Antibiotikaresistens

Det tar lang tid og er svært dyrt å finne frem til nye legemidler. For legemiddelindustrien er det i dag ikke lønnsomt å lage helt nye antibiotika, både fordi antibiotikakurene er korte og fordi antibiotika skal brukes i begrenset mengde. Det er også et ønske om at færrest mulig skal ta i bruk nye antibiotika, for å hindre at det utvikles resistente bakterier også mot de nye typene. Eksisterende antibiotika skal brukes først, og nye typer kun brukes som en reserve.

Skal nye antibiotika brukes minst mulig, blir fortjenesten lav. Derfor trengs det samarbeid om finansiering for utvikling og produksjon. Ved siden er gode retningslinjer for bruk av nye antibiotika svært viktig.

Forskere arbeider ikke bare med å utvikle nye antibiotika slik vi tenker på disse medisinene i dag. Det forskes også på helt nye muligheter som ved bruk av peptider (små proteinbiter), bakteriofager (virus som angriper bakterier) og antistoff i behandling av infeksjoner. Det er innovativt og kan føre til nye behandlingsformer som ikke fører til resistensutvikling.

For å bekjempe antibiotikaresistens, trenger vi alternativer til antibiotika. Vi må ha midler og medisiner som virker på uønskede og farlige bakterier for havbruk, landbruk og til bruk i moderne medisinsk behandling. Bakteriofager representerer et smart alternativ.

Bakteriofager er virus som i milliarder av år har spesialisert seg på å benytte bakterier som vertsceller, de angriper, dreper og holde dem under kontroll. En type bakteriofag kan bare angripe helt spesifikke bakterier. Det gjør at de kan brukes til målrettet fjerning av bestemte bakterier for eksempel de som er sykdomsfremkallende, mens de sunne og viktige bakteriene får leve.

På verdensbasis brukes mest antibiotika innen landbruk og oppdrettsnæring. Kan bakteriofager brukes istedenfor antibiotika, kan mengden reduseres betydelig. Antibiotika bør spares til humanmedisin. På sikt kan bakteriofag-terapi også bli aktuell for behandling av pasienter.

Fordi 1 av 5 kreftpasienter trenger antibiotika under og etter behandling, engasjerer Kreftforeningen seg i arbeidet med å utvikle bakteriofager og andre alternative metoder.

Det er viktig å øke forståelse av resistens i et såkalt Én helse-perspektiv. Vi må kartlegge mer rundt sammenhengen mellom humanhelse, dyrehelse, natur og miljø på verdensbasis. Muligheten for å beholde virksom antibiotika i Norge må sees i et internasjonalt perspektiv, både med tanke på å hindre spredning av resistente bakterier, forebygging av videre resistensutvikling og utvikling av nye tiltak. Dette er avgjørende for å bevare den gunstige resistenssituasjonen vi har i Norge i dag. Samarbeid på tvers av landegrenser må til.

Etter regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens som varte frem til 2021, ble det laget en evalueringsrapport. Den viser at norsk helsetjeneste og befolkning gjorde en god jobb i arbeidet mot antibiotikaresistens i løpet av perioden.  I tiden fremover blir det viktig å ha oppmerksomhet på riktigst mulig valg av antibiotikakur (helsedirektoratet.no).

Kreftforeningen samarbeider mede flere internasjonale aktører om informasjon rundt antibiotikaresistens og riktig bruk av antibiotika. Et av våre viktigste budskap er å vise at antibiotika er spesielt viktig pasienter med alvorlig sykdom som kreft. Tidligere hadde vi en utstilling om dette som ble vist i Norge og flere andre land.

Bidrag fra hver enkelt av oss for å unngå spredning og utvikling av resistente bakterier, betyr mye for både de nærmeste rundt oss og for den globale resistens utfordringen. Bidrar du til å begrense smitte ved god hygiene og aktuelle vaksiner, utsettes færre for infeksjoner som igjen reduserer bruk av antibiotika.