Myter om kreft

Google kreft og du får opp millioner av sider. Det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av riktig informasjon og av myter. Vi tar for oss de vanligste mytene.

Det stemmer ikke at folk ikke fikk kreft før. At stadig flere får kreft skyldes først og fremst at vi lever lenger. Nå overlever vi sykdommer som mange døde av tidligere.

«I gamle dager« hadde de ikke samme mulighet til å diagnostisere kreft, og mange som døde av kreft fikk nok diagnosen «tæring».

Kreft er en aldringssykdom, der feil i genene våre kan hope seg opp med tiden, uansett hvordan vi lever. Slike genfeil øker risikoen for kreft. Hvor mange genfeil man får påvirkes av arv og miljø. Ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Den viktigste risikofaktoren for å få kreft er, paradoksalt nok, å leve lenge.

Begrepet «supermat» brukes ofte om enkeltmatvarer som skal være spesielt sunne og forebygge kreft. Selve begrepet «supermat» kan gi inntrykk av at maten er noe den ikke er; den er ikke bare sunn, men skal til og med kunne kurere eller forebygge konkrete lidelser. Det er imidlertid ikke vitenskapelig grunnlag for å si at noen enkeltmatvarer er mirakuløse.

Når matvarer omtales som supermat er det ofte på bakgrunn av enkeltstudier av stoffer i matvaren som påstås å ha en helseeffekt. Det kan for eksempel være antioksidanter som det ikke er bevis for at alene har en positiv helseeffekt. Vi må skille mellom mat og medisin, og det er helheten som teller. Vi spiser alltid mer enn én matvare i løpet av en dag, og matvarene påvirker hverandre gjensidig. I maten vi spiser kan noen type supermat, som blåbær eller brokkoli, ha en forebyggende effekt som del av kostholdet. Et variert, plantebasert og sunt kosthold kan derfor bidra til å redusere risikoen for kreft. Omtrent en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges, men det er ingen enkeltmatvarer eller enkeltstoffer som kan gjøre det alene.

Dersom vi kunne regulere pH-verdien i blodet med det vi spiser hadde det vært livsfarlig. Det finnes en gruppe alternative tilbydere som kalles «mikroskopister». De gir deg gjerne diagnosen «surt blod» og hevder at du kan få lavt pH-nivå i blodet av å spise mat med mye syre, som igjen påstås å kunne gi deg kreft. Dette er feil. Nyrene dine regulerer pH-verdien i blodet ditt svært nøye. 

Vi anbefaler et variert, plantebasert og sunt kosthold. Det kan bidra til å redusere risikoen for kreft. Rundt en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges, men det er ingen enkeltmatvarer eller enkeltstoffer som kan gjøre det alene.

Det er ingen vitenskapelige holdepunkter for at sukkerinntak får kreftceller til å vokse raskere. Man kan heller ikke «sulte kreften» ved å begrense hvor mye sukker man får i seg. 

Hovedmålet med kostrådene vi gir til kreftpasienter under behandling er å hindre vekttap. Dette kan påvirke effekten og toleransen av behandlingen negativt, og det ønsker vi ikke. For å ha et tilstrekkelig næringsinntak kan det være riktig å spise energirike matvarer som inneholder sukker. Spesielt hvis alternativet er at du lar være å spise. 

Alle våre celler, kreftceller eller ikke, bruker sukker som energi i form av glukose som finnes i blodet som «blodsukker». Men fordi kreftceller vanligvis vokser svært raskt sammenlignet med friske celler, har de et spesielt høyt forbruk av dette drivstoffet. Kreftceller har også den egenskapen at de kan oppregulere kapasiteten for å ta til seg glukose fra blodet.

Men dette betyr ikke at sukker spesielt «forer» kreftceller. Uavhengig av hva du spiser så vil det alltid være tilgjengelig glukose i blodet. Kroppen omdanner alle karbohydrater og alt sukker – uavhengig av om det kommer fra tilsatt sukker i sjokolade eller naturlig sukker i grønnsaker – til blodsukker. Det samme skjer faktisk med fett og proteiner. Kroppen sørger for at glukosen i blodet tas opp av cellene når det trengs, og velger ikke hvilken mat som gir drivstoff til hvilke celler. Dersom du spiser mindre karbohydrater, må kroppens egenproduksjon av glukose fra blant annet muskelvev øke, nettopp fordi dette sukkermolekylet er det viktigste drivstoffet for de fleste cellene i kroppen. 

Vi anbefaler at kreftpasienter, på samme måte som friske personer, har et generelt sunt og variert kosthold.

Les også:

Det er ingenting i forskningen som støtter hypotesen om at kreft egentlig er sopp. Enkelte alternative behandlere hevder at bakepulver kan drepe soppinfeksjonen og dermed kreften. Det er gjort omfattende forskning på kreftceller og deres oppbygning, og ikke noe av dette tyder på at kreft er sopp i stedet for celler.

Ønsker du å vite mer om hva kreft er, kan du se på våre nettsider for god vitenskapelig informasjon.

Det lanseres med ujevne mellomrom såkalte mirakelkurer mot kreft. Noen ganger føles det for godt til å være sant, og det er det det er.
Det er viktig å huske på at kreft ikke er én sykdom, men svært mange ulike sykdommer som har ulike symptomer. Én mirakelkur som fungerer for alt, er derfor utopi. 

Enkelte opplever å bli friske lenge etter avsluttet behandling, uten at vi helt vet hva som var grunnen. I disse situasjonene er det lett å tenke at det er det siste du gjorde som fungerte. Men slik er det nødvendigvis ikke. Det viktigste er å følge standard behandling og informere legen din om alternativ og komplementær behandling.

  • Cannabis kan kurere kreft
    Per i dag finnes det ikke bevis for at cannabis kan ha effekt som kreftbehandling. Det er gjort noe forskning på virkestoffer i cannabis for effekt mot kreft. Forskningen er umoden, og det trengs mer forskning før man kan fastslå om dette er noe som kan bidra til bedre behandling. Forsøkene er foreløpig gjort i laboratorie- og dyrestudier og tyder på at cannabinoider (nafkam.no) kan drepe kreftceller. Svært mange stoffer har imidlertid denne effekten i laboratoriet, uten å gi gevinst ved behandling av mennesker. Det undersøkes også om cannabis kan lindre plager og gjøre livet mer levelig for de syke. 
  • B17 kan kurere kreft
    B17 er et stoff som utvinnes fra mandelkjerner eller aprikoskjerner (nafkam.no), også kjent som Laetrile. Det er ikke et vitamin, selv om det ofte omtales som vitamin B17. Det er gjort mange studier på Laetrile, og det er så langt ikke vist positiv effekt mot kreft. B17 kan potensielt være svært skadelig, da et av stoffene i aprikoskjerner er hydrogencyanid, også kjent som blåsyre. Dette er et svært giftig stoff. 
  • Haibrusk kurerer kreft
    Påstanden om at haier ikke kan få, eller sjelden får kreft, ble fremsatt av William Lane i boka Sharks Don’t Get Cancer, og publisert i TV-programmet 60 minutes. I en ny bok i 1996 trakk han tilbake påstanden. Vitenskapen sier at haier kan få kreft på lik linje med andre dyr. At haibrusk kan påvirke en eventuell kreftsykdom (nafkam.no) mangler det dokumentasjon på. Kreftpasienter som har brukt haibrusk har ikke blitt friske.

Det er ikke holdepunkter for konspirasjonsteorien om at en effektiv kur mot kreft eksisterer, men hemmeligholdes. Vi har vanskeligheter med å se hvorfor helsevesenet skulle holde tilbake effektiv behandling. Legemiddelindustrien vil ha en interesse av at medisinene kommer på markedet. 

Det som imidlertid er en mer aktuell problemstilling, er at farmasøytisk industri har økonomiske interesser i forskningen de selv får utført. Dette kan føre til at ikke alle resultater blir offentliggjort og kan etterprøves. 

Dette stemmer ikke. En kreftdiagnose er ikke lenger regnet som en dødsdom. Nye medikamenter og metoder har gitt en stadig bedre kreftbehandling. Nå overlever to av tre kreftpasienter i Norge. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. For enkelte kreftformer har forskning ført til at nesten alle overlever.

Dersom brystet er fjernet på grunn av brystkreft kan tilbakefall oppstå i arrvev, eventuelt gjenværende brystvev. Dersom brystet fjernes forebyggende på grunn av arvelig risiko, reduseres risikoen for kreft med opp mot 90 prosent. 

Det er ikke direkte så enkelt, men kroppens immunforsvar kan bli betraktelig svekket når den utsettes for stress over tid. Hvis kreft allerede ligger latent i kroppen, kan svekket immunforsvar påvirke videre utvikling. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon på at stress fører til kreft (nhi.no).

Mange tror at tankesett og innstilling har betydning for hvordan behandlingen virker. Så enkelt er det ikke. Det er ikke dokumentert at pasientens mentale innstilling påvirker sjansen for å overleve. Derimot kan man ved å akseptere situasjonen og tenke positivt (nrk.no) oppleve en bedret livskvalitet. 

At stadig flere får kreft har blant annet sammenheng med livsstil og at vi lever lenger. Samtidig er det stadig flere som blir friske av kreft eller lever lengre med høyere livskvalitet enn tidligere. Årsaken til dette skyldes forebygging, tidligere diagnostisering og flere og bedre tilpassede behandlingsmetoder. For enkelte kreftformer har dette ført til at nesten alle overlever og selv de med utbredt sykdom i disse gruppene har bedre utsikter for å overleve enn tidligere. For andre kreftformer er sjansen for å bli frisk fremdeles liten.

Vi har ingen garanti for ikke å bli syke, men det er mye vi kan gjøre for å minske risikoen. En tredjedel av alle krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Selv om man blir syk, vil det alltid være gunstig å ha levd sunt. Det øker muligheten både for å tåle kreftbehandlingen bedre og for å bli raskere frisk. Selv om noen kreftformer er knyttet spesielt til en risikoadferd, kan kreft også i noen tilfeller ramme vilkårlig. 

Mange velger å ta solarium like før de drar på solferie. Det anbefales ikke. Den raske brunfargen du får i solarium er mer overfladisk og bidrar ikke til god herding av huden. Solarium i tillegg til sydensola øker dessuten den totale mengden UV-stråler du utsetter deg for, noe som i seg selv vil øke risikoen for hudkreft.

Det er godt regulert i Norge hvilken mengde kjemikalier som er tillatt, så det skal være trygt å bruke. Et råd kan være å kjøpe solkremen her hjemme og ikke i utlandet hvor det kan være andre regler.

Noen solkremer kan inneholde stoffer som mistenkes for å være hormonforstyrrende og allergifremkallende, og som kan være uheldige i store mengder. Man kan velge et produkt uten skadelige kjemikalier ved å kjøpe kremer som er merket med Svanen eller Blomsten. Det finnes også solkremer uten disse kjemikaliene, som likevel ikke er merket med Svanen eller Blomsten. På apoteket får du mer informasjon. Solkrem finnes både med kjemisk filter og med det som heter partikkelfilter (fysisk filter), og med en kombinasjon av disse to. Kremer med partikkelfilter anbefales gjerne til dem som er plaget med allergi og kan også være et alternativ, hvis man av andre grunner ønsker å unngå kjemikalier. 

Hvis man er bekymret for kjemiske UV-filtre, bør man vurdere hvilke andre produkter man bruker, som annen kosmetikk og klær, fremfor å kutte ut solkrem. En studie (nih.gov) Center for Hormonforstyrrende Stoffer har gjort på mengden UV-filtre i barns urin, viser liten forskjell fra sommer til vintertid. Det tyder på at det er mange kilder til kjemiske UV-filtre i nærmiljøet.

Solkrem kan gjøre at du ikke så lett blir solbrent, men det er flere grunner til at du likevel bør begrense tiden i sola. De fleste bruker langt mindre krem enn det som skal til for å gi den beskyttelsen solkremen lover, noe som kan gi «falsk beskyttelse». Det er dessuten både det å bli solbrent og den totale mengden intense UV-stråler du får som gir økt risiko for hudkreft.

Solkrem beskytter ikke like godt mot UVA-stråler som UVB-stråler. Det aller viktigste du kan gjøre er derfor å begrense mengden av de sterkeste strålene midt på dagen. Dessuten å beskytte deg med klær, solbriller og noe på hodet. Solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte, men ikke sats alt på solkremen.

Les mer om sol, solarium og kreft.

Det finnes antioksidanter i rødvin som ofte fremheves i forbindelse med «god helse», spesielt den som kalles resveratrol. Ingen antioksidanter har alene en påvist helseeffekt. Det som imidlertid sjelden nevnes, er at alkoholen har en negativ helseeffekt og kan øke risikoen for utvikling av flere typer kreft. Det er god dokumentasjon på sammenhengen mellom alkohol og helseskade.

Ved å spise druer med mørkt skall eller drikke rød druejuice kan du få i deg de samme antioksidantene som i vin. Vinen kan også erstattes med sunnere mat- og drikkevarer med mye antioksidanter.

Det er svært lite sannsynlig at søtstoff har noen negativ helseeffekt i de mengdene som brukes i dag, og det er derfor trygt å spise matvarer med kunstige søtstoffer. Kunstige søtstoffer som er tillatt på det norske markedet er godt testet og vurdert av myndighetene.

Fordi små barn er en spesielt sårbar gruppe er ikke søtstoffer tillatt i matvarer til barn under tre år. Det anbefales som et føre-var-prinsipp at barn under tre år ikke får mat og drikke med søtstoffer. Mattilsynet overvåker utviklingen på markedet nøye, i og med at stadig flere matvarer får tilsatt kunstig søtstoffer. Myndighetene vurderer stadig om grenseverdiene skal senkes slik at totalinntaket vårt holdes på et akseptabelt nivå.

Nei, kreft smitter ikke! Derimot kan man gjennom seksuell kontakt bli smittet av HPV-viruset, som kan gi visse former for kreft. 

Var dette nyttig?