En fremtid hvor alle blir kreftfrie? Det er målet til Bjarne Bogen som nylig fikk pris for sitt banebrytende arbeid med utviklingen av en verdensledende pasienttilpasset kreftvaksine.
– Jeg har det veldig klart for meg hva jeg vil oppnå over lang tid. Jeg er relativt utålmodig i livet ellers, men innen forskningen er jeg tålmodig. Drivkraften er først og fremst at jeg er nysgjerrig. Jeg har vært veldig heldig som har vært nysgjerrig på noe som er til nytte for kreftpasienter.
Dette sa Bjarne Bogen, professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus, da han mottok Kreftforeningens forskerpris – Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2020.
Bogen var blant de første i verden som oppdaget en spesiell celle som kunne bekjempe kreft i mus. Det ga ham ideen om å trene opp cellene slik at de ble sterke nok til å drepe kreftceller i mennesker. Med støtte fra Kreftforeningen har Bogen og hans medarbeidere i flere tiår studert disse mekanismene.
– Det har vært krevende, men utrolig givende. Noe av det som motiverer meg aller mest, er spenningen og nysgjerrigheten ved å komme på laboratoriet for å se på resultatene fra gårsdagens forsøk, forklarer Bogen.
Stort potensiale
Hans fremragende arbeid har resultert i en verdensledende persontilpasset kreftvaksine. Men til tross for det medisinske gjennombruddet, er det fremdeles et arbeid igjen før vaksinen blir tilgjengelig for pasienter.
– Jeg er takknemlig for midlene vi har fått av Kreftforeningen. Det er små og store bidrag fra alle der ute som gjør at vi kan drive forskningen fremover. Og selv om det er mange lovende resultater så langt, kan vi ikke si oss fornøyd før kreftvaksine blir en del av behandlingstilbudet til kreftpasienter, sier Bogen.
Det er det som er håpet. At alle kreftsyke som trenger det, skal få en spesialtilpasset vaksine som gjør at de blir friske. Men hvordan vil en kreftvaksine fungere, og hva skal egentlig til for å komme i mål med forskningen?
Angriper kreften
En kreftvaksine er ikke ment å fungere forebyggende som en influensavaksine, men skal være en del av behandlingen for personer som allerede har fått kreft. Målet er å trene opp immunforsvaret til å oppdage hvordan kreftcellene ser ut, slik at immunforsvaret kan gå til angrep på svulsten.
Et personlig engasjement
Bjarne Bogens kone Ida Dypvik hadde brystkreft med spredning.
Under Bogens forskningsopphold ved Stanford University på midten av 90-tallet fant legene ut at konas brystkreft hadde spredt seg til andre organer i kroppen. Ved slike metastaser finnes det ikke helbredende behandling, kun livsforlengende. Likevel ble Ida frisk.
– Hun fikk prøve en spesiell type eksperimentell behandling i USA med høydose cellegift og stamcelletransplantasjon, og er i dag kreftfri. Det har påvirket meg, og jeg har nok også personlige grunner til å finne bedre kreftbehandling, sier Bogen.
For noen år tilbake kom immunterapi som en ny og revolusjonerende behandlingsmetode. Det har hatt god effekt på mange, men ikke alle. Kreftvaksiner kan ses på som en mer avansert form for immunterapi hvor hensikten er å sparke i gang pasientens eget immunforsvar. Bogen og hans team jobber iherdig for at dette skal bli morgendagens kreftbehandling.
– Vårt håp er at alle skal kunne få en persontilpasset kreftvaksine. Dette vil resultere i færre bivirkninger og senskader hos den enkelte, sier forskeren.
Lovende resultater
I historisk perspektiv er det mange som har forsøkt å utvikle kreftvaksiner uten å lykkes i spesielt stor grad. Årsaken kan være at man ikke har laget de riktige vaksinene, mener Bogen. Nå ser det imidlertid lysere ut.
– Effektene er lovende så langt, blant annet når det gjelder føflekkreft og lungekreft, samt kreft i hode og hals. Det er viktig å presisere at undersøkelsene er gjort på relativt få pasienter med begrenset observasjonstid, men jeg er optimistisk og gleder meg til å se ytterligere resultater, sier Bogen.
De foreløpige studiene er gjort på kreftpasienter som er kommet langt i sykdomsforløpet. Hvis behandlingen settes inn tidligere, er det sannsynlig at den kan ha enda bedre virkning.
– Ja, det er det vi håper på. Om noen år kan vi ha gjort fremskritt som gjør behandling med kreftvaksiner til en realitet, avslutter Bogen.
– Et viktig steg inn i fremtiden
Kreftforeningen jobber iherdig for at kreftpasienter skal ha tilgang til nye behandlingsmetoder og persontilpasset medisin.
– Vårt mål er at kreftpasienter skal få den beste behandlingen som er tilgjengelig til enhver tid. Kreftvaksiner er et av de viktigste stegene vi kan ta inn i fremtiden, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.
Hun har stor tro på at kreftvaksiner kan bli en del av behandlingstilbudet i årene som kommer, men vi er ikke i mål riktig ennå.
– Det må mer forskning til. Kreftforeningen har allerede gitt midler til disse prosjektene, men det er viktig å fortsette å støtte denne utviklingen slik at pasienter og pårørende får et nytt håp. Alle små og store bidrag gjør at vi kan intensivere innsatsen og for å komme nærmere målet om en persontilpasset kreftvaksine, sier Stenstadvold Ross.
Gjensidig drahjelp i vaksinekappløpet
Forskning på kreftvaksiner har gitt oss koronavaksiner. Nå har pandemien satt utviklingen i høygir.
– Koronavaksinene fikk en pangstart takket være teknologi fra kreftvaksiner. Pandemien har vist oss hvilket potensial som er der, og hvor raskt utviklingen kan gå, sier Sigrid Bratlie når hun beskriver kappløpet for å finne vaksiner mot koronaviruset.
Bratlie er en av landets fremste på bioteknologi og er spesialrådgiver i Kreftforeningen. Hun mener at neste generasjons kreftvaksiner ikke er langt unna.
– Dessverre er det mer komplekst å finne en vaksine mot kreft enn korona, men pandemien er et godt eksempel på hva man kan få til når alle kluter settes til. Interessen for nye vaksineteknologier har utvilsomt økt under pandemien, noe som vi få positive ringvirkninger tilbake til utviklingen av kreftvaksiner. Med mer finansiering og flere forskere vil utviklingen av kreftvaksiner gå enda raskere fremover, spår hun.
↷
