Behandling i utlandet

Hvorvidt du har rett til utenlandsbehandling, eller refusjon etter gjennomført behandling i utlandet er avhengig av din faktiske situasjon. Både regelverk og søknadsprosess kan av den grunn variere.

Behandling og helsehjelp i utlandet har både fordeler og ulemper. Det finnes mange seriøse behandlingssteder i utlandet, men det finnes også svært mange useriøse aktører. Ikke godkjent behandling kan i verste fall være farlig. Vær derfor forsiktig med useriøse aktører ved behandling i utlandet. Det norske helsevesenet er ofte et godt alternativ.

Ved å ta dine forholdsregler kan du sikre at du får trygg og effektiv behandling, enten du velger behandling i Norge eller utlandet.

Ulike ordninger for behandling i utlandet

Retten til planlagt behandling i utlandet avhenger av den konkrete situasjonen din. Trykk på knappen som passer best til din situasjon for å lese mer.

en snakkeboble med bokstaven i i seg

Legen din kan gi deg råd om det er lurt å få behandling i utlandet, og hjelpe deg med søknadsprosessen. Du kan også kontakte oss i Kreftforeningens rettshjelp.

Illustrasjonsbilde av kreftpasient og frivillig jurist

Gratis rettshjelp

Trenger du juridisk råd og veiledning?

Manglende behandlingstilbud i Norge 

Pasienter som har krav på nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten har rett til å få dekket behandling i utlandet dersom:

  • det ikke finnes et tilbud i Norge.
  • tilbudet i utlandet er dokumentert mer virkningsfullt.  

Det er din lege som sammen med deg søker utenlandskontoret i din helseregion om å få dekket behandling i utlandet. Det er mulig å søke både om å få dekket fremtidig planlagt behandling og få dekket behandling du allerede har gjennomført og betalt for selv. Det kan imidlertid være tryggest å søke om å få dekket behandling før du reiser, men av og til har du ikke tid til å vente. Vi oppfordrer på det sterkeste at du har en dialog med din behandlende lege om blant annet søknaden, hvorvidt behandlingen i utlandet er det lureste, og om du bør vente på svar før utreise.

Dersom du ikke får søknaden innvilget kan du klage til Nasjonalt klageorgan (helseklage.no) for helsetjenesten.

Samme behandling i EU som i Norge

Det kan være flere grunner til at du ønsker å få samme behandling i et annet EU/EØS-land som du kunne fått i Norge. Du har kanskje familie eller nettverk der, eller du er tilfeldigvis i landet når du blir syk.

Hvis behandlingen i utlandet er tilsvarende lik den du ville fått i Norge, kan du få igjen penger. Du får som regel tilbake det samme beløpet som behandlingen ville kostet i Norge, men det er ikke sikkert at du får igjen alt. Det kan hende at du må betale noe selv.

Du får ikke dekket flybilletter til utlandet, men du kan søke om å få dekket reiseutgifter tilsvarende det du ville fått om behandlingen fantes i Norge. For eksempel, hvis du bor i Oslo og reiser til Bergen for behandling, kan du få dekket reiseutgifter tilsvarende Oslo-Bergen tur/retur.

For å redusere økonomisk risiko er det lurt å søke HELFO om et forhåndstilsagn (helsenorge.no). Et forhåndstilsagn er et vedtak hvor HELFO fastslår hvor mye du får i støtte til din behandling. Det kan være lurt å samtidig undersøker hva som skjer dersom du skulle trenge annen helsehjelp som akutthjelp, eller ytterligere behandling for eventuelle bivirkninger. Ofte dekkes dette av Europeisk helsetrygdkort (helsenorge.no), men ikke alltid.

Du bør også undersøke hva som dekkes og eventuelt ikke dekkes av din reiseforsikring, dersom noe skulle skje deg mens du er til behandling, for eksempel om du har behov for syketransport (ambulansefly).

Medisinsk uforsvarlig lang ventetid (fristbrudd) i Norge

Hvis du ikke får behandling i Norge og din lege mener det er medisinsk uforsvarlig å la det gå lenger tid, kan du ha rett på å få dekket tilsvarende behandling i et EU/EØS-land, eller i Sveits.

I disse tilfellene kan du søke HELFO om godkjenning av behandlingen i utlandet. HELFO gjør da en medisinsk og juridisk vurdering av din sak. For å gjøre denne vurderingen trenger HELFO blant annet følgende:  

  • dokumentasjon på helsetilstanden din (for eksempel journal/epikrise). 
  • dokumentasjon/legeerklæring på at du har ventet, eller er antatt at du må vente, lenger enn hva som er medisinsk forsvarlig.
  • dokumentasjon på hvor langt du er kommet i et behandlingsforløp i Norge. 
  • informasjon om behandlingstilbudet du har fått i utlandet og beregnet kostnad på dette. 
  • informasjon som viser at behandlingsstedet er en del av det offentlige helsevesenet i behandlingslandet.

Det er mulig å søke både om forhåndsgodkjenning og refusjon. Vi anbefaler at du søker på forhånd for å slippe den økonomiske risikoen ved å legge ut for behandling som HELFO kan avslå å refundere.

Informasjon til deg som skal reise:

  • Ta høyde for uforutsette hendelser og utgifter hvis du velger å reise ut.
  • Du kan søke både HELFO og Sykehusenes utenlandskontor om å få dekket utgiftene dine, men det varierer hva du kan få dekket.
  • Du er ikke nødvendigvis omfattet av de norske pasientreglene.
  • Det kan være større fare for infeksjoner i utlandet.
  • Dersom man skulle dø i utlandet, dekkes ikke nødvendigvis båretransport hjem.
  • Husk å undersøke om du har en forsikring (kreftforeningen.no) som dekker utgifter til behandling eller reise.

Krav og begrensninger

Lovteksten kan gi inntrykk av at det er lett å få dekket behandling i utlandet, men det er mange begrensninger i denne rettigheten. Disse står ikke i loven, men i andre steder, som Prioriteringsforskriften, merknader til bestemmelsene og i forarbeidene. Når man leser alt dette sammen, ser man at det er mange krav og begrensninger.

For å få dekket behandling i utlandet må den:

  • Være nyttig for deg
  • Være rimelig i forhold til hvor mye den koster
  • Behandle en alvorlig sykdom
  • Ha en god sjanse til å hjelpe deg
  • Være trygg, effektiv, og godkjent av myndighetene i USA eller EU
  • Ha gode forskningsresultater
  • Være beskrevet i anerkjente medisinske tidsskrifter

Det er vanskelig å vite om du har rett til å få dekket behandling i utlandet. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kreftforeningens rettshjelp kan hjelpe deg med disse spørsmålene.

Mer informasjon

Er du i en annen situasjon enn det som har blitt nevnt over, eller trenger mer informasjon kan du ta en titt under.

Flyktninger fra Ukraina har kollektiv beskyttelse i Norge. Du må registrere deg som asylsøker hos politiet for å få tilgang til helsehjelp. Når du har registrert deg, får du et D-nummer som kan brukes for å få tilgang til helseopplysninger.

Du har rett på helsehjelp i Norge mens saken din behandles. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjeneste, inkludert hjelp for rusmiddelproblemer.

Hvis du har flyktet fra Ukraina, befinner deg i et av Ukrainas naboland, er alvorlig syk og trenger behandling, kan du eller dine pårørende be om at du får behandling på sykehus i enkelte land i EØS-området. Du eller dine pårørende må snakke med sykehuset der du er og informere om hvilket land du vil bli overført til. Sykehuset vurderer hva du har behov for og søker om at du blir overført til et annet land.

Pasienter fra EU/EØS (helsenorge.no) kan ha rett til å få planlagt sykehusbehandling i Norge. I Norge må alle ha en henvisning fra helsepersonell for å bli vurdert i spesialisthelsetjenesten. Det vil også gjelde deg som kommer fra et annet EU-land.

Det er ventetid for en rekke behandlingsformer i Norge. Du går inn i den samme helsekøen som andre. Utenlandske pasienter betaler for behandlingen og søker deretter sitt hjemland om refusjon i etterkant.

Hos HELFO kan du lese mer om hvordan du går frem for å få behandling i Norge (helsenorge.no).

Er du fra et land utenfor EU/EØS, får du ikke dekket planlagt behandling i Norge. Du kan likevel søke om å få behandling i Norge om du kan betale for dette selv. Henvisningskontorene ved de ulike sykehusene i Norge avgjør om det innvilges behandling eller ikke. Beslutningen gjøres blant annet på grunnlag om tilsvarende behandling finnes i landet du kommer fra.

Utlendinger som oppholder seg i Norge vil få akutt behandling, men må søke refusjon fra hjemland og/eller fra forsikringsselskapet sitt. Barn uten lovlig opphold i Norge skal ha tilnærmet samme rett til helsetjenester som andre barn.

Asylsøkere har samme rett til helsehjelp som den øvrige befolkningen. Hvis du har søkt asyl i Norge, har du rett på helsehjelp i Norge mens saken din behandles. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjeneste, inkludert hjelp for rusmiddelproblemer.

Personer som enda ikke har søkt om asyl, personer som har fått endelig avslag på søknaden om beskyttelse (asyl) eller andre personer uten lovlig opphold i landet, har mer begrensede helserettigheter. De har rett til øyeblikkelig helsehjelp, vurdering fra spesialisthelsetjenesten og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjeneste.

Flyktninger, familiegjenforente og andre med oppholdstillatelse i Norge har også fulle helserettigheter så lenge oppholdet er ment å vare i 12 måneder eller mer.

Er du medlem av folketrygden i Norge og oppholder deg midlertidig i et EØS-land eller Sveits, bør du ha med deg Europeisk helsetrygdkort (helsenorge.no). Helsetrygdkortet gir deg nødvendig medisinsk behandling ved sykehus og/eller hos behandler som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i det landet du oppholder deg. Kortet dokumenterer at du har rett til nødvendig helsehjelp på lik linje med oppholdslandets egne statsborgere.

I tillegg til helsetrygdekortet bør du ha reiseforsikring. Utgiftene til helsehjelp kan bli høyere enn det som refunderes.

Utenlandskontorene har søknadsskjema som kan brukes ved søknad om behandling i utlandet når legen søker på vegne av deg. Kontorene finner du her:

Et forhåndstilsagn er et vedtak hvor HELFO fastslår hvor mye du får i støtte til behandling i utlandet. Søknadskjema finner du på steg 8 i Sykehusbehandling og andre spesialisthelsetjenester i EU/EØS-land (helsenorge.no)

Dersom du ikke får søknaden innvilget kan du klage til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Nasjonalt kontaktpunkt (helsenorge.no) kan informere om hvilke regler som gjelder for refusjon for behandling mottatt i utlandet, og kan også videreformidle informasjon om andre lands nasjonale kontaktpunkter. De veileder også personer som ønsker å komme til Norge for å få behandling. Her finner du kontaktpunkter for EØS-landene (helsenorge.no).

Bilde av en dame som jobber i vår rådgivningstjeneste

Snakk med oss om kreft og rettigheter

Mandag–fredag: 09.00–15.30

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Dine rettigheter som pasient

Som pasient har du flere rettigheter når det gjelder hvor lenge du skal vente for å få behandling og hvem som skal behandle deg.

Var dette nyttig?