på dersom barn skal komme på besøk etter operasjon. Da bør barnet informeres på forhånd om dette.

Hva er viktig å følge opp etter operasjonen?

Dette er individuelt ut ifra inngrepets art, men noen forhold er aktuelle for de fleste nyopererte.

  • Smerter/kvalme
    Smerter og kvalme kan oppleves i ulik grad. Det er viktig å melde fra til personalet dersom man opplever dette, slik at man raskt får god lindring av plagene.
  • Operasjonssåret/operasjonsområdet
    Dette observeres med tanke på å oppdage eventuelle tegn på infeksjon. Slike tegn kan være rødhet, varme, hevelse og feber. En lett forhøyet temperatur er imidlertid ikke uvanlig i forbindelse med et (større) inngrep.
  • Aktivitet
    Det er viktig å komme raskt i aktivitet igjen etter operasjonen. Grunnen til dette er at faren for blodpropp og lungebetennelse øker når man ligger passiv i sengen over lengre tid. Lett fysisk aktivitet vil være med på å bidra til at man kommer seg raskere. Mange får hjelp av fysioterapeut til mobilisering etter inngrepet. Noen har behov for opptrening og rehabilitering etter en operasjon.
  • Ernæring
    Generelt kan man si at tidlig næringsinntak bedrer forløpet etter en operasjon. Det bidrar til raskere sårtilheling, og det stimulerer tarmsystemet, som ofte kan slås ut av en operasjon. Normalt anbefales det å la pasienter spise og drikke normalt så raskt som mulig og allerede fra operasjonsdagen, men dette vil variere ut ifra hva slags inngrep som er gjort.
  • Psykiske reaksjoner
    Det er ikke uvanlig med en psykisk reaksjon etter en operasjon. Dette kan være greit å være forberedt på, i tilfelle man opplever en slik reaksjon.

Hvor lenge man blir værende på sykehuset er avhengig av inngrepets størrelse og omfang, og hvordan man har det.

Bilde av ansatt på linjen for kreft

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.

Stengt 19. mai

Var dette nyttig?