Vi har de siste årene opplevd en liten revolusjon innen kreftbehandling. En rekke pasientgrupper som tidligere ikke hadde noe tilbud, kan i dag leve lengre og bedre med sin kreftsykdom.
Dette er en utvikling som ser ut til å fortsette, og det er viktig at Norge kan være med på å drive den fremover. Da må man være offensive i alle deler av utviklingsløpet, fra forskning og utvikling, til kommersialisering og klinisk bruk hos pasientene.
Dette er utfordringen
Det er i dag strenge krav til dokumentasjon på effekten for nye legemidler. På innføringstidspunktet vil det allikevel kunne være mangelfull dokumentasjon på legemidlets nytte hos pasienter, og eventuelt hvilke undergrupper av pasienter som har størst sannsynlighet for å respondere godt på behandlingen.
Resultatet er at legemidler ikke vurderes å gi tilstrekkelig effekt i forhold til produsentens pris. Det er derfor behov for mer forskning som kan belyse legemiddelets effekt og/eller at produsenten reduserer prisen på legemidlet.
Myndighetene og industrien må også gå sammen og komme frem til en løsning som begge parter kan leve med. Så lenge det ikke skjer er det pasientene som betaler den største prisen.
Dette gjør Kreftforeningen
Vi har bare sett starten på ny kreftbehandling, og vi forventer at det skjer mye på noen få år. Persontilpasset behandling, nye målrettede legemidler og immunterapi må bli tilgjengelig for flere pasienter. Vi jobber for at gapet som eksisterer i dag, fra ny behandling er forsket frem til det er tilgjengelig for pasientene, må ivaretas med midlertidige finansieringsordninger.
I Norge er det «Beslutningsforum for nye metoder» som avgjør hvorvidt et legemiddel skal tas i bruk i sykehusene. Vi ber om at det kommer på plass en ordning for midlertidig finansiering av lovende legemidler, men der det er behov for mer kunnskap om legemidlets effekt.
Vi mener også at det offentlige og legemiddelprodusentene bør se på nye muligheter for å inngå avtaler om kjøp av medisiner som tar hensyn til eventuell usikkerhet knyttet til legemidlets effekt. I dette ligger også at det etableres systemer som sikrer rapportering av legemidler etter at det er tatt i bruk («real world data»).
Hvor står saken politisk nå?
Høsten 2018 lanserte regjeringen et nytt ekspertpanel som skal gi en siste vurdering til alvorlig syke kreftpasienter, såkalt «second opinion». Vi var med på å foreslå en slik rådgivningsordning for ti år siden og har siden den gang vært en pådriver for etableringen av dette i Norge. Panelet skal gi pasienter som står uten flere etablerte behandlingsalternativer en ny, faglig vurdering. Det kan bety ytterligere behandling eller informasjon om mulig deltagelse i kliniske studier for disse pasientene. En essensiell begrensning i Ekspertpanelets mandat er imidlertid at de ikke har lov til å gi råd om legemidler som er til vurdering hos Beslutningsforum, eller som Beslutningsforum har sagt nei til å innføre.
I november 2019 vedtok Stortinget en stortingsmelding om helsenæring som skal legge bedre til rette for offentlig-privat samarbeid om klinisk forskning. Dette har vi vært opptatt av i mange år, og det er gledelig at det nå er bevegelse på området.
For å sikre pasienter raskere tilgang til nye og innovative medisiner, har vi flere ganger fremmet forslag til hvordan en ordning med midlertidig tilgang og finansiering av kreftmedisiner kan fungere. I den sammenheng er det svært gledelig at Helse Vest RHF i juli 2019, i forbindelse med sitt oppdrag med hvordan følge opp persontilpasset medisin, anbefalte Helse- og omsorgsdepartementet å se nærmere på blant annet vårt forslag. Vi følger nøye med hvordan dette håndteres.
